BBCs «The Fall» er en av de mest gledelige serieoverraskelsene så langt i år: En intens seriemorderfortelling i fem deler, tydelig inspirert av mørkere skandinaviske dramaserier som «Broen» og «Forbrytelsen».
Men der det store spenningselementet ved de nevnte seriene var hvem som står bak forbrytelsene, avsløres dette i en av «The Fall»s aller første scener. Spenningsmomentet blir derfor hvorfor han begår drapene og om han blir tatt.
Gillian Anderson spiller DS Stella Gibson, etterforsker fra London som ankommer et bekmørkt Belfast for å hjelpe til med etterforskningen av ett av drapene.
Hun er tilsynelatende en iskald maskin, dog ikke helt uten en viss seksuell apetitt.
Seriemorderen heter Paul Spector (spilles av eks-supermodell Jamie Dornan), som lever et dobbeltliv med kone og barn på dagtid mens han begår drap når mørket kommer. Spector er basert på flere virkelige personer, forteller BBC-produsent Stephen Wright til Comoyo Filter.
– Manusforfatter Alan Cubitt hadde gjort en del research i tidligere saker, og var særlig interessert i de seriemorderne som klarer å leve et tilsynelatende normalt og respektabelt liv, forteller han.
Kontrasten mellom seriemorder Spector og politietterforsker Gibson er et viktig bærende element i seriens første sesong. Gibson har tilsynelatende skrudd av sitt eget følelsesliv, mens Spector jobber som sorgterapeut og således framstår som en empatisk person på overflaten.
– Gibson virker kald fordi hun må skru av følelser som ellers ville ha løpt løpsk. Spector, derimot, føler egentlig ingenting, men virker empatisk og følsom fordi han har lært å fake de riktige sosiale kodene situasjonene krever.
– Ingen vet hva slags hemmelige liv folk lever. Psykopater kan være velfungerende i samfunnet og derfor kan vi finne dem i hvilken som helst type jobb, sier Wright.
«The Fall» har i overveldende stor grad fått gode kritikker i engelske aviser, men har også tidvis blitt kritisert for den voyeuristiske måten morderen og kameraet dveler på ofrene før og etter mordene.
– Temaet er kvinnehat, og vi forteller en historie om mannlig manipulasjon og vold mot kvinner. Vi har tatt temaet veldig seriøst og tenkt nøye igjennom hvordan vi ville at det skulle beskrives. Bortsett fra i episode fire er det faktisk lite fremstilling av vold av grafisk karakter, ihvertfall i forhold til de fleste andre krimserier på tv. Den insinuerte volden i «The Fall» er kanskje nettopp grunnen til at mange seere har blitt så opprørt og grepet av serien. Framfor å skrive inn mange mord, valgte Alan bevisst å fokusere på noen få ofre som vi blir godt kjent med, og vi ser hvordan mordene påvirker de etterlatte. Som en motpol til machokulturen syntes Alan det var viktig å ha en sterk, uavhengig kvinnelig etterforsker, som har kontroll over sin egen seksualitet. Gibson undergraver og konfronterer mennene som omgir henne, sier Wright.
Slutten på sesongen – og her kommer det en potensiell, liten SPOILER – ender også med en cliffhanger som kanskje også oppleves som urettferdig for særdeles engasjerte seere. Særlig når det ikke er helt klart når sesong to kommer.
– Alan ville ta en risk, så planen var alltid å ha en åpen slutt. Vi ville reflektere virkeligheten litt mer og vise at politietterforskning er innviklet og at det kan ta lang tid å løse en mordsak og pågripe den skyldige. Videre var intensjonen vår å skape en serie som kunne kunne vende tilbake, ikke en «one-off».
– Men når kan vi forvente å få se fortsettelsen?
– Vi satser på å få neste sesong ferdig så snart som mulig, men produksjonen avhenger av tilgjengeligheten til manusforfatteren og hovedskuespillerne. De er alle under kontrakt og ivrige etter å spille inn neste sesong, men vi må jobbe rundt Gillian Andersons hektiske timeplan. I mellomtida jobber jeg og teamet med utviklingsfasen. En gledelig nyhet til alle fans er i hvert fall at vi har økt antall episoder, fra fem til seks, forteller BBC-produsent Stephen Wright.
«The Fall» kan nå ses på norske Netflix.
