Det er duket for kvelden før kvelden før kvelden.
Og for en kveld før en kveld før en kveld dette skal bli!
En dyp utrigning mellom to spraymalte skattekister av kartong. Kan man ønske seg mer?
Ja.
Og det er vel ikke akkurat noen hemmelighet at det jeg ønsker meg er dette:
Skal jeg si hva som hadde vært bra TV? Å filme at Labi ser seg selv på Paradise og kommenterer det som skjer.
Herrejesus så bra det hadde vært. Et eller annet sted i Sarpsborg så sitter det noen få heldige utvalgte som får oppleve det.
Heldige jævler.
«Those were the days» heter kveldens episode.
Så følger låten «Those were the days» av ABBA (clever!) i en montasje med The Classy Girls’ meritter på hotellet, som hovedsaklig har vært å skryte av og elske seg selv.
«Det har jo skjedd mye og ting har blitt sagt,» oppsummerer Ann-Marielle, før hun kommer med følgende løgn:
«Nå har jeg kommet til et punkt der jeg egentlig gir faen i alt».
Hehehe. Åneidu. Det gjør du ikke vettu.
«Det er ingen i juryen som har hjernen til å se begge sidene ved ting,» sier Aurora, mens hun desperat prøver å få øyekontakt og bekreftelse fra Ann Marielle.
Mission not accomplished.
Så er det tid for frokost! Dagens viktigste måltid! Jippiii 🙂
Dessverre er den veldig klein, for Aurora og Ann-Marielle vil ikke snakke med Lene-Angelica.
Men det betyr ikke at de andre ikke kan snakke sammen!
Nico: «Sender du juicen?»
Aurora: «HVA!?»
Nico: «Sender du juicen?»
Og vips, så fikk Nico juicen.
SKJØNNER DERE hvorfor KOMMUNIKASJON er VIKTIG?
«I just don’t have respect for people who don’t know what respect is,» sier Aurora.
Nå begynner jeg faktisk å hate foreldrene hennes littegrann for at de ga henne denne boka i bursdagsgave.
Fuck deg også, «dr. joe tichio», du blir ikke mindre pretensiøs av å skrive navnet ditt med små bokstaver vet du, din jævla quotedouche.
«Når de er sånn mot oss tror jeg ikke de har så mye respekt for seg selv heller,» resonnerer Ann-Marielle.
Gabriel kan dessverre ikke delta i denne konstruksjonen av et behagelig verdensbilde, for han har gått inn i tenkeboksen og/eller en mild depresjon etter Auroras respect-sitat.
«Ka e egentlig respekt? Har eg respekt? E kje egentlig respekt bare et meningsløst ord? Koffor ska eg bry meg om ka andre tenker? Eg e Gabriel. Eg e den eg e. Eg driter vel i “respekt”, ka faen e respekt uansett?» tenker Gabriel for seg selv.
«Eg ser ikkje på meg sjøl som bedre enn andre,» sier Mats. Og akkurat sånn som han har valgt å kle seg i dag, tror jeg nok det er riktig innstilling.
«Det gjør ikkje eg heller,» sier Lene-Angelica, og med klassisk jentesluhet lar hun det herske usikkerhet om hun sikter til seg selv eller at hun mener Mats ikke er bedre enn andre.
Gabriel, A-M og Aurora sitter på verandaen og ser på hvalene. Nei, det er ingen metafor.
«Man ser jo aldri kjønnsorganene,» poengterer den mest classy av de classy jentene.
«Testiklene, liksom!»
Så tar de seg et bad.
Jeg vil presisere at det IKKE ser irriterende ut å måtte holde fast senderen til mikrofonen mens man bader.
«Tenk så kult det er å starte sitt eiga politiske parti da,» sier Mats, som allerede har vist sin sofistikerte politikerstil ved å gå med replikaer av gullzebra-buksene Einar Gerhardsen hadde på seg da han holdt tales
«E kunne ønske at det ikkje ble fødd flere på den planeten her,» forklarer han. You got my vote, sir.
Så står det en aldeles nydelig kiste på frokostbordet som er kjent for den gode stemningen.
Deltakerne får et skriv med info om at skal legge bildet av den gutten i juryen som er mest verdig en finaleplass i skattekisten.
«Bildene kommer, og e ser jo bare Christer og tenke: Kødder du, liksom? Woooow!» sier Lene-Angelica. Wooow.
