• Her kan du lese samtlige av Jazzgeirs oppdateringer fra årets Paradise-sesong

Helgen har som vanlig vært ett høydepunkt etterfulgt av et annet. På fredag var det Ivars Kro på Grønland som lokket meg til seg, lørdag var det en rar fest på et sted som heter Stratos. Der en gratisavis kalt Natt og Dag hadde fest. Der var det ikke én samtale som handlet om «Paradise Hotel». Jækla tapere. Hehe, neida (hehe, neida, jeg skriver aldri hehe, neida, bortsett fra sist torsdag, da jeg regnet med at de fleste skjønte at jeg var ironisk).

Hehe, neida.

Episoden starter med klipp av dyr fra området rundt hotellet. Og The Tokens‘ klassiker «The Lion Sleeps Tonight» med innklipp av Are og Iselin som ligger med hverandre accelerando. Etter Ares crescendo oppstår en liten tacet, før Iselin bryter stillheten: «Er du serriøøst ferdig ajllerede»? (legg merke til at hun ikke kan si L).

Så forteller hun ham en historie om at hun var sulten, så spiste hun brød, som hun egentlig ikke liker, men så ble det så sykt digg for hun var så sulten. De bekymrer seg over hva foreldrene deres kommer til å si når de ser dem sexe hverandre.

Nina leser brev ved frokostbordet: «Alle har en kreativ side, og i dag skal deltagerne bli satt på prøve». Iselin: «Jeg syns kunst er skikkelig vanskelig fordi jeg er mer fysisk og kan ikke uttrykke følelsene mine på papir». Jentene får utdelt pensler.

Jusstudenten Nina forteller at hun bruker hodet sitt mer på hotellet enn hjemme. Det lover jo ikke så godt for karrieren, siden jus går for å være noe over middels vanskelig. Kan noen oppklare om hun går på et ettårig kurs eller om hun faktisk holder på å gjennomføre et jusstudie på ordentlig? Vet ikke om jeg kan leve med at en «Paradise Hotel»-deltager kommer til å gjennomføre noe jeg aldri ville klart.

Ryktene går om at en av jentene prøvde å få immuniteten av Stian på torsdag, men at Stian droppet henne. Det er vel helt tydelig at det er Dennis som prøver å få fart på jungeltelegrafen.

Dennis: «Alt eg har gjetta på hittil har skjedd, og i dag gjette eg at det kommer inn en spinndeilig gutt som dere skal male og kommer til å bli forelska i». Han har kledd seg slik som en jente som danser på høyt nivå alltid kler seg når hun ikke danser – t-skjorte med stor hals som skulderen stikker opp av. Kanskje han bare har lyst til å vise frem tatoveringen sin. Det må da værra lov, det.

Hehe, neida.

En bh-løs Triana kommer gående mot gjengen, som står rundt et objekt med et laken over. Andreas får «pækkern», og jeg vet ikke hva det betyr. Kanskje det samme som vi i Asker kalte «dundern» en gang på tidlig nittitall. Jeg tror det er dit han vil: Paranoia. Kledet blir dratt av og avslører noe Camilla forteller at hun aldri kunne gjettet at hun skulle male. En gutt i posituren til «Tenkeren» av Rodin. Med en liten truse. Jeg kunne aldri gjettet at Camilla skulle male noe som helst, noen gang, så overraskelsesstillingen mellom Camilla og meg er så langt på 1-1.

Jentene får 15 minutter på seg til å male ham.

Den nye gutten høres ut som kommer fra Indre eller Ytre ett eller annet. Han har en liten bart og en patch under leppa. Han er oppvokst på gård og er ikke redd for å «få skitt under negla». Triana roper «Nå er tiden inne.. eller ute». Iselin: «Herregud, han nye høres ut som han kommer fra landet, der de bruker brønn for å få vann og sånn».

Dette fra en jente som ligger med en gutt med kanskje Norges verste dialekt, som også lesper. Så er komikeren Andreas tilbake og kjører parodishow: «Je heter Tommy og kommer fra Toten og kjører traktor og spelle fotball og… kjøre traktor hehehe». Andreas er det verste mennesket i hele verden. «Skyt meg i hue og kall meg en krakk», sier Andreas og bekrefter nok en gang min konklusjon om ham som menneske.

Brev på solorommet til Tommy. Allerede i morgen skal Tommy splitte et av parene. Han skal velge seg et av maleriene av seg selv. Maleren bak bildet han velger, blir partneren hans. Han velger ett bilde og håper det er Alina sitt. Han håper ikke at det blir Iselin. Jeg skjønner godt at han ikke vil ha Iselin, jeg ville skjønt det enda bedre om han helst ikke ville ha Alina heller. Han går med hårbånd.

Så fester gjengen. Alina syns guttene stresser fælt, og er glad jentene har så godt samhold som de har. Hun sier dette på sin sedvanlige trøtte, kåte og nordnorske måte.

Dennis og Kristin tar Andreas til side og ber ham velge Camilla som partner. For å få ut Alina. Andreas blir så forvirret av dette at han går og forteller det til de andre. Stian svarer at det ikke er noen grunn til å velge vekk Alina, for det var Iselin som var ute etter fredningen. Da går Andreas videre og forteller dette til Are. Nå lager jo Andreas et helvete der inne, og virker ikke som han rekker å tenke seg om før han løper videre for å gråte hos nestemann.

Dennis snakker til Camilla: «Eg har blitt kåret til Årets Spelar fire år på rad, det sier sitt. Don’t hate the player, hate the fucking game». Hva slags samfunn har han egentlig levd i, som har kåret ham til dette fire ganger?

Så bruner det helt for Andreas, han går og banner som en type gutt som krangler åpenlyst med dama på fest. Så går han og gråter på sengen. På veien kaster han et håndkle i veggen på en dramatisk måte.

Alle krangler, men ingen vet hvorfor, eller om hva. Inkludert Alina som går rundt og lurer på «hvem den jævla hæstkuken er, som går rundt og allierer seg mot mæ». Herregud, hvorfor er noen så sykt flinke til å oppfylle sin egen klisjé? Andreas sitter altså og gråter og blir trøstet, sladrer til Alina, som igjen går og klikker på alle.

Alina går bort til Kristin og lurer på hvorfor. Kristin innrømmer at det hele kunne vært unngått hvis hun bare hadde holdt kjeft. Det kunne også vært unngått hvis Andreas ikke hadde fått helt panikk med en gang det var noe han ikke forstod, og løp rundt for å få sympatikos av alle han traff på veien. Snøballen ruller bort til Nina, som spør om Fredrik driver og finner på ting sammen med Camilla.

Fredrik gjør helt riktig i å ikke skjønne noen ting. Kanskje han er lur nok til å ikke gjøre noe med det han ikke forstår.

Nina: «Fredrik, du må ikke gjøre noe dumt, da skjer det noe dumt med deg, og det ville vært dumt».

Dagens episode har vært en lærerik en. Vi burde ikke løpe rundt og gråte til alt og alle som gidder å låne oss et øre, bare fordi det er noe vi ikke forstår. Det kan skape problemer både for oss selv og de rundt oss. Hvis Andreas var et dyr i en av Æsops fabler ville han vært Skravlehøna som var så glad i kos og sympati at han aldri greide å holde kjeft om en dritt, og løp rundt og trodde han var morsom mens alle lo av ham og ikke med ham.

Og alle levde lykkelig i alle sine paradisedager…

Hehe, neida.