Jeg har ristet i hele dag. Det har fortsatt ikke gått opp for meg. Snakk om å lure lurendreieren, som de sier på andre språk. Tina er altså sikret å få streke opp bryna sine før finalen på torsdag. Lurer på om det gjør henne mindre forbanna.

«Men hun har ingen partner og det vil gå hardt ut over de to andre jentene.» Triana lusker rundt i noe buskas. «Tina får ta med seg en gutt til finalen i dag og juryen kommer på fest.» Trianas lemmer skytes ut til siden i en voldsom fart.

Neida, fortsatt like forbanna. «Det var akkurat dette som ikke skulle skje, at jeg står i en finale og føler meg dritt.» Noe i stemmen hennes tilsier at det ikke er hennes skyld.

Frokost på senga.

Tina «fikk bare i meg en bacon, fire melonbiter. Det er det, egentlig.» Uffameg. De sitter i noe som virker som en evig morrasigg i en pinlig stillhet, de tre jentene.

Brev. «Tina trenger en partner, Louis og Isabell, pakk kofferten.»

«Æ e rett og slett buttfucked no.» Hvem skal ta seg av penetreringen denne gangen?

Sander er bekymret for om t-skjorten han klipper får for dyp utrigning. Det er litt som om Mangne skulle bekymre seg for om han blunket og gliste nok.

Tid for seremoni.

«Jeg føler meg litt sånn tung. Jeg angrer veldig, for jeg skulle ønske atte KriRe og jeg sto i finalen sammen.»

«Glenn og Sander kan sikre dere ved å stå med Tina, men ofrer dermed partnerene deres. Dere skal få diskutere dere frem til hvem som gjør det. Louis eller Isabell må sjekke ut i dag.» Triana er nådeløs.

«Det har jo kommet frem at du kunne tenke deg det, det er utenkelig for meg å bytte partner.» Glenn hamrer løs på den selvutnevnte stabeisen Sander, som for bare en uke siden ga tapt for Tinas intelligente retorikk.

Nok en gang føkker Sander det opp. Hadde han bare brukt litt mindre tid på å skjære utrigninger og stirre tilfreds ut i luften. Hans eneste argument er at han «vil stå med Isabell fordi hu e partneren min.»

Tina må velge, for de to klarer ikke bli enige. Hun stiller seg ved siden av Sander uten å si et ord. Ikke et unnskyldende blikk til Isabell. Faen.

Det er trist for Sander også, da, for «det er jævla bittersweet, for e får itte tatt finaleplassen skikkelig inn over meg. Skikkelig bittersweet» Lært seg et engelsk uttrykk, stakkaren. Usympatiske kødd.

«Du fikk kicka meg ut til slutt, Tina.» Tina ser fornøyd tilbake. Det er forferdelig. Dette føles så urettferdig for meg, jeg kan ikke tenke meg hva Isabell føler. Hun ønsker alle lykke til. Perfekt avskjed. Bortsett fra at det er så utrolig langt fra perfekt at hun nå må reise.

Hvem skal men heie på nå? Glenn?

Tina våger å si «jeg er veldig glad i deg, Isabell.» Lite.

Et kosedyr legges igjen på en seng og jeg blir ikke provosert. Det som derimot provoserer meg grenseløst er Tinas seiersdans etter å ha filt snillelaget ned til de ikke så snille stumpene ved navn Sander. Ballefrans, ass.

Gjengen på fire går i loungen. Tina ønsker de andre velkommen i finalen, som en fornøyd og alt for sporty mor som ønsker barna sine velkommen etter til fjelltoppen etter at hun selv har spist opp all sjokoladen.

De skåler for Isabell. «Hun er en så blid og positiv jente.» Tina setter øynene i Louis som om hun skulle til å si henne imot og som om hun er den eneste som har rett til å skryte av Isabells humør. Jesus. Er det lov å håpe at den halvkiloen pupp gir henne litt ryggvondt?

Dette er det verste som kunne skje. Hun peker på de andre at «sånn er det, du må ofre de du er glad i. Det var deffor jeg ikke ville få følelser for noen her inne.» Hvordan våger hun?

Sander lurer på om forlovelsen er ekte. «Vi er forlova, ja..?» Ikke nå lenger, any ways.

«Pengene er veldig viktig for meg. Derfor syns jeg ikke atte folk skal slippe kula.» Nå syns jeg virkelig hun fortjener det. Not.

Det nye jævlige paret tar hverandre høytidelig i hånda. Venstre hånd, hvis jeg ikke blir lurt av et speil.

De sitter i loungen og chiller. Lauretta kommer plutselig løpende ned til dem og forteller at hun kan få en plass mot en av deres. Tviler.

Tina bare

Hele gjengen kommer etter. Remi, Charlotta, Birger, Pia, KriRe, Mangne, Patrick. Alle Tina er glad i, påstår hun. Det kan ikke være mange flere.

Birger og Pia kliner mens Birger lirer av seg klassiske slibrigheter. Guri som jeg savner dem.

Brev. «Tina og Sander skal sammen med Glenn og Louis sette sammen et tredje par som de mener er verdige. Avgjørelsen tas i morgen.»

Surprise. Tina mener at «KriRe og Charlotta er virkelig verdige vinnere.»

Glenn og Louis sitter og prater når Tinas trommestikkebein bestemt piler seg bort til dem. «Hva skjer? Ikke sitt her alene.» Nei, det er det jo hun som bestemmer.

Charlotta påstår at hun vil dele spenna med Tina. KriRe henger over henne og beordrer det samme. «Alle vil at jeg skal sleppe bobla, jeg har det så skjipt.»

Glenn konfronterer Mangne med at han spilte på følelsene hans. «Jeg har virkelig ikke gjort det med vilje.» Jeg har ikke kapasitet til å irritere meg over Mangne akkurat nå, selv om det er veldig fristende, med den forbanna gelésveisen og det indignerte trynet hans.

Sander og Isabell puler. Birger og Pia puler. Remi og Charlotta puler.

Et tredje par kan gi meg ro i sjelen over sommeren, så et lite lys i enden av Louis er å skimte.

Hadde enda bare Mari vært der. RIP.