Kveldens episode heter «Drømmen om et Paradis».

#1

Det ligger enorme mengder tvetydighet og nyansert undertekst i en sånn tittel – den er briljant i sin uutgrunnelige enkelhet – og en pirrende forventning er skapt fra episodens første sekund, er det jeg hadde sagt dersom tittelen var noe annet.

Om denne tittelen nøyer jeg meg heller med å si at det muligens er den mest generiske og intetsigende episodetittelen siden s03e25: «Ting skjer».

Men det skal sies at mye ligger til rette for at ting faktisk kommer til å skje i denne episoden. Sånn sett er det synd at tittelen allerede var tatt, og jeg skjønner at producer hadde et vrient valg.

Jeg angrer allerede på at jeg var så breial i det forrige avsnittet. Pokker ta deg, katolske skyldfølelse.

Alle brikkene er nemlig posisjonert for et spennende sluttspill i dag. Jentene er skjebnelinket i par, og følgelig har Amy og Ann Marielle plutselig felles interesser, og må legge gammelt uvennskap bak seg for å få Mats til å glemme Heidi Alexandra.

#2

Sånt blir det – om ikke et ærverdig og mesterlig slag sjakk – så i hvert fall en kurant runde vriåtter av. Vil Mats velge med hjertet eller boneren? Det er spørsmålet.

#3

For Mats har et vanskelig valg. Det er tydeligvis et tungtveiende argument for ham at han har rota med Heidi Alexandra i tre episoder på rad.

Han har i det hele tatt et voldsomt fokus på roting, noe som kanskje forklarer at han ikke har hatt sex siden han var 19 år.

Til gjengjeld hadde han sykt mye sex i 2006 – da han var 13 going on 14 og i løpet av en intens sommerleiruke ble forført av en ung Chirag Patel, og ble sånn sett katalysator for Karpe Diems kreative raptus som kulminerte i låta «Piano» og den udødelige (og hjertesmertefylte) verselinjen «Ring meg når du skal til Stranda» – så det veier opp.

Aurora: «Sånn som det ser ut nå ser det ikke ut som om Amy har noe sted å stelle seg i det hele tatt.» Ouch.

#4

Jeg vet at stille/stelle-humor er sykt 2013, men come on, akkurat den der var ganske fin.

Amy, proaktiv som alltid, tar seg en sigg.

«Skjeden min virker veldig…hva skal jeg si…død akkurat nå.»

Mulig hun sa «skjebnen», assa. Fulgte ikke helt med.

Heidi Alexandra later som om kosedyrbjørnen hennes er levende. Til og med Aurora synes det er påtatt.

#5

«Disse båndene er patetiske,» sier Heidi, og gjør sitt for å sementere dette universaladjektivets posisjon som språkets unbrakonøkkel.

Amy og AM begynner endelig å plotte litt – og med det mener jeg selvsagt at den nebbenosete bergenseren prater mens Gjøviks katatoniske datter følger med med en emosjonell spennvidde så vannrett at den gir Big Pharma (som seff følger med på Pærra. De ser alt. ALT!) eurotegn i øynene.

Er Amy og hennes unike kjemiske sammensetning nøkkelen til å fremstille et organisk, knallsterkt antidepressivum som vil sende Prozac til den farmasøytiske skraphaugen?

Amy forteller Aslan at hun kommer til å stå bak ham.

#6

Den eneste grunnen til at han godtar alt hun sier er at han vil bli ferdig med samtalen så fort som mulig, sånn at han ikke må holde inn magen lenger.

Så får vi del to av Mats´s AnnM vs. HeidA-resonnement:

«E o Ann Marielle, vi har aldri rota, vi har aldri holdt rondt kvarandre.»

Hjerteskjærende. Ikke gitt hverandre nuss på kinnet under «Flasketuten peker på» eller leid hverandre når dere måtte gå to og to på rekke på ekskursjon til Zoologisk museum, engang? 1-0 til Heidi.

#8

Ann Marielle kjører en utspekulert pre-emptive guilttripping på Mats. «Jeg er dødsglad i deg, det vet du.» Watch and learn, girls, hun her vet hva hun driver med.

Og hun vet nok også jævlig godt at den bergenske dialektens iboende sutrekvaliteter er perfekt for denne typen hersketeknikk. I tillegg forsterkes den av de hovne polyppene hennes, som tar nasaliteten til nye høyder. Serr, hva er det med klimaet der nede som gir alle jentene tett nese?

Heidixandra – Anielle: 1-1.

Mats får ut frustrasjonen sin ved å pumpe jern.

#9

Litt som når Kevin Bacon sinnadanser i Footloose.

Bare mer homsete.