Hun jobber knallhardt med å overbevise de andre til å stemme inn kjæresten sin.
«E har så mye respekt for den gutten der og alt han har gjort!» sier helt objektive Lene-Angullkornica.
Og med alt han har gjort sikter hun trolig til dette:
Eller dette:
Joda, det er vanskelig å ikke få respekt for den gutten der og alt han har gjort.
Aurora er derimot ikke like lett å overtale.
«Kan du komme med noe nytt som gjør at jeg kanskje bøyer meg for støvet,» sier Aurora.
Etter å ha gjentatt at Christer er en «verdig vinner» omtrent syv tusen ganger lar A-M og Aurora seg overtale, og dermed ender bildet av den blonde, tynne skatergutten i sølvkista.
PASS DEG SÅ DU IKKE KLEMMER FINGRENE AURORA åååh, det var nesten, men det gikk heldigvis fint, nærepåass.
Så skal jurymafiaen gjøre sin plikt.
En koffert inneholder brev og cigarer. En utålmodig hånd kommer inn i bildetrammen og griper en av feitingene.
Hvem tror du den hånda tilhørte?
Selvfølgelig KONGEN SJØL, som umiddelbart fyrer opp, rå som han er.
De skal bestemme hvem av gutta inne på hotellet som IKKE fortjener en plass i finalen.
På innsiden får de brev med beskjed om å pakke koffertene. Og om å fortsette å ha FETE tatoveringer på brøstet.
Jurymøtet fortsetter med god stemning. Den gjengen her hadde vel ikke akkurat vært FEIL å tilbringe en uke i Hemsedal med?
Labi kommer med en nydelig tale – proppfull av grammatiske blundere og deilige talefeil – om hvem han ikke ønsker å se i en finale, og tar en EPISK kunstpause med å patte på sigaren rett før han avslører navnet:
Stemmen hans går til Gabriel.
Resten av gjengen er i sjokk.
Når det er sol og 25 grader ute er det flott vi kan kjøle oss ned med litt kald og uengasjerende TV-underholdning 🙂 Men seriøst, det er faktisk et stort (demokratisk) problem at deltakerne ikke engang orker å LATE som de har har et miligram av entusiasme.
Hva hadde jeg ikke gitt for å få Joe Pesci inn her og lært disse unfunny clownsa ett og annet om amusement.
«Gabriel er vel den som har hatt det lettest der inne,» oppsummerer Arman, før han legger kortene på bordet og avslører hva som EGENTLIG er årsaken bak stemmen:
«Og han er vel den som irriterer meg mest også, så han fortjener ishje å vinne.»
Det viser seg at mafiaen er samstemte. Alle ønsker Gæbbis ut.
«Han er jo personlig en snill fyr, men jeg føler på en måte han henger etter på en del ting,» sier Christer, som er kledd så trendy og med så mange gadgets at selv Johnny Depp ville sagt «wooooo» på den hasjkleine måten Christer gjør.
Så kommer kanskje det mest forstyrrende jeg har sett på en TV-skjerm siden den gangen Tande-P spontanblødde neseblod over det blonde håret til Lille-Martin.
Gabriel står nemlig alene på terassen og synger Postgirobyggets «En solskinnsdag» – fritt etter hukommelsen.
Slik gikk det: (mine anmerkninger i parantes)
Jeg sitter her på Venus (artig vri på orginalteksten!)
og ser utover havet
en kjolskinnsdag jiii… (mister tråden!)
uti havet hopprer hvalen (interessant perspektiv!)
full av glede og plasker
ja, denne dagen tror jeg blir fin (fin rytme her!)
sammen med ho Aurora (mister rytmen!)
når jeg elskad å bade (svensk-norsk!)
for nå er snart Paradise over for i denne gang (alt for lang setning!)
og Gud det skal bli morsomt å se (helt enig!)
hvem som vinner di di di (avslutter elegant uten et eneste rim!)
Bra, Gabriel. Arne Hurlén ville vært stolt. Til dere som måtte google det navnet nå:
Dere aner ikke hvor heldige dere er.
NB: For de som ble bekymret for helsen til Tande-P etter neseblodhistorien, kan jeg beroligere dere med at han loller videre i beste velgående.
Artikkelen er riktignok snart 8 år gammel, men gir en pekepinn på «Stå på»-vilja Tændis tok med seg videre fra årene som lørdagskonge.
