I dag skal altså et tredje par settes sammen, det eneste snev av glede jeg fortsatt har. I tillegg til at Tina sannsynligvis går glipp av finalefesten, fordi hun har oprert inn to halvkilos silliser i brøstene sine.

En jury bestående av de siste utslagne deltagerne har kommet tilbake for å dømme levende og døde.

En del klassiske utsagn fra Bygdegutten, Amir the backstepper og RævMats høres over eteren mens fuglene flyr forbi hotellet. Akkurat passe pompøst. «Mari kan bare putte i huet sitt i en bøtte og drukne.»

En påminnelse vi trengte, om hvor lite sitatets opphavskvinne fortjener å vinne egenkapitalen hun trenger til å kjøpe seg en leilighet. Eller skjønnhetsoperasjoner, som tydeligvis er førstepri.

Louis er stressa og går frem og tilbake foran sengen så det begynner å forme seg et avlangt hull i gulvet.

Sander lager en grimase ved frokostbordet.

Tina syns det er litt artig.

Virker som det ikke går helt opp for henne hvor morsom en person faktisk kan være.

Brev. «Det siste paret skal nå settes sammen bestående av jurymedlemmene, så juryen må gå.» Boom. Lyn fra klar himmel. Håpet utvides og Mari sitt hode titter ut av den revnende tunnelen. Jeg kjenner lykke.

Charlotta syns overraskende nok at hun fortjener å vinne. Jøsses, KriRe syns også at han fortjener å vinne. Dette blir vanskelig. «Æ e en typisk Paradise-vinner og vinner æ blir æ presidenten av Paradise.»

Firerbanden sitter alene igjen ved frokostbordet for å diskutere. Louis foreslår Birger. Glenn «sier i enig i det, fordi han ikke har vært så opptatt av taktikk.»

«Men er det spillet?» Kontrer alle bitchers mor. «For atte KriRe har gjort jæ.ve.lig mye sykt for å overleve.» Kannibalisme er en syk ting å gjøre for å overleve. Er det verdig?

Sander sitter og tenker. Foreslår til slutt Isabell. «Det er utelukka», smeller det fra Tina. Jeg skulle litt ønske jeg kunne holde på sånn på jobb.

«Det er ikke bra med bare spillere», sier Glenn. Som er helt sant. Vi må huske at alle tidligere vinnere har vært anti-taktikere på hotellet.

«Greit, da blir det KriRe og Isabell.» Hvorfor er det slik at folk går med på minimum 60 prosent av Tinas dritt og etterpå føler at hun fortjente det?

Det er klippet sammen en slags valgkampsending. Det er ganske artig.

Ganske mye fiffig tekst som ruller over skjermen.

Hvorfor er det ingen ved frokostbordet som sier at KriRe har fått åtte sjanser over to år, han fortjener virkelig ikke flere?

Tid for seremoni.

Louis forteller at «jenta vi har valgt var omdiskutert, men ble Isabell.»

«Louis er fake tvers gjennom», sier Charlotta. Hun vokser saktere på meg enn fortennene hennes gjør. Hun må skjerpe seg, ass.

«Den verdige gutten kunne vært flere, men det ble nå Birger.» Er det kødd? Åh, nå blir jeg glad! Glad, glad, glad!

Jeg gratulerer dem av hele mitt hjerte. KriRe er forbanna og jeg blir fylt av ekte glede. «Æ e alt for sterk en speller.» Som å høre en servitør begrunne manglende tips med at restaurantgjestene føler seg truet av henne.

«Vi var vel ikke så veldig enige hele veien akkurat.» Tina presser fram noe som ligner et sarkastisk smil, får det ikke helt til.

Triana ber gjengen tenke over hvorfor nettopp de er verdige vinnere. De går tilbake til loungen og er glade. Virker ikke som de tenker så mye på det Triana ba dem tenke på.

Isabell er så forbanna spot on som vanlig. «Jeg tror de valgte taktisk fordi vi var i samme allianse og får nok ikke like mange stemmer.»

«Jeg er ganske imot Isabell fordi jeg føler atte hun har flyti gjennom spillet.» Tina stråler som en iskal og hatefull sol.

Sander demonstrerer «daggering», en jamaicansk puledans.

Et brev inviterer til gallamiddag. Det blir en stusselig en, gjengen sitter på separate bord. Louis babler i ett sett. Glenn er lei av henne. Jeg er også ganske lei av henne.

Tina har tegnet på seg politikerlooken. Lurer på hva hun stemmer, kødda.

Birger og Isabell koser seg.

Tina og Sander har en forferdelig samtale. «Nydelig mat.» «Har du smakt på salaten?» «Ja. Veldig frisk.» Så trått går det faktisk.

Glenn vurderer å «putte pølsa i munnen hennar for å stoppe kjeften hennar.» 

Birger og Isabell lover hverandre troskap, det samme gjør Sander og Tina. Men de siste lyver, begge to.

Et brev ber dem nyte en siste fest. De nyter fest.

Louis later som om hun er mann. Tina «syns det er hilarious.»

Eller så bare mimrer hun tilbake til da Sander lagde en grimase tidligere på dagen. Hvis selvrettferdigheten hennes tillater henne å huske så langt tilbake.

Transen sutter på Sanders finger og Sander bare «hadde det der vøri kuken hadde e kommi på ti sekkunder.»

Hun sutter på Birgers blonde pølsefinger også.

De danser videre.

«Pul me mens du sjunge julesanger.» Sander sjarmerer fra liggende posisjon. «Jeg har lagt verdigheten min på hylla», informerer Isabell. Hvor er Tinas i så fall? De er nesten i gang når Birger kommer og forstyrrer.

«Hu ska ikke vær sliten i morra, hu ska søv.»

«Herregud, jeg har vært med på den sykeste sesongen noen gang.» Tina beskriver sin egen opplevelse, men for meg passer det til opplevelsen jeg har hatt av å bli kjent med henne.

Finnes hun på ordentlig?