#10

Heidi og Aurora har en søt samtale der Heidi forveksler Pentagon og Bermudatriangelet. Geometriske figurer kan være forvirrende.

#11

Aurora: Nei, nei. Bermudatriangelet er der ting forsvinner.

HA: Jeg har alltid trodd det var Pentagon.

Aurora: Nei, det er der USAs forsvarsdepartement holder til. Den femkantede bygningen, vet du.

HA: Ja, det henger jo på greip, når jeg tenker etter. Det er jo derivert av det greske «penta», som betyr fem. Fun fact: Det danner også roten til «pinse», som er en avart av «pentekost», altså «den femtiende dagen», fordi pinsen starter femti dager etter påske.

Aurora: Tell me something I don’t know. Husker du forresten hvordan man regner ut volumet av et tetrahedron, hvis du skjønner?

HA: Hæ?

Aurora: Du vet, en pyramide bestående av fire trekanter.

HA: Åja, du mener tetraeder. Jeg er mest vant til den norske betegnelsen, skjønner du. Tror det er a3/(6Ö2), men husker ikke helt. Fulgte ikke så godt med i mattetimen, liksom. Hihihi.

Så er det reklamepause. Og det har ikke skjedd EN JÆVLA DRITT hittil i denne episoden. Gutta, som sitter med all makten i dag, er jo knapt med.

Serr, Paradise, throw me a fucking boner, here. Dere tvinger meg til å finne på liksommorsomme dialoger der jeg snikskryter av at jeg kan fremmedord, for i det hele tatt å være i nærheten av å greie å skrive en altfor lang og snirklete recap som skremmer vekk tilfeldige lesere.

Skjønner dere ikke hva dere gjør med meg? Hva vil Dabbe_Dolly, Kvekkulf og alle de andre si? Hvordan skal jeg få min sårt tiltrengte bekreftelse fra anonyme kommentarfeltprofiler nå?

Alt jeg ber om er et Paradise Hotel med masse dramatisk nerve, fremdrift, visuell humor, deltagere med manglende selvinnsikt, og en salig suppe av agg, konflikt og selvforakt, sånn at jeg kan skrive en semilættis recap og kanskje få rotings på byen ved å betro, i all fortrolighet, at jeg er den delfinen som har kommentert masse på de gamle recap’ene til han Jazzgeir som er så morsom, vet du.

Men nei, da.

Ræva.

#11B

Etter pausen får vi en brå dagfyll/dansemontasje, som er over like raskt som den startet.

Det eneste jeg sitter igjen med er bildet av Aslan og Ole Frödrich som danser sånn superkul vi-har-liksom-beef-dans, inspirert av de aller, aller kuleste gutta på fritidsklubben.

#12

Også Amy, dah.

#13

Hater når det her skjer, forresten:

#14

Endelig begynner de andre jentene å ane at Team Amy Marielle er i ferd med å posisjonere seg litt.

Jeg livnærer meg på Ævrora og Heidis angst. «Da jeg var oppe på do på solo så lette jeg etter et brev til Amy.»

Hold an. Driter de på hverandres doer? Er det comme-il-faut? Er ikke hovedpoenget med å ha sitt eget hotellrom at man får ha dassen i fred?

Heidi snakker av en eller annen grunn med AM i stedet for Mats, og lirer av seg følgende retoriske maktdemonstrasjon: «Helt ærlig, så for din – DIN – egen del så selvfølgelig, ja, du må ha en partner og en som kommer til å velge deg og ikke sende ut Amy på et annet sted, men sånn videre hvis du fremdeles vil være her ikke sant, så er det jo på en måte safest å sette Amy et annet sted forrrreh da står du med den du stoler på og vil stå med.»

Hun argumenterer enten FOR at Amy og AnnM begge skal stille seg bak Håkon. Eller mot. Eller begge deler.

Men så, etter halvspilt episode, skjønner Heidi ENDELIG at nøkkelen til videre opphold her er Mats. «Jeg må begynne å smi litt nå mens jernet er varmt hos Mats.»

Cut to: Heidi Alexandra smir seg inn mot jernet til Mats.

#15

Mats vet å utnytte situasjonen.

«Sætt deg på meg, da.»

Alfahann, ass. Mental alder tretten år, javel, men fortsatt en føkkings alfahann.

#16

Så begynner han å tørrjukke på henne. Mens han kniser som en ungpike.

Faen, da, Mats! Du gjør det jævlig vanskelig å heie på deg.

Her er forresten en tråd Mats har startet på kvinneguiden.no, under sitt velbrukte pseudonym «jente16».

#17

Etter 40 minutter med null progresjon fra der vi slapp i forrige episode, er det endelig klart for det vi har ventet på.

