Kjære søte, nydelige, deilige, trofaste lesere. Vi går nå inn i den siste uken og jeg er mer mentalt sliten enn jeg noensinne har vært. Bortsett fra i fjor, da var jeg også jæskla sliten. Men herregud, hva er dette, en forbanna slitenhetskonkurranse?

Jeg har hørt at kveldens episode er wait for it.. skikkelig bra, så jeg gleder meg mega til å se den.

Hva har dere gjort i helgen? Og hva skal dere gjøre fremover?

«Spillet er langt i fra over», sier Triana mens hun spankulerer bortover. «Hvem tar sjansen på å bytte bort partneren sin mot en plass i finalen? Nøkkelen sikrer en finaleplass, men prisen er høy.»

Hun sender de lange armene sine mot himmelen.

Naturbilder. Emosjonelle tilbakeblikk. Følelsesladet dubstep (Ja, det finnes). Vi har tydeligvis kommet frem til finaleuken.

Tre par står igjen. Isabell og Sander, Tina og KriRe, Louis og Glenn.

Sander beskriver det som «det går nesten ikke an å beskrives» å ha kommet så langt.

«Æ står så stært nu, æ ska vinn», uttaler KriRe mellom morrasiggdragene.

En dag kommer han til å bli en skikkelig seig kolspasient.

Louis og Glenn ankommer frokostbordet rett etter at de andre har bekreftet at Glenn skal ut. Den godtroende homsen aner selvfølgelig fred og ingen fare.

Brev. «Som lønn for strevet er det duket for romantiske dater for alle parene.» Det viser seg raskt at datene har ganske lave budsjetter.

Parene har hvert sitt bord på hotellet. De har kostet på seg en duk, da. Kanskje de er skåret ut fra de lange draperiene som henger og slenger fra taket.

Parene sitter bare og snakker taktikk. Glenn «ser ingen grunn til ikke å stole på Louis.» Ikke jeg heller, bortsett fra at hun har baksnakket og backsteppet hver eneste av vennene sine på hotellet midt i ryggen.

Ja, i tillegg til å bedrive kjønnssvindel på en daglig basis.

Sander viser nok en gang sin sympatiske side ved å sammenligne KriRe og Tina med Tangerudbakken. Mens han sitter med briller på nesa som jeg ville vært provosert av i 2003.

Husk at det var en periode hvor jeg syns vest med langhåret pelsinnside ikke var så aller verst.

Isabell syns «sesongen tar helt kaka, hvordan kan alle være så forelska i alle?»

Indeed, hvordan følelsene har blomstret blant det ellers karrige følelseslandskapet gjengen virker å inneha er et mysterium. Det er fristende å begynne med metaforer som løvetann gjennom asfalt, men jeg skal spare meg. Og ikke minst dere.

Tre av dem tar seg tid til å stoppe opp og lukte på blomstene. Ops, Sander tråkket på mauren som bar på blomsten. Isabell syns han er slem, av helt feil årsaker. «Dumme Sander.»

Så danser de.

Et brev avbryter KriRe og Tinas tørrpuleshow. Et show jeg foretrekker foran Birgers any day. Brev. «Seks skal bli til fem i finalens første utfordring, en nøkkelseremoni.»

«Å fy faen», sier Tina. Hva kan hun være sint på nå?

«Æ e utrule shpent i kveld, det e på tide å spell spellet.» KriRe sitt sjarmerende smil trenger gjennom skjermen.

«Nøkkelen har en dyr pris», sier Triana for tredje gang i dag. «Hvem tar sjansen på å bytte bort partneren sin mot en plass i finalen.» Bare andre gang hun sier det.

«Hei», sier Triana. «Hei», sier gjengen tilbake.

«Hva er viktigst av å vinne spillet eller kjærligheten, KriRe

«Hvis æ e skjerpa klare æ bægge to.» Tina ser utrolig stolt ut av sin fremtidige tidligere forlovede.

«Førstemann som tråkker over streken etter at jeg snur timeglasset er sikret, men må ofre partneren sin.»

«I stole kun på i sjøl.» «Jeg er villig til å ofre alt, men vil jo ikke ofre partneren min.» Tankene flyr gjennom hodene til deltagerne. Eller, det vet jeg ingen ting om, jeg hører bare noen lydklipp fra intervjuer. Triana snur glasset.

Hva i helvete?

Tina og KriRe setter begge fram foten. Er det sant? Skjedde dette akkurat?

Det nyforlovede paret stirrer begge stivt ut i luften i noen øyeblikk mens det demrer for dem hva de har gjort. Samvittighetsløse, døde blikk. Umulig å vite om de skjønner hvordan dette ser ut for omverden. Sannsynligvis ikke.

For det ser nemlig veldig ut som om et nyforlovet par nettopp kastet hverandre i ilden for muligheten til å vinne to tredjedeler av en gjennomsnittlig årlønn. De som har tenkt til å tilbrange kanskje 60 årslønner sammen. 

«Jeg.-følte.atte.KriRe.kom.til.å.gjøre.det.» Eplekjekk som vanlig.

Hva med KriRe? «Æ så ho gjorde det, så æ gjorde det. Hadde ikke tænkt å gjør det.»

«Så du er villig til å ofre KriRe?» «Tydeligvis.» Det finnes ikke et tegn på anger i ansiktet hennes. Kanskje hun ikke har skjønt det ennå. Jeg håper litt det.

«Nervøsiteten min tok over hele dritten. Hva som skjedde etter dette trenger du ikke spørre meg om.» Skorter ikke på forsvarsposisjon, da. Hun er god på det.

«En av dere var raskere enn den andre. Den som er sikret plass er Tina.» Hun sperrer opp øynene mens forloveden begynner å banne. Det minner veldig om Miguels sjokkexit i fjor.

Ja, bortsett fra at Vida ikke var forlovet med ham, da.

«Æ e klar å gå herifra. Æ e pist.»

Har Tina noen tanker? «Hakke no svar. Jeg var sjapt ute fordi jeg trodde han var på vei.» De begynner å småkjekle om hvorvidt han sto langt fremme eller ei.

Men det fører jo ingen steder, bortsett fra at KriRe, Legenden, Spellernes Speller er ute av spellet han elsker så høyt. På grunn av dama han hadde tenkt til å spelle alle spellets gode og onde dager med. Er det synd på ham? Jeg vet ikke.

«Du får ha løkke tel i finalen.» Forakten ligger dypt ned i halsen hans.

«Jeg har ingen ting å si til han.»

«Æ trudde æ sku klare det. Æ hadde aldri sluppe kula.»

Tina rister på hodet. Hun har fortsatt ingen ting å si til ham.

Før han kysser henne rekker hun å si unnskyld med barnestemme mens hun titter opp på den lille forloveden sin med store uskyldige øyne. Ikke så forbanna sjarmerende som jeg tror det er tenkt fra hennes side.

Han tegner på speilet. Legger ett eller annet obskurt smykke på sengen.

Vi tar en titt på hans utallige utsjekkingser.

Gjengen skåler.

De sitter i loungen og prater ut. Sander prøver å forstå at noen som var så trygge på hverandre kunne gjøre noe sånt.

«Det er som oftest de som er mest trygge på hverandre og mest glad i hverandre som gjør sånne ting, vet du.» Nei, det vet jeg virkelig ikke.

Gjengen sier natta og Sander tar Tina på rassen mens de klemmer.

Jeg klarer ikke å skrive noe fornuftig om det vi akkurat har sett. Jeg er i sjokk. Det er for sykt. Gleder meg til å lese deres tanker. Jeg er tom for ord.