Kvelden i går må ha vært et av høydepunktene i karrieren til dokumentarfilmskaper Tommy Gulliksen. På den årlige tv-festivalen i Monte Carlo stakk han av med Gullnymfen under tv- og filmfestivalen, der selveste Prins Albert står som høyeste beskytter.

I konkurranse med totalt 70 innmeldte dokumentarfilmer, hvorav 19 gikk videre til vurdering, var det altså Gulliksens TV 2-dokumentar «En liten øy i verden» om tragedien på Utøya 22. juli i fjor som juryen trakk fram som den sterkeste.

Vi tok en prat med Gulliksen dagen etter utdelingen (og den påfølgende gallamiddagen med Prins Albert) – en kveld som var litt annerledes enn det dokumentarfilmskaperen vanligvis er vant til.

– Det er jo nesten litt Oscar-opplegg, med hundrevis av fotografer og skrikende fans langs gjerdet når Hollywood-stjerner kommer opp den røde løperen. Det var et bra opplegg, helt fra vi ble hentet i limousin på flyplassen til gallamiddagen på kvelden. Prinsen legger ikke noe imellom når han arrangerer prisudeling, sier Gulliksen på telefon fra Monte Carlo.

– Da blir det jo litt ekstra spesielt å vinne, selv om det jo er litt fjernt og langt unna de mørke hjørnene som vi dokumentarfilmskapere vanligvis ferdes i. Det er fint med en dag i sola, sier Gulliksen.

Ekstra spesielt var det for ham å vinne for en dokumentarfilm som ble laget i det ekstremt hendelsesrike nyhetsåret 2011.

– Du hadde store verdensbegivenheter gjennom hele året, alt fra Den arabiske våren, tsunamien i Japan og eurokrisen til drapene på Osama Bin Laden og Muammar Kadhafi. Disse hendelsene var i tillegg portrettert av de beste og største, som CNN, BBC og Al Jazeera. Det er dermed trygt å si at vi lå i felt med de største, sier Gulliksen, og fortsetter:

– Det er litt stort for oss ikke bare at 22. juli blir vurdert som en såpass viktig verdenshendelse internasjonalt, men også at en såpass lavmælt filmfortelling fra Norge kan røre ved så mange.

Gulliksen mener at det er en tydelig forskjell på den type dokumentarer han lager, og de som gjerne kommer fra spesielt de engelskspråklige landene.

– Vi har et annet filmspråk, spesielt på dokumentarer, som skiller seg fra den gjerne mer høylytte og plasskrevende tradisjonen man ser i andre land. Det så vi også da utenlandske produksjonsteam lagde dokumentarer om 22. juli: Det føltes feil for oss i Norge, selv om jeg kan skjønne at det kanskje fungerer bedre for folk som ser det hele utenfra.

Dette var også noe han også fikk tilbakemeldinger om på festivalen, både fra juryen og andre – som for eksempel skuespiller Ted Danson og Prins Albert, som begge roste dokumentaren.

– Jeg talte meg fram til at ni av elleve jurymedlemmer satt og gråt da filmen ble vist for dem. Det var den siste filmen på dagen, før de skulle ha jurymøte rett i etterkant. Men det møtet ble visst kansellert, fordi flere av medlemmene trengte litt tid for seg selv, sier Gulliksen.

– Det er gøy og litt rørende at de verdsetter vår nøkternhet, og at det når ut og verdsettes i utlandet. Vi må ikke lage sensasjonsportretter av en massemorder, slik Discovery gjorde, for å bli lagt merke til.

Under festivalen fikk Gulliksen knyttet til seg en rekke kontakter, samt et ønske fra flere land utover de 24 som allerede har vist dokumtaren, som gjerne ville ha den.

– Nå jobber jeg med to oppfølgerfilmer til «En liten verden», det skal bli en trilogi til slutt, sier Gulliksen til slutt – før det bærer ut til sola på en velfortjent dagen derpå i sola på Rivieraen.

Du kan se «En liten øy i verden» her: