The Postal Service, altså! Bare ett album, men for en knallskive den var å oppdage over anlegget til SoWhat! en formiddag for det jeg er temmelig sikker på må ha vært 11 år siden.

Her er en typisk låt jeg likte den gangen:

Liker den fortsatt.

Her er en annen typisk låt jeg likte den gangen:

Liker den også fortsatt.

Og hva med denne?

Har den faktisk i apokalypse-spillelista mi på Spotify.

I fjor spilte The Postal Service konserter igjen. Som dette:

Og nå kommer det en dokumentar! Om at de spilte konserter! En trailer eksisterer.

Etter å ha sett traileren for «Everything will change» melder det seg dessverre en fundamental tanke i sjelehullet.

Trenger man virkelig en helaftens dokumentarfilm om The Postal Service?

Noen musikere som aldri har later til å ha hatt spenninger seg imellom, live-utgaver av låtene som høres litt rustnere ut enn plateutgavene og sitater av denne typen:

– Vi var i et band som ikke egentlig var et band, men kanskje vi er et band nå? Vet ikke, men vi skal spille konserter, og det er jo fint. Ta tilbake låtene, liksom. Oi, forresten. Plata vår solgte mye etter at vi slutta å være et band. Band, altså. Band, band, band. Det er jo gøy, da.

Kanskje holder det å ha sett traileren.

Eller denne audition-videoen som feira tiårsjubileet for plata:

Moby! Det der er faktisk akkurat sånn det er å være på konsert med ham.