Norsk bølge på Robert de Niros filmfestival – inkludert historien som satte en støkk i en generasjon skoleelever

Det er godt å være norsk – på nedre Manhattan.

Nærmere bestemt i triangelet nedenfor Canal Street når Robert de Niros prestisjetunge Tribeca Film Festival går av stabelen for 15. gang i midten av april. Der er det intet mindre enn fire norske filmer på programmet: Spillefilmen «El Clásico» (som vi skrev om her), dokumentaren «Magnus» (om en viss sjakkmester), og kortfilmene «Mot Nord» og «Tunnelen».

Sistnevnte er den første filmen Andre Øvredal kommer med etter den internasjonale suksessen «Trolljegeren» i 2010 – og en filmatisering av en amerikansk novelle som har satt sterke spor i en generasjon nordmenn.

Fortellingen om en familie på biltur i en overbefolket fremtidsverden, der myndighetene henretter uheldige borgere gjennom å stenge en tunnel på tilfeldige tidspunkter og gasse dem i hjel, ble (takket være Jon Bing og Tor Åge Bringsværd) først trykket på norsk i science fiction-antologien «Tider skal komme» i 1968 og av uransakelige grunner satt på pensum for ungdomsskoleelever.

– Novellen gjorde dypt inntrykk og har vært med meg hele oppveksten. Det er lenge, lenge siden jeg begynte å forske i om det var mulig å lage film av den, og sikkert ti-femten år siden jeg skrev det første utkastet, forteller Øvredal til Filter Film og TV.

– Det var imidlertid praktisk umulig å få til på grunn av de visuelle effektene som var nødvendig, sier han.

Redningen ble det norske postproduksjonshuset Storyline og effektstudioet Gimpville, som for noen år siden utlyste en manuskonkurranse.

Effekter

Konkurransen vant Øvredal, og som premie stilte de to selskapene sine ressurser til rådighet – i praksis delte de filmen mellom seg, slik at Gimpville lagde den første halvdelen utenfor tunnelen, og Storyline scenene inni.

Også Norsk Filminstitutt ble etterhvert med på spleiselaget, og dermed kunne man gå i opptak med Kyrre Haugen Sydness og Siri Helene Müller i hovedrollene, samt barneskuespillerne Max Amundsen og Maria J. Dingsøyr-Henriksen.

– Ut over det å finne den rette tonen i filmen, har den store mengden spesialeffekter vært den største utfordringen. Uten at jeg har oversikt over ALT som har laget tror jeg det er den mest effekt-tunge kortfilmen som er laget i Norge, sier regissøren, som i øyeblikket jobber med lydmiksen på sin første internasjonale regijobb, «The Autopsy of Jane Doe», en britisk krimthriller med Emile Hirsch, kjent fra hovedrollen i Sean Penns «Into the Wild».

Ønskedrøm

Øvredal er naturligvis henrykt over at «Tunnelen» får premiere på Tribeca.

– Det er den perfekte festivalen for denne filmen, blant annet fordi novellen er skrevet av en forfatter fra New York (den ellers lite meritterte Alice Glaser, journ.anm.). Gjennom hele prosessen har det vært en ønskedrøm å ha premiere der, så det var stort når festivalen viste begeistring for filmen, sier han.

Og det norske skoleverket er åpenbart ikke ferdig med å traumatisere unger med dystopiske framtidsvisjoner.

– Novellen er ikke norskpensum lenger, men de to siste årene har jeg fått en rekke forespørsler fra lærere som ønsker å vise filmen for elevene sine når den er ferdig. Det er en fantastisk historie som spiller på mange strenger og fortsatt setter dype spor, sier Øvredal.