13. september har årets mest etterlengtede norske film – i hvert fall i mine øyne – kinopremiere.

«Blind» er regidebuten til Eskil Vogt (til venstre i toppbildet), medmanusforfatter på «Reprise» og «Oslo, 31. august». Filmen forteller blant annet historien om Ingrid (Ellen Dorrit Petersen), som nylig har mistet synet og som har trukket seg tilbake i leiligheten sin. Hun har en uggen følelse av å bli observert, og mistenker at mannen hennes sniker seg inn i leiligheten for å se på henne.

Ingen trailer er sluppet foreløpig, men i dag har vi gleden av å presentere den offisielle posteren for filmen. Den er kjempefin, og ser slik ut:

Plakaten er laget av selskapet Handverk, som også har ansvaret for filmens visuelle profil (noe som blant annet inkluderer åpningssekvens, grafikk og annet markedsmateriale).

Partner Eivind Stoud Platou i Handverk forteller at «Blind» har vært et takknemlig prosjekt å jobbe fram, sammen med medpartner Kåre Martens:

– Det er veldig stas å få jobbe med en film som man ganske tidlig skjønner at kommer til å bli bra og interessant, og der man får lov til å lage en så konseptuell og ren poster, sier han til Comoyo Filter.

– Hva er tanken bak?

– Bildet er av hovedkarakteren, som er blind – men som i filmen paradoksalt nok også er en kikker, hun kikker inn i privatlivet til andre mennesker. Det var det som er utgangspunktet for plakaten – hun er blottlagt og naken, men blokkert av den svarte tittelen. Hun er avkledd, men egentlig ser man nesten ingenting.

– Men nakenheten, er den kun symbolsk eller har posteren noen direkte forbindelse til handlingen i filmen?

– Nei, den har i aller høyeste grad en forbindelse til handlingen. Dette er et øyeblikksbilde fra filmen, og også et viktig øyeblikk.

– Denne posteren gir i hvert fall meg en følelse av uro – av at det er noe som ikke stemmer helt her.

– Det er morsomt at du sier, og det passer fint. Dette er tilsynelatende et vakkert bilde, av en norsk og fager kvinne i en opplyst leilighet. Det er stramme fonter og klassiske profilvalg. Men så har vi ristet det hele litt – et par ord i kursiv, den lille «Blind»-tittelen som ikke er helt på linje. Så at man skal føle litt uro er meningen.

Ellen Dorrit Petersen som Ingrid i «Blind».

– Hvor viktig er egentlig en poster for å lokke folk på kino?

-Det som er gøy med å jobbe med film er at det er en så velutviklet dialog mellom publikum og filmen – folk er trent opp til å dechiffrere kodene raskt fordi det er så innarbeidede konvensjoner. Smilende mennesker mot hvit bakgrunn betyr romantisk komedie. Grovkornet bilde av folk som ser vekk betyr arthousefilm. Men av og til kommer det noen filmer som tør å ha sitt eget språk. Eskil er en filmskaper som har lært sitt fag på andre måter enn ved å nistudere amerikanske blockbustere, og som ønsker å utfordre publikum. Og det er da min jobb er morsomst – når vi kan utfordre formatet litt, på samme måte som filmskaperen gjør.

– Det har vært endel snakk i det siste om hvordan uforståelige norske filmtitler kanskje kan påvirke salget av norsk film negativt. Hva kan man si om det visuelle uttrykket i denne sammenhengen?

– Det var spesielt gøy å jobbe med norske filmplakater for noen år siden, da kom det mye fint. Men så skjedde det noe – kanskje finanskrisen – som gjorde at flere begynte å safe litt, og de siste par årene har det blitt mer konvensjonelt basert på maler fra amerikansk filmindustri. Nesten alle norske filmer kan vel karakteriseres som nisjefilmer, mer eller mindre, men siden Norge er et såpass lite filmland har vi ofte forsøkt å selge nisjefilmene bredere. Det har vært en del forfalskning der ute.

– Det må du forklare nærmere…

– Jeg tror at i den grad titler og det visuelle uttrykket har hatt negativ innvirkning på filmens salgspotensial, så har det vært fordi noen har hatt en idé om å favne for bredt. Men filmpublikummet er stort sett for smarte, de får med deg om en film suger. Hvis du har laget en trist, smal film så hjelper det ikke å skrive på plakaten at det er en komedie. Det som skjer noen ganger, og som jeg dessverre også har vært med på sjæl, er at man – ved å satse for bredt – mister den opprinnelige målgruppen, de som egentlig hadde lyst til å se filmen. De vil ikke, fordi trailer og plakat gir et annet bilde av filmen enn det de hadde forventet. Derfor har det vært så gøy å lage posteren til «Blind», fordi den gir et korrekt inntrykk av filmen – og fordi vi har fått laget noe som forhåpentlig er spennende på egne premisser.

Her kan du for øvrig se regissør Eskil Vogt snakke om «Blind» under Blått Lerret: