[filter_factboxes]

«The Spiral» er ikke en thriller om noenogtjueåringer som rammes av kjønnssykdommer og uønsket graviditet etter å ha valgt feil prevensjonsmiddel. I stedet er det en europeisk samproduksjon av en annen verden, en thriller om kunsttyveri som via et nettsted skal være interkativ-ish.

Både NRK, TV3, VRT, SVT, YLE, VARA og ARTE viser serien, og de respektive landene har alle hver sine skuespillere i sentrale roller.

Dette merkes i første episode. På 45 minutter skal ni rollefigurer etableres og seks kunstverk stjeles fra seks europeiske museer. Hvorfor? Fordi kunst og folket og sånn, liksom. Tyveriet ER et kunstverk. Revolusjon! Visstnok. Det unge kunstnerkollektivet som står bak er en regelrett eurobukett av skuespillere med varierende grad av aksent-engelsk. Viktoria Winge er norsk flaggbærer, mens Tuva Novotny er söta bror-alibiet.

Opptakten er er ryddig og oversiktlig fortalt, og ranet det kuliminerer i er gøyalt nok. Det som savnes er en sterkere vilje til å få frem tydelige hovedpersoner fra starten. Når alle rollefigurer (og land) skal få sitt, blir man ikke godt nok kjent med noen av dem, uansett hvor god jobb de gjør.

For eksempel er det vanskelig å skille de fire noenogtjue-gutta i kunstnergjengen fra hverandre. Dette merkes spesielt i andre episode, hvor folk involvert i kunstranet begynner å dø på MYSTISK vis. Hvem døde, sier du? Han med den brune jakken eller den grå jakken? Uansett en gladnyhet, siden det betyr færre folk å holde rede på. En liten massakre i tredje episode burde for alvor fikse biffen.

Oppgaven med å etteforske tyveriene går til Europol. Belgiske Lien Van de Kelder spiller Roos, sjefen for Europols kunstavsnitt. Tilsynelatende uten personlighet, muligens fordi Roos har den kjedeligste jobben i verden: Å fakke gatekunstnere fordi de *gisp!* koster europeiske renholdsetater millioner av euro. Utgiftene! Årsverkene!

Motstykket er den karikert røffe partneren hennes, finske Juha, som tilgodeses med perfekt synkronisert porrfilmmusikk når han skryter av en dame han har nedlagt. Øh. I det minste er han mer minneverdig enn Roos.

Den som kommer best ut av seriestarten er Arturo, den karismatiske og anonyme gatekunstneren som har planlagt tyveriene. Victor Detta (hans egentlige navn) er en John Malkovichsk gammelmanns-Banksy som liker å kødde med rike kunstsamlere under mottoet «kunst, ikke penger».

En tungt opptråkket sti fra før, men belgiske Johan Leysen («The American») klarer å gjøre Arturo såpass troverdig at man svelger motivasjonen bak kunsttyveriene. Fyren er rett og slett lett å bli glad i. I ett øyeblikk lyser det rynkete ansiktet opp mens falske eurosedler til flere millioner regner over fiffen under avdukingen av en overpriset kunstinstallasjon. I neste øyeblikk skjærer han grimaser over at de falske 200-eurosedlene går for 400 euro stykket på kunstmarkedet. Skammen. Klart man må gå hardere til verks.

Arturo (spilt av Johan Leysen).

Den store kongstanken bak å stjele malerier av folk som Munch og Picasso er at bildene utstyres med GPS-sendere og sendes på kryss og tvers gjennom Europa via postsystemet. Dermed kan hvem som helst (Folket!) spore dem via nettsida thespiral.eu, som finnes både i serien og i virkeligheten. Og så kan folk i tillegg laste opp brukergenerert kunst på sida. Formodentlig fordi det ikke fantes nok steder på nettet å gjøre dette fra før.

«Alle kan være kunstnere», fastslår Arturo, som om dette skulle være en revolusjonerende idé i 2012. Jaja. Forhåpentligvis vil det avdekkes litt mer substans i ideen bak «The Spiral» når mysteriet utspiller seg i de tre påfølgende episodene.

Det må likevel nevnes at Viktoria Winge og resten av eurobuketten blir urovekkende imponert når noen har lasta opp et bilde av katta si.

Nå skal vi ut og jakte på USB-pinner med hemmelig koder i det fri, et eller annet sted i Oslo – mer om det kommer senere. Kanskje vi møtes under en busk på Grünerløkka i løpet av helgen?