I kveld er det klart for mer postapolyptisk zombiehygge når tredje sesong av «The Walking Dead» sparker igang på norsk tv (Fox Crime, 21.55). Vi har allerede sett første episode, og skjønner godt hvorfor amerikanere gikk mann av huse for å se episoden tidligere denne uka: Hele 10,9 millioner folk så episoden, noe som gjør «The Walking Dead» til den mest sette dramaserien på amerikansk kabel-tv.

De som har lest tegneserien som tv-serien er basert på, er kanskje spesielt spente på hvordan det vil dra seg til når den ikoniske rollefiguren Michonne gjør sitt inntog i serien. Spilt av Danai Gurira (kjent fra «Treme»), er Michonne like beinhard på tv som hun er i tegneserien, komplett med et sylskarpt katanasverd og et par harmløse zombier i bånd.

På settet til «The Walking Dead» i Grantville i Georgia tok Gurira seg tid til å snakke litt om reisen hun nå har lagt ut på. Hun har på seg den karakteristiske dreadlock-parykken og støvlene, men har for anledningen en sjelden gang lagt fra seg katanasverdet. Til tross for at Gurira bare hadde seks uker på seg fra hun fikk rollen som Michonne til inspillingen startet, har hun klart å bli godt vant til sverdet.

– Jeg trente så mye jeg kunne etter at jeg fikk rollen. Og hver gang jeg kastes inn i en ny scene der jeg må slåss med sverdet, bygger vi bare på treningen der og da.

En viktig del av sverdtreningen innebar å se en rekke filmer med tilsvarende tematikk.

– Jeg så masse filmer, og jeg ser dem fortsatt. Alt fra filmer som alle kjenner, som «Kill Bill», til ting som «Lone Wolf and Cub», en japansk serie med samuraifilmer fra 70-tallet. Filmene handler om en mester og hans sønn, og de er utrolige. Å se alle sekvensene i de filmene fikk meg virkelig til å forstå koblingen som kan oppstå mellom mennesket og sverdet, forteller Gurira.

– Er det en historie vi ikke kjenner til med sverdet til Michonne? Har hun et slags åndelig forhold til det?

– Det vil du ikke vite, fordi det ville tatt bort litt av gleden ved det hele. Jeg tror hun har en veldig sterk kobling til sverdet, men det er ikke noe sånt som at hun har trent med en samurai-guru eller noe sånt. Hun har lært seg alt mens hun har gått veien, og lærer fortløpende. Det er en del av hennes nye gjenoppbygging som person etter at denne apokalypsen inntraff, sier Gurira, og utdyper:

– Det er et veldig, veldig praktisk våpen å børe. Det er veldig effektivt, og alt som er effektivt er noe hun kan knytte seg tett til. Derfor var det en veldig interessant greie å sette seg inn i, å selv knytte et bånd med dette våpenet – både fysisk, men også forståelsen av hvordan denne koblingen påvirker min egen kropp.

Michonne er, forståelig nok, en sikker hit blant fansen av tegneseriene. Hun er kompromissløs, effektiv og eksepsjonelt dødelig. Hvordan har det vært for Gurira å skulle personifisere denne figuren?

– Å skulle leve opp til forventninger er en blindgate for absolutt alle. Det er hovedgrunnen til at folk skiller seg. Alt handler egentlig for meg om å leve henne, å sette pris på henne, og å kroppsliggjøre henne med så mye kompleksitet og live som jeg kan klare. Jeg synes det er utrolig hva Robert Kirkman («The Walking Dead»-skaperen, red.anm.) har klart å skape, det er han som har gitt liv til denne figuren. Jeg har ennå ikke fått svar på alle mine spørsmål fra ham, og det er kanskje like greit å ikke vite alt heller, sier Gurira, og fortsetter:

– En dag vil jeg nok kanskje få alle disse svarene, men i mellomtiden synes jeg det er utrolig å få være med på utviklingen av figuren på samme måte som alle andre.

En av de litt mer mystiske sidene ved Michonne, speiles gjennom de to zombiene hun trekker etter seg i kjettinger. De har fått kappet av armene og underkjeven, og utgjør dermed ikke noe reell trussel for noen. Hvordan er det egentlig å ha zombier som «kjæledyr»?

– Det er flott, og det gir egentlig litt mening. Når jeg selv ser inn i Michonnes liv, ser jeg på det som en måte å stadig minne seg selv på at man er en høyere livsform, og at det alltid er mulig å overleve i denne nye verden. Ikke bare overleve, men klare seg godt. Hun blir stadig minnet på at hun er smartere enn dem, og hvorfor skal man da leve i frykt når man kan skru om bryteren og faktisk dominere dem? Å finne ut hvordan man skal bruke zombier som skjold og pakkesler er egentlig ganske genialt. Det er noe av det som gjør henne så kul.

I tillegg skal det nevnes at Michonnes to zombiekjæledyr muligens også har en litt dypere kobling til hennes fortid, som i tegneserien – men det skal vi i så fall ikke røpe noe mer om her. I tegneserien kan vi også ane hvilke utfordringer Michonne har hatt tidligere i livet, før hun endte opp som den hun nå framstår som – en postapokalyptisk krigerdronning av rang.

– Jeg tror hennes bakgrunn vil bli nøstet opp over tid. Men noen ganger tenker jeg på henne som en slags Serena Williams i en apokalypse. Skjønner du hva jeg mener? Hun lar seg ikke slå så altfor lett, dette er en du har lyst til å ha på laget ditt!

– Det er jo endel sterke, kvinnelige roller på tv om dagen, tenk bare på «True Blood», «The Good Wife» og «Homeland», bare for å nevne noen få. Er dette en gullalder for kvinnelige figurer?

– Det kan hende, men det er alltid mer som kan gjøres. Når jeg tenker på tv, er det så mye vi ennå ikke har sett, og så mye vi fortsatt kan gjøre. Men jeg elsker det at Robert faktisk har laget denne svarte dama med dreads, hun er en ekstremt fascinerende figur. Jeg er så glad for at hun finnes, for som en farget kvinne som elsker å se på tv ser jeg stadig etter interessante, annerledes, originale, risikovillige rolletolkningen som bryter fastsatte normer. Uansett om jeg hadde spilt henne eller ei, synes jeg det er rått bare at hun eksisterer.

Sesong 3 av «The Walking Dead» begynner altså på Fox Crime klokka 21.55 i kveld (torsdag). Denne saken er basert på et intervju gjort av en frilanser hyret inn av AMC. Vanligvis styrer vi unna sånne saker, men denne var såpass ålreit at vi gjorde et finfint unntak.