Vi nordmenn er blitt vant til å høre at vi har et av verdens mest avanserte film- og tv-konsum.

Takket være godt bredbånd og mobildatanett, nok penger i pungen og umettelig appetitt på hjemmeunderholdning blir streamingtjenester fort allemannseie hos Ola og Kari, og lineær-tv og -radio tilsvarende marginalisert.

Men amerikanerne ligger ikke langt etter.

Faktisk ligger USA foran oss i overgangen til nettbasert tv, hvertfall hvis vi gjør som de politiske elitene i landet og ser bort fra de eldste og aller fattigste.

73 prosent har Netflix

Blant dem som har minst 40 000 dollar i årlig husholdningsinntekt (334 000 kroner) og er mellom 18 og 59 år, har hele 73 prosent nå et Netflix-abonnement, ifølge en undersøkelse konsulentselskapet PriceWaterhouseCoopers fikk gjort i oktober.

Netflix og andre strømmetjenester er notorisk tilbakeholdne med å offentliggjøre data om kundebasen, men PwC har kommet fram til tallet ved å intervjue et utvalg på litt under 2000 personer som er representative for denne alders- og inntektsklassen.

Rapporten viser at andelen som betaler for tradisjonell tv-distribusjon, som kabel-TV, har sunket fra 76 til 73 siden i fjor. Det er altså like mange i den aktuelle befolkningsgruppa som abonnerer på Netflix som de som betaler for «vanlig» tv.

Og et annet interessant poeng: Selv om de fleste som har kuttet ut tradisjonell tv-distribusjon sparer penger på det, har over halvparten av dem (53 prosent) brukt mer penger på tv i 2017 enn de gjorde i 2016.

Trad-tv fortsatt størst i Norge

Hvordan ligger det an her på berget?

I Norge har de aller fleste husstandene fortsatt tilgang til tv via en tradisjonell distributør, enten det dreier seg om kabel-tv, parabol eller IP-tv, opplyser analysebyrået TNS Kantar til Filter Film og TV.

Vi har bedt om så sammenliknbare tall som mulig til den amerikanske undersøkelsen. Kantar vet riktignok ikke noe om inntektsnivået til respondentene i sin medieundersøkelse. Men de aller fleste i Norge har en husholdningsinntekt på over 334 000 – og Netflix er ikke dyrere underholdning enn at inntekt uansett kan regnes for å ha relativt liten innflytelse på om du abonnerer eller ikke.

I aldersgruppen 18-59 år er det 63 prosent som har Netflix og 85 prosent som har tilgang til tradisjonell TV-leveranse, så et visst gap er det fortsatt.

I tillegg kommer riktignok andre streamingtjenester, som HBO Nordic, TV 2 Sumo og Viaplay. Disse har mindre utbredelse enn Netflix i Norge, men ifølge Elektronikkbransjens forbrukerundersøkelse for 2016 (årets tall kommer først på nyåret) får de månedlig penger fra henholdsvis 14, 16 og 11 prosent av norske husholdninger.

På den annen side er det sikkert en del av disse som overlapper både hverandre og Netflix.

…men streaming like stort blant dem under 40

Det er likevel ikke en far fetched tanke at strømming blir større enn annen tv-seing i Norge i løpet av kort tid, mener en av landets fremste eksperter på tv-rating: Kristian Tolonen, analysesjef i NRK.

– Vi er allerede der i den forstand at blant dem under 40 år er det like mange som i løpet av en gitt dag har streamet video, som har sett på tradisjonell tv.

– Selv om kringkasting fortsatt er stort går det nedover, og strømming vokser. Med den posisjonen Netflix har, får du ikke høye odds for å tippe at 60 prosent av alle husstander har det i løpet av to år, sier han.

Nærmer seg metning

PwC-rapporten peker likevel på et åpenbart hinder for ny vekst for streamingtjenestene: Folk har allerede tilgang på mye mer tv-underholdning enn de klarer å konsumere.

75 prosent av de spurte oppgir at de ikke klarer å nyttiggjøre seg mer enn fire forskjellige tjenester i tillegg til lineær-tv, og selv de som har kuttet ut kabel-tv helt ser i snitt bare på 1.8 forskjellige streamingtjenester på jevnlig basis.