Ny dag, ny pressemelding fra Netflix om en enorm innholdsavtale de har gjort.

Denne gangen dreier det seg om en deal med DreamWorks Animation, som skal sikre streaminggiganten over 300 timer med tv-innhold i årene som kommer.

Per i dag har DreamWorks bare et titalls tv-serier i sin portefølje («Madagaskarpingvinene» på NRK er blant favorittene hjemme hos oss), men DreamWorks har forpliktet seg til å utvikle mer originalinnhold basert blant annet på karakterene vi finner i filmer som «Shrek» og «The Croods», skriver New York Times.

Ved første øyekast virker dette kanskje som en bagatellaktig liten kosenyhet, men dette er faktisk svære greier. Jeg skal prøve å forklare (Advarsel: Bransjenerding følger).

Endel nordmenn uttrykte skuffelse da Netflix lanserte i Norge. Gammelt innhold og dårligere tilbud enn den amerikanske utgaven var gjennomgangstonen blant mange av dem som klagde (relativt mange må imidlertid også være fornøyde, siden tjenesten brukes av drøyt 370.000 nordmenn ukentlig).

Men greit nok. Det er stort sett eldre innhold i norske Netflix enn i den amerikanske versjonen. Grunnen til det er enkel: Norske Netflix har stort sett kjøpt sine filmer og tv-serier av nordiske distributører, ikke amerikanske.

Dette er litt komplisert, men jeg håper du henger med: Når en film av en viss kvalitet produseres utenfor de store studioene plukkes den som regel opp av salgsagenter, som selger filmen videre til ulike distributører over hele verden.  De amerikanske rettighetene til en film som «The Artist» forvaltes for eksempel av The Weinstein Company i USA, men av distributøren Scanbox i Norge.

The Weinstein Company har en avtale om å slippe sine filmer tidlig på Netflix i USA, mens det er Scanbox som bestemmer når filmen skal slippes på tjenesten i Norge. Disse tidspunktene koordineres sjelden. Motsatt gir Warner sine filmer til Netflix i Norden, men ikke i USA.

Å dele opp rettigheter i ulike territorier der de blir gitt ut på forskjellig tidspunkt er en del av et eldgammelt (og til nå svært lukrativt) system.  I Norge innebærer det (gjerne til tenners gnissel fra filmelskere) at filmer ofte kommer seinere på kino enn i USA, fordi nordiske distributører ofte ønsker å se hvordan filmer og serier gjør det over dammen før de bestemmer seg for lanseringsstrategi for det nordiske markedet.

Seinere forplanter dette seg – filmene kommer også seinere ut på dvd/vod, tv og streamingtjenester.

Denne forsinkelsen prøver Netflix å finne en vei ut av. Og med DreamWorks-avtalen viser de at de er villige til å bruke sitt ultimate trumfkort: Distribusjonskraften.

Shrek er blant figurene som DreamWorks nå vil lage tv-serie med.

Denne distribusjonskraften har de jo også brukt tidligere, med utgivelsen av «egenproduserte» serier som «House of Cards» og «Arrested Development» (i realiteten er disse produsert av Media Rights Capital og 20th Century Fox). Drøyt 30 millioner kunder på verdensbasis er mange folk, og disse har Netflix bevist at de kan nå på én gang.

Nå har de altså tatt det ett skritt videre ved å hoppe bukk over lokale distributører, og gjør i steden en direkteavtale med et amerikansk studio om mange territorier på én gang.

Det er jo egentlig fullkomment logisk: Netflix får dermed skryte av masse ferskt og eksklusivt innhold, mens DreamWorks får et større beløp som de slipper å dele med salgsagenter og/eller lokale distributører.

Det burde bekymre distributørene i Norden. Her har nemlig Netflix tatt et grep som kan gjøre dem mindre betydningsfulle på sikt. For kan ikke Netflix gjøre noe tilsvarende med andre studioer – eksklusive avtaler om samtlige tv-serier som produseres av Fox, for eksempel? Eller – kanskje mer realistisk – hva om de overbyr lokale distributører og kjøper de globale rettighetene til for eksempel indiefilmer og dokumentarer?

Om Netflix gjør mange slike globale avtaler bør kanskje det også gi grunn til bekymring for oss i Comoyo, som selv slapp streamingtjenesten Comoyo View i åpen beta i forrige uke. For selv om Comoyo View skal ut i flere land, kommer vi nok neppe til å ha mulighet til å betale summer som den Netflix nå har betalt for pakken med DreamWorks-innhold.

Likevel er vi helt sikre på at det er plass til flere aktører på dette markedet. For eksempel kunne en mulig strategi for en Netflix-konkurrent vært å satse enda sterkere på lokalprodusert innhold, eller ved å være flinkere og smartere enn Netflix på innholdskjøp direkte fra utenlandske produsenter. Filmer og tv-serier er dyrt, og Netflix klarer neppe å kjøpe opp absolutt alt.

Så blir det jo også spennende å se i hvilken grad Netflix klarer å tilpasse DreamWorks-innholdet til et lokalt publikum. Kommer de til å dubbe seriene til norsk, for eksempel?

Det får vi se når de første seriene kommer til å dukke opp på streamingtjenesten til neste år.