«Mad Men»! Ny episode. Det skjer så mye nå, dere. Enig? Klart dere er.
Jeg har alltid elsket «Mad Men» fordi det er et deilig univers å tilbringe tid i, uten å helt engasjere meg så mye som jeg burde i selve historien. Det er liksom karakterene vi bryr oss om her.
Men i denne sesongen har Matthew Weiner virkelig skrudd opp plot-varmen, og jeg digger det.
Vet dere hva jeg også digger? Når man har vært på restaurant med masse folk, og man stikker fordi man må hjem og skrive «Mad Men»-recap, også «glemmer» man å betale for seg før man drar, også betaler de andre for deg uten å kreve pengene tilbake. Dette skjedde meg nå nettopp, bokstavelig talt.
Men nå skal jeg snakke om episoden:
Den begynner med at Cooper, Pete og Joan sitter med en sånn dude som klargjør firmaer til å bli børsnotert. Jeg vet ikke hva den stillingen heter på norsk og det er flaut at dere skal se meg rådløs så tidlig i recappen.
Håper dere gjenvinner respekten for meg snart.
De finner ut at om de børsnoteres, vil de alle potensielt bli rike. Selv Joan som kun har fem prosent av aksjene, vil bli millionær. Digg da!
Også digg at Pete etter møtet prøver seg på Joan fordi han merker at hun blir kåt ved tanken på penger. Damer, ass, hæ? Damer, ass.
Cooper ligger i en seng med nok en altfor digg/ung dame. Hun jobber visst i businessloungen til et flyselskap.
Når hun skal dra på jobb og Sterling kjenner at hans erigerte penis ikke er ferdig med å gå inn og ut av skjedegangen hennes, får han henne til å bli ved å minne henne på at det er morsdag og at hans mor nettopp døde.
Wow. Den mannen eier ingen skam. Men vi er fortsatt innmari glad i ham.
Pete prøver på det samme hos Trudy, men får ikke «adgang til kongeriket».
Hun er tydeligvis i en slags mellomfase der hun ikke helt vet om hun skal stole på Pete, og dermed holder veldig igjen. KOM IGJEN, TRUDY! HAR DU IKKE SETT HVOR DØV PETE ER?
Nå som jeg tenker over det, har hun jo ikke sett alt som vi har sett. Vi får jo se alt som er viktig siden vi tross alt ser på en tv-serie, og hun bare er en hjelpesløs karakter i nevnte tv-serie.
Megan har GMILF-moren sin på besøk.
Hvem tror du sier «I know» i denne skjermdumpen? Svar riktig i kommentarfeltet og vinn min oppmerksomhet i tre sekunder.
Kirurgnaboen deres kommer på besøk, og moren til Megan ser ut til å flørte med ham. De kommer garantert til å ligge sammen innen fem episoder. Jeg lover deg, bare sjekk blikket han gir henne mens han holder denne avlange gjenstanden i hendene.
Peggy og Abe har flytta til West Side og det fører med seg problemer. Naboene bråker, veggene faller fra hverandre og ikke minst: noen har bæsja i trappa.
Seriøst? Men altså, seriøst, folkens? Dette synes jeg blir i overkant karikert. Greit at de har flytta til et dårlig strøk, men det blir litt mye at noen fysisk bæsjer i trappa deres. Ro ned nå, manusforfattere. We get it.
Sterling insisterer på at Don må bli med på en middag med han feite Jaguar-douchen. Don sier til slutt «ja». På engelsk, siden det er hans morsmål.
Sterlings elskerinne ringer og forteller ham at en dude fra GM, altså fuckings General Motors, sitter i loungen. GM var verdens desidert største bilprodusent på denne tiden. 60-tallets Toyota, liksom.
Sterling ser sitt snitt og beiner ut av kontoret med en hatt oppå hodet. Sikkert reisehatten hans.
GM-mannen, som viser oss hvordan John Candy ville sett ut om han ikke døde av hjertestans i 1994, blir umiddelbart sjarmert av Sterling.
Megan har en samtale med sin mor om Don som hun føler flyter lenger og lenger vekk fra henne.
Moren forklarer at hun bare må ta seg sammen, og benytte alle mulige anledninger til å friste ham med det hun har mellom beina. De har en fin liten mor/datter/slut-seanse.
Don, Megan, hennes mor og Jaguar-douchen og hans kone spiser middag ute.
Kona til Jaguar-fisen kjeder alle med sine historier, og Jaguar-fjerten oppfører seg på sitt sedvanlige prompete vis (beklager alle flatulensmetaforene). Til slutt får Don nok, og han fornærmer duden så mye at han sier opp SCDP.
Endelig. Eller? Jeg vet ikke om jeg ønsker dette. Ambivalens.
Sterling ringer hjem til Don for å fortelle om noen SJUKE nyheter (som dere snart skal få vite hva er, ikke at dere ikke allerede vet det siden dere har sett episoden), men moren til Megan tar telefonen.
Hun er «mildt sagt» ikke keen på å snakke med ham. Hvorfor? De pulte i forrige sesong, nemlig.
Også møtte ikke Sterling opp i middagen og derfor er hun bitter som bare en fransk-kanadisk kvinne på 52 kan være.
Pete drar på bordell for å feire at SCDP skal børsnoteres og støter på sin svigerfar som nettopp har ligget med en afro-amerikansk kvinne. De har et grusomt øyeblikk.
Nå kan de potensielt ha opprettet en såkalt terrorbalanse der ingen av dem tør å sladre på den andre i frykt for at den andre vil sladre tilbake. Men dette skjer ikke. Bare vent et par avsnitt.