Lille-Martin gjør det også bra.
Han kan du lese mer om her: http://www.kjendis.no/2008/07/
Nei nei nei nei nei.
Ja ja ja ja ja ja!
Finaleukas andre jurymøte er i gang, og tenk så fuckings deilig det må være for Nico, som jeg anslår er 1,75 høy, å være et hode høyere enn TO andre menn samtidig.
På den andre siden må det også være fuckings deilig for Mats at han runder hele fashionindustrien med den absurd schtøggkule t-skjorta si.
Så forklarer Triana kveldens twist:
Hun snur et timeglass, og den av gutta som går over streken får åpne kisten. Er bildet av den deltakeren er det ham som bestemmer hvem som skal ut. Er det ikke, må den personen ut.
Ser dere problemet med den twisten? Det er en ræva konstruert twist, som fucker My Man Mats i ræva.
Vi (og produksjonen) vet at Gabriels bilde er i kista, og at Nico føler seg sikker nok til å stå stille.
Det betyr at hvis noen går frem blir det Mats eller Gabriel. Og hvis Mats går frem ryker han. Hvis Gabriel går frem reddern han seg selv – og da ryker sannsynligvis også Mats.
HOW FUCKED UP IS THIS!?
Men det kan hende jeg har tenkt helt feil, og strengt tatt hadde jeg hatt mulighet til å se hvordan dette gikk før jeg skrev dette, men la gå.
Tiden renner ut uten at noen gjør noe som helst, og jeg brukte altså 10 minutter på et resonnement helt unødvendig. GREAT.
Tine får gleden av å avsløre at det er Gabriel som burde gått over streken.
Det takler Gabriel med sitt klassiske «Næææh, så hyggelig at dere ikke ser på meg som en verdig vinner og at jeg ryker rett før finalen, dette var skikkelig artig, deeeeere altså, nei og nei, dette hadde jeg ikke trodd!»-smil.
Så blir det faktisk en list trist pause, som ender med at Gabriel – av en eller annen grunn på østlandsdialekt – sier:
«Han var brun, ass».
:———(
Så ber Triana Gabriel forklare de andre at en av gutta der nå skal sjekke inn.
Labi er helt avslappet til den informasjonen.
Så skal Gabriel skinne litt.
«Hold jur brett,» oppfordrer Gabriel, før han snur bildet i en så rask bevegelse at det rister i Vi Menn-klokka.
Det er altså Christer – ikke Labi – som skal inn på hotellet igjen.
Labi er helt avslappet til den informasjonen.
Christer går rett bort til Nico, der de deler en lang og flott manneklem.
SE PÅ MATS I BAKGRUNNEN!
Herregud, så søt han er.
Tenk så mange følelser som farer gjennom den 160 cm lave kroppen der på det tidspunktet:
Herregud, no glede e me til å få en klem! Men tenk om e IKKJE fe en klem? Ska e ta insjativ til klemmen sjøl? Kor hardt ska e klemme? Ska e si no? «Tjena bro, jækla hyggeli’ å få deg tilbaks igjen, my dog»? Kjem det til å se dumt ut fordi Christer e så høy? Åååååh e glede me så sykt!
Så får Gabriel en siste oppgave: En gullbillett. Til konserten med Postgirobygget i Tønsberg sommeren 2018. OG EN PLASS I FINALEN!
Slik reagerer Arman på informasjonen som på ingen som helst måte påvirker ham.
Etter å ha «kødda» litt med hvem han skal gi billetten til (morsomt!) ender den seff opp hos giganten Nico.
Jaja. Det var vel «fortjent».
Så kan Christer løpe inn til kjæresten sin og kline, mens Mats står usikker bak ham og ikke vet hva han skal gjøre mens han blir ignorert av en sigarettrøykende Aurora.
Så gråter Aurora og A-M noen tårer for Gabriel. Verdig.
Og slik ender altså kvelden før kvelden før kvelden.
I mine nydelige blå øyne er det en aldri så liten skandale at Labi ikke kom inn igjen.
«Justice went that way!»
Ingen solskinnsdag, og truthBtold har dette vært en skuffende sesong på ganske mange måter. Når DET er sagt kan mye reddes hvis Mats drar det i land, jeg lever fremdeles i håpet om at han slipper kula med sitt gliset sitt (c). Det kunne faktisk reddet sesongen.
Takk for i år, Pærra!
