Et kjent merkenavn, gode kritikker, stort budsjett og bred lansering på kino: Alle forutsetningene var på plass for at «Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama» skulle få en knallstart på kino.

Og slik gikk det også. Snaut 96 000 nordmenn har sett filmen på kino i helgen, og dermed har «Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama» fått den beste åpningshelgen på kino så langt i år. Inkludert forhåndsvisninger er totaltallet over 100 000 besøk.

– Vi er kjempegodt fornøyd med både tilbakemeldinger og besøkstall. Og besøket er særlig sterkt med tanke på at helgen kom i innledningen til høstferien, da mange familier reiser bort, sier Frederick Howard i Storm Studios, en av produsentene, til Filter.

En generell tommelfingerregel i bransjen sier at åpningshelgen som regel utgjør cirka 30 – 35 prosent av totalbesøket. Hvis dette slår inn også her, vil «Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama» endte på i underkant av 400 000 besøk.

Det er strålende tall, men filmen var også dyr – med et totalbudsjett på cirka 50 millioner kroner. Redaktør Geir Kamsvåg i bladet Cinema sier han trodde på enda bedre besøkstall:

– Jeg spådde at filmen kom til å runde en halv million. Og det kan fremdeles skje – det gode været og høstferien kan være årsaker til at åpningshelgen ikke ble enda mer fantastisk, sier han.

Produsent Howard sier derimot at de har mer nøkterne forventninger om å ende opp på drøyt 350 000 besøk. Alt over er en bonus.

– Vi har sammenliknet med liknende filmer, som «Doktor Proktor», «Knerten gifter seg» og «Reisen til julestjernen», og hatt et mål om å oppnå tilsvarende. Og vi ligger veldig godt i rute sånn sett, sier han.

Uansett er Howard veldig stolt over de mange gode tilbakemeldingene filmen har fått. Dagbladet og Aftenposten var blant mediene som ga den terningkast fem.

– Vi visste at vi hadde laget en god film, men er samtidig klar over at det ikke var noen selvfølge at kritikerne ville mene det samme, sier han.

Fire av filmene som har åpnet best på kinoene i år er norske filmer («Kaptein Sabeltann», «Doktor Proktors prompepulver», «Børning» og «Karsten og Petras vinterferie»), og alle er barne- eller familiefilmer.

– I tillegg syns jeg det er interessant at så mange av dem i stor grad er privatfinansiert og ikke har kommet gjennom det offentlige konsulentsystemet. Det er en spennende tendens, sier Geir Kamsvåg i Cinema.