«I natt synes jeg det var ganske koselig å våkne til barnegråt», sier enten:
a) Mørkets Hersker og Fortærer av Lys og Godhet, Fyrst Soth av Grorzundor,
eller
b) barnehagetante Nikolina,
mens hun sitter og duller med plastdukken i de barnevennlige omgivelsene på Paradise Hotel.
«Jeg hadde glemt at jeg hadde unge, liksom».
Ah, hvis jeg hadde fått en dollar for hver gang jeg har hørt muttern si det til ymse øvrighetspersoner gjennom oppveksten hadde jeg ikke trengt å recappe matleie realityserier for å finansiere livsnødvendig terapi.
«Kan noen få den ungen te å holde kjeft, seriøst?», mumler Sjeanett i halvsøvne. Shit, hva er dette for noe, gjenskap-Fiselins-barndomsår-uke?
Neida, jeg har hatt en trygg oppvekst sammen med mine artsfrender i Sør-Atlanteren, bortsett fra den gangen jeg nesten ble spist av en kaskelott.
Triana kombinerer programlederinnsalg med uttøying. Multitasking FTW.
I dag skal det bli skilsmisse, forteller hun, og den superjoviale musikken forteller oss at skilsmisse er gøy. GØY!
Jeg er i det kreative hjørnet i dag. Se hva jeg kan:
Ganske lekent, om jeg får si det selv.
Axel forteller at natten har gått fint, siden han ikke har barn. Når han ser så totalt herja ut etter en stille og rolig natt lurer jeg på hvordan han ser ut etter en wroaff night.
Og creds til den som har barbert av ham øyenbrynene, forresten. Min humor.
Er det forresten etablert noen regler for barnepasskonkurransen? Er det noe jeg ikke har fått med meg? Hvem vinner? Hvordan måler man hvem som er best foreldre? Er det bare synsing, eller er babyen en slags Tamagotchi som dævver om den mishandles for mye?
Hvor stress skal jeg synes det er at Mats helte sprit i trynet på lille Leon, eller smurte ham inn med cupcake? FORTELL MEG HVA SOM STÅR PÅ SPILL, PRODUCER!
Axl får brev og får beskjed at han skal splitte et par. Så lager han et køddete køddeuttrykk med køddetrynet sitt. Men bare på kødd.
Apropos kødd. Er det kødd, Axl? Er du så infernalsk føkkings døll? Har sendeskjemaet blitt forskjøvet en uke sånn at denne episoden egentlig skulle blitt sendt 1. april?
Jeg vet vi har mast mye om at årets deltagere er dølle, men i forhold til deg er de faen meg Harlem Globetrotters hele gjengen, ass! (Harlem Globetrotters er det ypperste jeg klarer å komme på av eksempler på udøllhet. Hva er toppen av udøllhet for deg? Skriv om det i kommentarfeltet, da vel!)
Axel begynner på et eviglangt resonnement om hvem han skal velge, og jeg skulle gjerne gjengitt det her, men han har fremprovosert akutt ME hos meg, og jeg mister tråden fordi jeg må ligge to år i et mørkt rom uten å kunne røre på meg før jeg omsider klarer å komme meg på bena igjen takket være alternative remedier anbefalt av Trine Grung og hennes bloggsøster Helse-Hilde, samt en helgs behandling med Lightning-prosessen til den nette sum av 50.000 kroner – og jeg er dessverre ikke tilbake før han akkurat har fullført setningen sin.
Fillern.
Nikolina konspirerer med Axl og vil tydeligvis backstabbe lorden i ryggen. Buuuuuu! Hvorfor er det en 32 år gammel barnehagetante inne på Paradise Hotel i år, forresten? Og hvordan greier hun å komme enda dårligere ut enn kidsa her inne?
Hva enn man måte mene om hennes tilstedeværelse her på hotellet (og det er mye), hun bidrar i hvert fall til å underbygge min påstand om at deltagere i mer «stuerene» realityvarianter som Robinson og Farmen ikke er bedre mennesker enn Pærra-deltagere.
«Jeg synes du virker som en veldig oppegående og ålreit fyr og sånne ting», sier hun til Axl.
«I lige måde.»
Å herre min hatt, nå lo jeg godt. Tømmerstokken fra Tønsberg leverer årets beste bøørn og er ikke klar over det engang.
Parrsplittseremoni eller hva enn det kalles. Triana vingler og er sjøsyk, formodentlig etter å ha blitt gangbanget i en fiskeskøyte av en håndfull mexicanske matroser kvelden før (derfor hun tøyde ut i sted også), men greier så vidt å holde seg på bena.
Nikolina synes alle er megasuperuansvarlige foreldre, bortsett fra henne selv, seff.
Og for å straffe ektemannen Audun skal hun drikke seg full i kveld, sånn at Lorden tvinges til å ta ansvar for bebisen. Mom of the year!
Ann Marielle er redd for å bli splittet fra Mats. «Jeg har veldig lyst til å stå med Mats. Jeg tror ikke…På en skala fra 1 til 10…9.»
Dere trodde også hun skulle si 10, ikke sant? Hvem sier egentlig 9 når man på egenhånd setter opp en sånn skala? Trodde det var en uskreven regel at man måtte sprenge skalaen og overdrive noe helt sinnssykt og bare si for eksempel «15!» eller «MINUS 3!!» eller noe?
Faen, det er så mange sosiale koder jeg ikke skjønner.
Axel skal splitte et par, og viser seg å være producers drømmedeltager, i og med at han haler ut tiden helt av seg selv bare ved å gå utrolig sakte frem og tilbake, som den menneskelige lønnesirupen han er.
Har jeg feilvurdert ham? Er han i virkeligheten neste trinn på reality-evolusjonens stige, et menneske som har utviklet seg til å gå i naturlig slow motion?
Mest sannsynlig ikke, for det ville vært helt usaklig.
Så går han bak Ann Marielle.
Isprinsessen begynner å grine, og det snørres mye.
Forhåpentlig vil dette endelig kunne rense bihulene hennes, sånn at hun kan snakke så normalt som en selvsentrert bergenser (årets pleonasme, amirite?) kan.
Ikke helt den reaksjonen Leca-blokken fra Nøtterøy hadde forventet seg.
Mats må inn på solo, men har fortsatt delt foreldrerett med AM, sier Triana.
I hvert fall på papiret.
I virkeligheten kommer AM til å hente kiden for tidlig, levere ham for sent, og bruke enhver anledning til å passiv-aggressivt minne Mats på den gangen han ble full og klinte en cupcake i trynet på Leon, for å bryte eksen ned psykisk, sakte men sikkert, og samtidig gjøre narr av hans tilkortkommenheter som mann, slik at det til slutt koker over for ham når de møtes for barnefordelingssaken i retten, og han skjeller henne ut foran hele rettsapparatet og dommeren får se hva for en uskikket far han er, og AM og hennes nye sugar daddy får full foreldrerett mens Mats bare sitter igjen med minnene, en flaske VAT 69, en absurd overpriset Versace-trøye og en skarpladd jaktrifle.
Vi får et flashback og ser at det her var Nikolinas masterplan hele tiden. Hun vil få ut Mats nå, og Audun neste uke. Utspekulert, ass!
Mats vil vinne tilbake plastdukken Leons tillit, ved å være en god plastpappa. Han passer til og med på Skjeanetts kid mens hun tar en sigg. Småbarnsidyll <3
Mats lover å ikke drikke i kveld. Å nei, er det én ting nynorskundervisningen har lært meg er det at frampeik aldri førar noko godt med seg! (Det jeg derimot ikke lærte i nynorskundervisningen var å skrive nynorsk.)
Stefar Axel får holde Baby Leon.
Hatet bobler i Mats. Alkoholen roper på ham!
Kom og drikk meg, Mats! En drink, så vil alt bli bra igjen. En liten sup, så skal vi vise dem, du og jeg, så vil de alle se hvor bra far du kan være! Du vet du vil ha meg… Du vet at jeg er den eneste løsningen. En liten tår først, bare, som vil ta vekk den verste edgen, fjerne skjælvinga på hånden, sånn at du kan finne tilbake selvtilliten, selvkontrollen, finne tilbake til seg sjæl…Og så skal vi vise dem…Drikk meg Mats. Drikk meg…
Aurora er imponert over seg selv, som vanlig, og hvilke evner hun har til å påvirke andre.
Gud, jeg begynner å bli lei de selvtilfredse Ivo Caprino-kinnene hennes.
Hun bruker påvirkningsevnene til å fortelle Simone hvor mye hun mindføkka Axel i går. Simone virker som vanlig påvirket, men uklart om det er Aurora sin fortjeneste.
«Jævla juger, ass», credser/disser Simone henne. Joda, «juger» er et ord.