Don Draper kommer på kontoret, selvsikker som vanlig, men blir konfrontert av Pete som er i klikkemodus fordi Jaguar har droppet dem grunnet Dons middag med douchen.
Pete faller (var det planlagt? Det så så jævlig ekte ut, liksom!) Jeg kan se Pete falle i 15 minutter uten at jeg går lei. Hahahahaaaaa.
Mens Don og Pete er midt oppi krangelen inne på møterommet, avbryter Sterling dem med å fortelle at han (!) har fiksa et pitchemøte med fuckings GM for Chevrolet-kontoen.
Dette er en stor konto.
Husk 1) hvor hinsides sterkt GM sto i USA på slutten av 60-tallet, en sånn konto er hva som skaper et stort reklamebyrå, og 2) at Sterling ikke har gjort NOENTING for firmaet siden han mistet Lucky Strike-kontoen. Gøy å se at han kan være produktiv når han vil.
Uansett, han forteller om hva han har fiksa samtidig som Joan og Pete avslører at de snart skulle børsnoteres, hadde det ikke vært for at Don mista Jaguar og fucka opp alt, men om de lander den Chevrolet-jobben så ordner alt seg og…
Det er vanskelig å beskrive det deilige rotet som oppstod akkurat her. Det som teller er at om Don på rekordtid klarer å skrape sammen en god pitch, så kan han redde firmaet fra den skaden han nettopp har påført det ved å miste Jaguar.
Men ikke minst, folkens: Joan blir hinsides såret over Don som nå mistet dem kontoen som hun måtte ligge med en jævlig feit dude for å skaffe SCDP.
Kreatørlaget samles for å diskutere hva de skal gjøre.
Peggy støter på sin sjef, Ted Chaough, og han lufter sin frustrasjon med at hans medeier i selskapet, Frank, nå har kreft og ikke kan være der for ham. Hun prøver å trøste ved å komplimentere ham, men før hun får fullført sier han følgende:
«Do not say I’m nice. I hate it when people say I’m nice.»
Artig å høre ham si dette, med tanke på hvor usympatisk denne mannen virket for noen sesonger siden. Denne sesongen virker han derimot veldig ok, og Peggy er tydeligvis en smule betatt av mannen. De kysser. På denne måten:
Pete møter sin svigerfar (husk at svigerfaren er CEO for et kjemikaliefirma som har vært kunder hos SCDP dritlenge).
Svigerfaren har nettopp droppet SCDP etter episoden på bordellet. Pete er naturligvis rasende for at han må betale for en synd som svigerfaren tross alt også begikk. Sjekk han er sur, da.
Jeg klarte å fryse bildet i et øyeblikk der han virkelig ser sur ut, hehe. Er så gøy med ansiktet til Pete når det gjør rare ting:
Peggy sitter på sengekanten med Abe og snakker om hvor kjipt hun synes det er at de bor i et rottent nabolag, og plutselig drømmer hun seg bort til Teds deilige, stramme lepper.
Jeg føler akkurat dette ble litt vel brått, i forrige episode var hun helt fra seg av lykke over at Abe ville ha hennes barn, og nå fantaserer hun om en annen mann?
Don sitter i hotellbaren i Detroit natten før han skal presentere pitchen for GM da Ted kommer inn, like frustrert som Don over at de begge representerer mellomstore firmaer som sannsynligvis vil bli oversett til fordel for internasjonale reklamebyråer.
I en herlig scene, der de begge viser sympatiske svakhetstegn, presenterer de pitchene sine for hverandre. Så kommer Don, hvem ellers, hæ?, på at de to firmaene bør gå sammen om å få kontoen.
Etter litt om og mens (hehe) blir Ted med på det. WOohooo! Sammenslåing! Dette blir veldig gøy. Her ser dere Ted som nettopp har gått med på forslaget, samtidig som han gjør en greie med kroppen som får ham til å se skikkelig gay ut:
Neste morgen møtes Don, Sterling, Ted og Jim før de skal inn i pitchemøtet. Veldig gøy å se hvordan de tidligere konkurrentene speiler hverandre.
Don er som Ted, og Sterling er som Jim. Det lukter maktkamp i episodene som kommer.
Pete forteller Trudy om farens bordellvirksomhet. Hun blir forferdet, og vi ser henne sette foten ned en aller siste gang.
Dette blir den faktiske slutten på det formelle forholdet deres.
I episodens siste scene, blir Peggy møtt av Don og Ted på Teds kontor og de forteller henne om at de ikke bare fikk GM-kontoen, men de skal slås sammen.
Peggy virker lamslått. Hun blir fortalt at hun skal bli sjef over alle tekstforfatterne i et nå mye større selskap, men forståelig nok blir hun satt ut av å nå skulle jobbe under Don igjen.
Dette markerer på mange måter hva episodens tema er. I en tid der kvinnene omsider begynner å få mer makt, er det i bunn og grunn mennene som fortsatt styrer skuta. Vi har sett det hos Megan som innser at hun må bruke mindre tid på jobben sin og mer tid på Don (hun suger ham blant annet i en scene) for å holde på ham.
Vi har sett det hos Joan, som etter å ha kjempet med nebb og klør (og vagina) for å komme seg til den posisjonen hun er, bare blir sidestilt når Don dropper Jaguar og overkjører alle rundt seg for å få det som han vil.
Og vi ser det hos Peggy, den kvinnen i serier som har kommet aller lengst i sin frigjøring, som har jobbet dag og natt for å komme seg bort fra Don som hun for lengst har vokst fra, og som her blir tvunget tilbake i hans favn uten å ha noen som helst kontroll over situasjonen.
This is a man’s wo… Nei, fader heller, nå må jeg slutte å sitere sangtekster fra 60-tallet for å illustrere mine poenger.