«Velkommen til parseremoni. Så fine dere er!», lyver Triana.

#18

Så lager hun en klam pause mens hun ser forventningsfullt på de andre.

«I lige måde» mumler en av dem omsider.

«Takk!» utbryter programlederen, som ikke har fått nok bekreftelse i det siste. Jeg vet hvordan hun har det.

#19

Det er så hyggelig å få komplimenter, ass. I hvert fall når de kommer uoppfordret.

Hun haler ut tiden litt mer med å (pom)fritte ut de andre om Aurora-show.

«Alle er en klovn i seg sjøl,» sier vismannen Ole Friedrich Humlesnurr.

Triana vil ha en smakebit av Aurora-show, sikkert for å få ideer til camshows på nettsiden sin. «Jeg har jo lyst til å se det jeg og!»

DETTE HANDLER IKKE OM DEG, TRIANA!!!!

Hun får et minishow likevel, og Christer er så sjokkert som han aldri har vært siden han oppdaget at den nydelige crystal meth’en han hadde kjøpt for hyra fra blowjob’en han utførte fra passasjersetet i en vinrød Toyota Corolla på Festningsplassen i medio november bare var kandissukker med konditorfarge.

#20

Alle jentene må krysse plassen, og vise for hele Norge hvor dårlige de er til å gå på høye hæler. Dette er sadistisk mobbing, producer. Fy.

#20B

Jeanett går til OF

Simone går til Lorden

Heidi Alexandra går til Mats

Aurora går til Christer

Amy går til Håkon, og får virkelig vist frem sin selvlagde kjole. Her har hun hentet inspirasjon fra Jenny Skavlans Sy Om-bok, nærmere bestemt aluminiumsfolie-kapittelet.

#21

Øredobbene er gamle fengselsnøkkelknipper fra Lucky Luke-tegneseriene.

#22

Gjenbruk ftw! («La meg dø, vær så snill», tenker Håkon.)

Begge disse her har stemmerett, forresten:

#22B

Deres stemme teller like mye som din og min. Demokrati <3.

Ann Marielle går også til Mats. «Det er den eneste muligheten til at både mæi og Æimi kan overleve her inne.»

Vanligvis ville jeg insistert på at det både er bedre norsk og ren høflighet å nevne seg selv sist i en navneoppramsing, men akkurat når det gjelder Amy er jeg villig til å gjøre et unntak.

Mats griner. Eller så har han omsider kommet i stemmeskiftet.

#23

Ann Marielle sier det gjør vondt å se Mats slik, for det er hennes feil. Se så lei seg hun er mens hun sier det:

#24

Så sender Mats både henne og Amy ut av hotellet.

Hadde det ikke vært for at tårene hans renner i så strie strømmer at den lille traktoren på Moods-dressen hans begynner å ruste, hadde jeg sagt at han var ganske tøff.

Ann Marielle er preget, men tar det med fatning.

#24C

Amy bearbeider traumet på sin måte, ved å lukte på fingeren sin, noe terapeuten har lært henne å gjøre når det røyner på.

#25

«Det blir veldig tungt å forlate hotellet. Veldig trist,» sier hun.

Simone er også dritdeppa.

#26

«Vi har blitt veldig sammenspleisa her inne.»

Det blir for mye for Amy. På overflaten er hun kanskje avbalansert og koolcat på grensen til letargisk, men inni Amy stormer det orkaner av emosjoner, virvelvinder av lidenskap, og tsunamier av begjær, fra de dypeste dyp til de høyeste tinder!

Hun tar et langt drag av hånden sin.

#27

Den velkjente, trygge duften minner henne om Skibladner, Toten Badeland og utsikten over vannet til Hamar, og hun greier å samle seg igjen, tilbake til sitt vante, komatøse ytre. Stressmestring på høyt nivå.

Hun skriver på speilet.

#28

Det skal hun ha, hun dør på samme måte som hun levde – pregløst.

Aurora påpeker at det egentlig ikke blir så stor forskjell. Den jenta er i ferd med å seile opp, ass.

Litt problematisk egentlig, nå er det snart ingen igjen å irritere seg over der inne.

Etterpå skåles det. Lorden har kledd seg ut som sitt forbilde, Gordon Gekko, og Mats har kledd seg ut som sitt forbilde, Lorden.

#29

Vi tror det hele er over. Men så: BREEEV!!!!

Alle må pakke den patetiske bagasjen sin og bare wtf.

Episoden er ferdig. Heldigvis. Jeg synes det er litt bekymringsverdig at en episode med så godt utgangspunkt blir så kjedelig. Og minuspoeng for ALTFOR lite Christer.

#30

Ræva.

#31

Ha en patetisk helg, folkens. Røyka på!