Ann Marielle bruker kvinnelist til å finne ut om noen prøvde å manipulere Axel. Han viser seg som en utspekulert juger og forteller Ann Marielle at Aurora kom til ham i går, men nevner ikke Nikolina.
Ah, endelig! Vi er sulteforet på løgner, allianser, dobbeltagenter og flere løgner pakket inn i halvsannheter, så jeg griper disse halmstråene med like stor hunger som Aurora griper morrasiggen sin.
Så skjer den greia med trynet hans, igjen.
Du burde få sjekket ut det der, mann.
Det er tid for «party».
Mats tenker han godt kunne tatt et par øl, men som den anorektiske fjortenåringen han er sier han at det ikke er noe vits å proppe i seg masse kalorier når man ikke får noe rus ut av det. Skjønner ham godt, den Versace-trøya til en halv grandiosamånedslønn er toit nok som den er.
AM forteller Mats at Aurora ville splitte dem. Mats responderer med å ta litt munnspray, som han fikk tak i da han falt inn i en tidslomme og plutselig våknet opp i november 1996.
Aslan går fra å ikke ha gjort noe som helst i ti episoder til å gjøre dette.
Det kunne vært verre. Han kunne ha tatt frem gitaren sin.
Faktisk, la oss midt oppi all recap-bitchingen ta et øyeblikk og prise oss lykkelige for at han tydeligvis har glemt at han har den med seg.
Jippi, det er «Jeg har aldri», den nest nedrigste av alle partyleker! (Den nedrigste er «Pikk eller pung», siden du lurte)
Nikolina er redd for å fremstå som en bestemor, og velger heller å fremstå som en horekunde som prøver veldig, veldig hardt å bli akseptert hos en gjeng ti år yngre fremtidige storforbrukere av offentlige trygde- og psykiatriordninger i det hun skryter på seg å ha kjøpt sex fra en prostituert, før hun tvinger Aurora og Tjeanett til å innrømme at de har hatt et mannlig kjønnsorgan dyttet opp i samme hullet som det kommer jentebæsj ut av.
Partyleker <3<3<3
Lurer på hvordan første dag tilbake på jobb i Sirupsnippen barnehage var for Nikolina, jeg.
Mats går for å sove, og synger «Versace-Versace-Versace»-nattasangen til bebissen. Aaaaaaw.
Og for første gang siden han sjekket inn greier han å legge seg uten å si at han he så sjukt boner. Aaaaaaaw.
Så han klarte å holde seg unna alkoholen, frampeik til tross. Så gøy det blir når alt går som det burde!
Og så plutselig har Kjeanett vært på rommet sitt og «bildet te Nico e vekke, og han får jo helt noio».
Nicos gamle barneraner-reflekser kicker inn, og han begynner å grave i bagasjen til alle, mens han sier «beklager», og «få se på mobiltelefonen din».
Så innrømmer Aurora at det er hun som har bøffet bildet. Hun prøver intenst å le opp sin egen vits, men ingen synes det er noe gøy. Så bruker vi masse mer tid på denne ikke-konflikten.
Hun blir irettesatt av Scheanett. «Folk kan ha en drøy humor på udsio, men hér inne så e det et spel.»
Enig. Kødd med Lolocaust, Anders «Marit» Breivik og Josef Pommfritzl alt du vil, men du kødder faen ikke med spelet, Aurora. Har du ingen etikett?
Vi er cirka halvveis uti sesongen nå. Lurer på når det skal begynne å skje noe.
Hehe, neida, bare fleiper.
Jeg har for lengst sluttet å lure på det.
Hotellets to meth-junkies, som har begynt å sove ute på balkongen sånn at de kan slippe de plagsomme syv sekundene fra seng til friluft for å få seg rett-før-jeg-sovner-og-rett-etter-at-jeg-våkner-siggisene, får æren av å avslutte kvelden med denne passiaren:
I neste episode går det med Christer og Auroras baby som det gjorde med Trainspotting-bebisen, og vi får se Mats kjempe fåfengt for plastikkforeldreretten til Leon mot et tungrodd og byråkratisk rettsvesen som helt åpenbart favoriserer plastikkmor i saker som dette.
På torsdag kommer han til å skrive en selvmedlidende kronikk om det (anonym, til barnets beste), som blir delt masse på sosiale medier, får masse sympatierklæringer, men som til syvende og sist ikke har noen effekt.
