Her om dagen fikk jeg ENDELIG sett ferdig «Wall-E» (på engelske Netflix, de har overraskende godt utvalg om dagen). For en rørende flott film.

Mot slutten av filmen var jeg spent på rulletekstmusikken, som jeg heller ikke kunne huske å ha hørt før. Var det kanskje mangeårig singer-songwriter-favoritt Randy Newman som hadde levert en trudelutt, slik han tidligere har gjort med Pixar-filmer som «Toy Story» og de to oppfølgerne, «Cars», «A Bug’s Life» samt de to «Monsters»-filmene?

Nei, var visst ikke det, gitt. På slutten av «Wall-E» var det i stedet denne godlåta som dukket opp, framført av selveste Peter Gabriel:

Men det er ikke så langt unna soundet til Newman, tenkte jeg. Samtidig som jeg så på rulleteksten at låta ikke var skrevet av Gabriel alene – men sammen med en fyr ved navn Thomas Newman.

Newman!

Det kunne ikke være tilfeldig, og et par googlesøk senere ble mistankene bekreftet. Randy og Thomas er fettere, og tilhører en familie som ikke bare er åpenbart talentfull, men også ansvarlig for mye kjent og kjær filmmusikk. Newman-dynastiet, har noen til og med kalt familien.

Familiens kreative overhode var Alfred Newman (må ikke forveksles med Alfred E. Neuman), som var onkelen til Randy. Onkel Alfred startet karrieren som dirigent, men etter å ha laget musikk til storfilmer som «Wuthering Heights» (1939) og «The Hunchback of Notre Dame» (1939) jobbet han som musikalsk ansvarlig for 20th Century-Fox Studios i hele 20 år.

En av tingene han står bak som du garantert kjenner til, er denne:

Også Cinemascope-forlengelsen sto Alfred Newman bak. Selv om han døde i 1970, forble stafettpinnen til Fox-fanfaren i familien. I dag er det nemlig sønnen (og filmkomponisten) David Newman som har gjort de moderne oppdateringene.

Før han døde, vant Alfred totalt ni Oscar-statuetter (samt at han ble nominert en drøss ganger) for sin innsats som filmmusikkomponist. Her er noen av høydepunktene oppsummert:

Randy Newmans far Irving valgte en legekarriere. Men Alfred og Irving hadde enda to brødre, Emil og Lionel – begge disse endte også opp som komponister i film- og tv-bransjen.

Emil Newman jobbet med over 200 filmer og tv-serier, mange av dem av B-varianten. Han fikk likevel én Oscar-nominasjon i sin karriere, for musikalsk regi på Sonia Hennie-filmen «Sun Valley Serenade», med selveste Glenn Miller i sentrum.

Du kjenner sikkert igjen denne Glenn Miller Orchestra-svingomen (i en rekke av mange) fra filmen:

Etter å ha spilt piano for blant andre Mae West, kom Lionel Newman inn i 20th Century Fox som øvelsespianist under vingene til storebror Alfred. Etter kort ble han ansvarlig for musikken til alle selskapets tv-produksjoner, men rykket gradvis han oppover i systemet. Til slutt han endte opp som toppsjef for alt som hadde med musikk å gjøre i Fox.

Gjennom sine 46 år i studioet skrev Lionel temalåtene til flere av datidas store tv-serier, som «Daniel Boone»:

Men det var i filmsammenheng han virkelig fikk satt sine fotspor. Lionel anså ikke seg selv som en låtskriver (selv om han skrev den mange ganger covrede låta «Again»), og trivdes best som dirigent og musikalsk regissør. Blant annet sto han for Elvis Presleys «Love Me Tender», alle Marilyn Monroes filmer og «M.A.S.H.» – både filmen og serien.

Frank Sinatra beskrev Lionel som «en av de morsomste mennene i Hollywood», og nerdene i oss kan glede oss over at han hadde den musikalske kontrollen på både den første «Alien»-filmen og den originale «Star Wars»-trilogien.

Men det var «Hello Dolly» fra 1969 som sikret ham sin Oscar:

Etter at filmmusikkpionerene i Newman-slekta nå alle er gått bort, er det naturlig nok neste generasjon som har fått boltre seg mest.

Den mest profilerte er nok fortsatt Randy Newman, som i tillegg til de tidligere nevnte Pixar-filmene (som har sikret ham to Oscar-statuer) også har laget musikken til en rekke andre spillefilmer. Hans tilsynelatende sorgmuntre tilnærming til musikken har matchet ham opp med filmer som «Meet the Parents» og «Parenthood», men i «Ragtime» viste han også andre sider:

Med Randy Newmans noe særegne måte å synge og spille på, er det ikke naturlig at det også har dukket opp en rekke mer eller mindre vennligsinnede parodier på fyren gjennom årene:

Begge av Alfred Newmans sønner endte, kanskje ikke overraskende, opp som filmmusikkomponister. De er ikke like prominente som fetteren Randy, men har gjort minst like mye.

Den som kanskje har mest på CV’n er «Wall-E»-komponisten Thomas Newman. Blant hans mest kjente verker er filmmusikken til storfilmer som «Road to Perdition», «Frihetens regn», «Skyfall», «Erin Brockowich», «American Beauty», «Den grønne mil» og mye mer.

Broren hans, David Newman, har på sin side laget filmmusikken til «Istid», «Bill og Ted drar til helvete» og en lang rekke tullefilmer som involverer Scooby Doo, familien Flintstone, Nutty Professor og Alvin og gjengen. Samt mye mer.

David jobbet også i et fast samarbeid med Danny DeVito etter å ha laget musikken til «Kast mamma av toget»:

Og hei, han laget også denne:

Det yngste tilskuddet til Newman-dynastiet er Joey Newman, barnebarnet til Lionel Newman. Født i 1976 har han «bare» rukket å skrive filmmusikken til 38 film- og tv-prosjekter. Blant annet TLC-realityserien «Little People, Big World».

Noe som er litt ironisk, tatt i betrakning onkel Randys kanskje mest kjente låt:

Her er forresten en liten graf som tar for seg noen av sammenhengene innad i Newman-slekta (men det er noen feil inni der, altså):