Netflix har allerede filleristet tv-bransjen med sine egenproduserte serier. Nå går filleristingen inn i en ny fase, når streamingselskapet også akter å gyve løs på filmstudioenes modeller for produksjon og distribusjon av spillefilmer.

De siste dagene har det nemlig gått rykter om at Netflix nå skal utvide sin egenproduksjon til å ikke bare gjelde tv-serier, men også inkludere fullengdes spillefilmer.

– Filmer er blitt et nedkjølt skue som må selges verden rundt for at man skal kunne tjene inn de enorme utgiftene til markedsføring og produksjon, sa Netflix’ innholdssjef Ted Sarandos lørdag under et foredrag i Los Angeles – du kan se hele her:

Det er denne «antikke vindusmodellen» for filmlansering Sarandos & co. nå vil til livs: At Netflix nå skal lage «store filmer selv», er fordi kinoeiere flest aktivt forhindrer filmer fra å dukke opp på streamingtjenesten samtidig som de går på kino.

Kinoeierne forhindrer med denne vindusmodellen ifølge Sarandos også innovasjonen helt inn til produksjonsfasen:

– De forhindrer innovasjon ved hvert eneste veiskille. Grunnen til at vi nå kanskje beveger oss inn i dette markedet ved å slippe noen store filmer selv, er fordi vi er bekymret for at kinoeierne ved å strupe innovasjon og distribusjon ikke bare tar liv av kinoene, men også kinofilmen.

I foredraget forteller Sarandos blant annet også at de er i forhandlinger om en tredje sesong av «House of Cards».

Grunnen til at Netflix nå kanskje beveger seg over til filmproduksjonen er kanskje ikke tilfeldig. Da de gikk i gang med tv-serier som «House of Cards», «Hemlock Grove» og «Orange is the New Black», var det med en forutsetning om at abonnentene ville bruke lang tid på å se seriene.

Dermed ville Netflix også kunne forsvare de høye utgiftene («House of Cards» kostet 100 millioner dollar) med at serien skaffet med trofaste abonnenter over flere måneder (til en fast sum for hver måned).

Når det raskt viste seg at svært mange Netflix-abonnenter i stedet slukte seriesesongene over svært kort tid – gjerne over bare noen få dager – ble selskapet nødt til å bokføre utgiftene innenfor en langt kortere tidsramme enn først antatt.

En film koster raskt mindre å produsere enn en hel tv-sesong – og når Netflix uansett ikke sikrer seg så altfor mange flere abonnenter over flere måneder med egenproduserte serier enn med selvlagde filmer, er det forståelig at de nå åpner opp også for sistnevnte.

Det hadde jo for eksempel vært interessant å se hvor mye bedre Ridley Scotts «The Counselor»b hadde gått på Netflix enn den nå gjør på kino – til tross for store navn på plakaten?

Samtidig: HBO og andre tv-baserte aktører har jo laget spillefilmer en god stund, og det har ikke akkurat snudd kinobransjen på hodet. Men når Netflix går i strupen på kinobransjen er det kanskje ikke med tv-film-ambisjoner?

Vi er uansett for en kommersiell konkurranse som kan gi kreative utslag i vår favør.