Det synges for full hals i de kinoaktuelle musikalene «Les Misérables» og «Pitch Perfect». Vi har allerede gått gjennom verdens verste musikaler. Men hvilke musikallåter er egentlig de beste gjennom tidene?

 

10. «The Time Warp» i «The Rocky Horror Picture Show»

Jeg gikk på kino samme kvelden som jeg tok artium. I stedet for å spise fläsknoisette med mine klassekamerater på Stora hotellet i Linköping, stakk en kompis og jeg til Filmstaden der det var betydelig mer liv. De viste nemlig «The Rocky Horror Picture Show», musikalen som legger opp til at publikum skal rope replikker mot lerretet, sprute med vannpistoler og delta i ville sang- og dansenumre. Filmen handler om et uskyldsrent par som forvirrer seg til et skummelt slott, befolket av transvestitter fra den transseksuelle delen av Transylvania.

 

9. «I’ve Seen It All» i «Dancer in the Dark»

Det er synd at Lars von Trier filmet «Dancer in the Dark» i tråd med sitt Dogme 95-manifest. Den dokumentariske stilen og det håndholdte kameraet gjør at filmen aldri lykkes med å skape en illusjon av å utspille seg i 1964s nordøstlige USA. Trier viser bare en gjeng filmstjerner som laller rundt i Trollhättan i klær fra bruktsjappa Myrorna. Björks låter er i hvert fall utmerkede. Spesielt denne balladen som vokser ut av ståket fra jernbanesporene.

 

8. «Tomorrow Belongs to Me i «Cabaret»

På videregående satte historielæreren min på «Cabaret» for at vi skulle forstå hvordan nazistene kom til makta. «De var ikke en gjeng snauskaller som skremte folk. De gjorde folk stolte og glade. Sånn her så de ut,» sa han mens den ubehagelig forførende hymnen «Tomorrow Belongs to Me» gikk i bakgrunnen. I 1984 kidnappet det britiske skinheadbandet Skrewdriver låta og forvandlet den til brølepunk. Enkelte høyreekstremister innbiller seg at det er en tysk folkesang. Men den ble skrevet som en parodi på nazistmarsjer av «Cabaret»-komponistene John Kander og Fred Ebb (begge to jøder og homoer). 40 år etter filmens premiere kan det være på sin plass å minne om låtas opphav, og stjele den tilbake fra nazistene. De fortjener ikke så bra låter som dette:

 

7. «Superstar» i «Jesus Christ Superstar»

Tim Rice og Andrew Lloyd Webber tegner et mer sympatisk bilde av Judas enn evangeliene gjør. Her sviker han ikke Jesus for 30 sølvpenger, i stedet tror han på kompisens guddommelige herkomst og frykter for at opprører vil lede til at romerne knuser befolkningen i Judea. Etter at Jesus har dødd på korset tar Judas et oppgjør – i musikalens mest pompøse og tøffeste låt – med Guds beslutning om å sende sin eneste sønn til en såpass tilbakestående tidsepoke: «If you’d come today you could have reached the whole nation. Israel in 4BC had no mass communication.»

 

6. «Good Morning Baltimore» i «Hairspray»

Mange John Waters-fans ble sinte da de så filmversjonen av musikalversjon av hans klassiker «Hairspray». Alt det skitne, skrikete, hysteriske og overspilte – kjernen i Waters verk – var renset bort. Men soundtrackets glimrende sektitallspastisjer gjorde at man nesten kunne tilgi det hele. Komponisten Marc Shaiman (som også hjalp Trey Parker og Matt Stone med «South Park: Bigger, Longer & Uncut», se neste låt på denne listen), ga filmen en fantastisk start på den mest morgenfriske låta noensinne:

 

5. «Up There» i «South Park: Bigger, Longer & Uncut»

Stakkars Satan. Han drømmer om å plukke blomster, kose med babyer og reise på cruise med stilige sjømenn. Men hans lodd i livet er å være slem og herske over Helvete. Og han har ikke hatt det spesielt bra etter at han ble sammen med Saddam Hussein. I «South Park»-musikalen lufter Satan ut sin frustrasjon i en mektig ballade, som drar en interessant sluttstrofe om sammenhengen mellom ondt og godt: «Without evil there can be no good, so it must be good to be evil sometimes.»

 

4. «Over the Rainbow» i «Trollmannen fra Oz»

Da «Trollmannen fra Oz» ble vist for et testpublikum krevde den legendariske filmstudiobossen Louis B. Mayer at scenen der Judy Garland synger «Over the Rainbow» skulle klippes bort. Han synes den var treig, og at den ødela filmens tempo. Heldigvis kom han på bedre tanker.

 

3. «Tomorrow» i «Annie»

I «Familien Addams» blir søsknene Wednesday og Pugsley Addams sendt på en fascinerende sommerleir der lederne torturerer dem ved å vise musikaler. Etter å ha lidd seg gjennom «Annie» framstår juniorgotheren Wednesday som totalt hjernevasket, hun vil bare synge, danske og le. Hvem kan vel klandre henne? Ikke engang Jay-Z kunne motså Annie da han samplet «It’s a Hard Knock Life» (samt snart skal spille inn filmen på nytt). Selv foretrekker jeg finalelåta «Tomorrow», en rørende hyllest til optimismen.

 

2. «Falling Slowly» i «Once»

Skjeggete irsk gatemusikant møter ung blomsterselger fra Tsjekkia og søt musikk oppstår – bokstavelig talt. «Once» er ingen klassisk musikal. I stedet for å spontant briste ut i sang, sysler hovedpersonene med akkord og tekster uten å slenges inn i en slags technicolorfantasi. Byen rundt dem er like grå og kald som vanlig. Musikken kjennes ut som et lite, flimrende telys i et travelt veikryss.

 

1. Hovedtemaet i «Paraplyene i Cherbourg»

Egentlig er «Paraplyene i Cherbourg» mer opera enn musikal. Alle replikkene synges fram. Det gjør, merkelig nok, at den framstår mer virkelig enn noen av de andre filmene på denne listen. Historiern om Geneviève og Guy som elsker hverandre, men blir separert når han blir innkalt til krigen i Algerie, er blant det tristeste jeg noensinne har sett. Hovedtemaet (også kjent som «I Will Wait for You») treffer hjertet som en oljetanker lastet med tårer.