- Lei «Machine Gun Preacher» her
Pris herren. Gerard Butler har ankommet for å sparke rumpe i Jesu navn, amen!
Milde Kristus, dette er en sprø film! En blanding av vekkelsesmøte og actionfilm, basert på livshistorien til Sam Childers. En «outlaw biker» som snudde ryggen til vold, dop og styggedom etter at han ble frelst, og deretter dro til Sør-Sudan for å drepe LRA-rebeller med maskingevær. Kristenvold, om du vil – men heldigvis ikke den typen som går ut over homser og afroamerikanere.
«Machine Gun Preacher» minner mye om disse pocketbøkene kristendomslærere leste opp i timene da jeg var en sneip, som begynte lovende med gjengslagsmål og vold, før alt sklidde ut i ren kjedsomhet så fort hovedpersonen blir frelst.
Filmen starter som så mange av disse vekkelsesberetningene: Sam Childers (Gerard Butler) er en mann på skråplanet. Et brutalt gjengmedlem som akkurat har kommet ut fra fengselet, og havner rett tilbake på heroinkjøret.
Kona Lynn (Michelle Monaghan) har imidlertid sluttet som stripper fordi «it ain’t right». Hun har funnet Jesus. Etter en hard helkveld med væpnet ran, dop og drapsforsøk følger Sam kona inn i kirken, og der ser han lyset. Straighter seg opp, starter et byggefirma og bestemmer seg for å stifte sin egen menighet.
«Machine Gun Preacher» smører temmelig tykt på med frelse, lovprising og hele frikirkepakka – men etter en halvtimes tid får Sam kallet, og drar til Afrika.
I Sør-Sudan er han vitne til de umenneskelige overgrepene som blir utført av den gale geriljalederen Joseph Konys soldater i «Lords Resistance Army». Sam bestemmer seg for å bygge et barnehjem for de foreldreløse ungene i området, mens han utrydder LRA-soldater som en nyreligiøs Rambo. Jeg vet ikke helt om løsningen på problemene i Sør-Sudan er å rase rundt med automatvåpen som «Machine Gun Preacher», men han er i det minste proaktiv.
Gerard Butler gjør sitt beste her (han har også vært med på å produsere filmen), men minner sannelig ikke mye om virkelighetens Sam Childers: en overvektig tøffing som har en av de frodigste bartene i den amerikanske midtvesten. Paul Giamatti hadde vært et mye bedre valg. Butler er alt for forfengelig til å kultivere ølmage og mustasje, så han nøyer seg med velfrisert femdagersskjegg og en mild aksent.
Sam Childers‘ engasjement er i utgangspunktet beundringsverdig og opplevelsene hans er absolutt en film verdig, men jeg vet ikke helt om dette er den rette filmen. En ubekvem blanding av misjonering og action-massakre, som strever med å finne den rette tonen.
«Machine Gun Preacher» er basert på Childers memoarer «Another Man’s War», som kritiske røster hevder er preget av fantasifulle overdrivelser. I både filmen og boken har Sam Childers et nært samarbeid med «Sudan People’s Liberation Army» – men den offentlige talsmannen for denne frigjøringsbevegelsen hevder at de aldri har hørt om fyren. Ikke vet jeg.
Selv om filmen er basert på virkelige hendelser føles alt allikevel som en skikkelig røverhistorie. Nok en hvit helt som rydder opp i problemene til de svarte og hjelpeløse. Amerikanere elsker åpenbart sånt.
«Quantum of Solace»-regissøren Marc Forster ser heller ikke ut til å kunne bestemme seg for hva han mener om Sam Childers. I det ene øyeblikket er han portrettert som en fryktløs redningsmann med bibelen i den ene hånden og en bazooka i den andre. I neste øyeblikk er han er desperat villmann som skremmer vannet av ungene, og ser ut til å være drevet av ren galskap.
Etter å ha sett noen klipp med Childers på interwebben har jeg ikke vanskeligheter for å tro at han kan være litt av begge deler, men denne vinglingen får «Machine Gun Preacher» (både filmen og mannen) til å virke en smule schizofren. Det er forskjell på kompleks og inkonsekvent, liksom.
Hvor gøy det enn er å gjøgle med en actionfilm som så åpenbart retter seg mot det evangeliske publikummet, er «Machine Gun Preacher» laget med hederlige intensjoner. Alt som retter fokuset mot Joseph Konys bestialske overgrep er tross alt en positiv ting.
Etter at filmen ble laget har denne massemorderen blitt en internettkjendis, takket være YouTube-videoen «Kony2012», som på noen uker er sett av over 84 millioner mennesker (fortsatt langt flere enn dem som har sett snuttene av aktivisten Jason Russells spektakulære naken-sammenbrudd, heldigvis!). «Kony2012» har også den store fordelen at den er hundre minutter kortere enn «Machine Gun Preacher», og prediker et annet evangelium: at vi ikke overlater alt i hendene til den strenge herren i himmelen, men faktisk får ut fingeren og gjør noe selv.
Fortrinnsvis uten å ty til automatvåpen, eller offentlig masturbasjon utenfor Sea World.
- Lei «Machine Gun Preacher» her
