• Lei «Point Blank» her

Her hjemme forbindes fransk film foruroligende ofte med dvaske dramaer om middelaldrende kvinners samlivsproblemer, som ofte avnytes av rødvins-beduggede, frankofile finfruer på Gimle Kino.

Hvis du er ekstra heldig er kanskje en av dem vår tidligere kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen. Hun bare elsker, elsker, elsker denne typen dramaer. Den årlige «Rendez-vous med fransk film»-festivalen kan ta seg et hardt tak rett i røven, spør du meg. Sånne filmer er som regel bare gørr grisekjedelige.

Franskmennene lager stadig langt mer spennende ting: de har produsert flere av tiårets råeste skrekkfilmer, en masse severdige actionthrillere – og fint få av dem blir satt opp på kino her hjemme. Så ingen bombe at «Point Blank» slippes rett på flatskjerm, selv om den lett danker mye av det vi har sett av spenningsfilmer på kino.

Dette er den andre filmen til thriller-spesialisten Fred Cavaye, som tilbake i 2009 var aktuell med «Alt for henne», senere amerikanisert og Russell Crowe-ifisert som «The Next Three Days». Begge kom faktisk på kino her hjemme, men VOD-premieren «Point Blank» er hakket skarpere. Den holder tempoet oppe i lynraske åtti minutter, før filmen bråbremser rett før sluttstreken. En intens, tett redigert adrenalintripp – som er rundt nitti prosent jaktscener og knapt ti prosent historie.

«Point Blank» treffer bakken i løpefart, mens en ukjent mann spurter for harde livet fra bevæpnede menn, før han plutselig meies rett ned av en motorsykkel. Livet hans blir reddet av den joviale sykepleierstudenten Samuel (Gilles Lellouche), som plutselig befinner seg midt i skuddlinjen. Dagen etter bryter noen seg inn i leiligheten hans, denger Samuel hardt i hodet – og kidnapper den høygravide kona hans, Nadia (Elena Anaya).

Samuel kommer til bevissthet da mobilen ringer. Den livredde kona hans er i den andre enden, etterfulgt av en truende stemme. Reglene er enkle: med mindre Samuel frakter pasienten ut av sykehuset i løpet av de neste tre timene blir kona hans skutt i hjel. I mellomtiden oppdager politietterforskeren Fabre (Mireille Perrier) at den ukjente pasienten er en ettersøkt forbryter ved navn Hugo Sartet (Roschdy Zem), som muligens er forbundet med mordet på finansfyrsten Francis Meyer. Men saken er naturligvis enda mer komplisert, og snart er Samuel på vill flukt fra både politi og drapsmenn mens han prøver å redde kona.

Historien har ingen verdens ting å gjøre med Lee Marvin-klassikeren fra 1967, eller for den delen Mickey Rourke-kalkunen fra 1998. Plottet er ikke så helt ulik tidligere nevnte «Alt for henne»; men tempoet er betydelig høyere. Fred Cavaye er åpenbart også en stor fan av kultklassikeren «Diva» (1981), og har lagt inn en masse referanser til den i «Point Blank». Så han er en fyr med god smak, og veldig god fingerspissfølelse når det gjelder å skape spenning. Historien suser av gårde i en sånn fart at man ikke rekker å kicke på at enkelte ting egentlig er helt usaklige. I det ene øyeblikket er småforbryteren Hugo så hardt skadet at han ikke overlever uten oksygenmaske. Men etter en adrenalinsprøyte og en god dusj er han i så god form at han kan løpe rundt i Paris mens han banker opp skurker uten å bli andpusten. Oh well.

«Point Blank» følger formelen, men man skal slett ikke kimse av en energisk thriller som leverer varene så effektivt som dette. Her er det ikke et overflødig minutt, og du rekker definitivt ikke å kjede deg. Bra saker! Sikkert bare et tidsspørsmål før vi får en amerikansk nyinnspilling, som forhåpentligvis ikke blir regissert av Paul Haggis.

  • Lei «Point Blank» her

—–

Før vi runder av: hva med å lage vår egen variant av «Rendez-vous med fransk film» hjemme i sofastolen, helt uten dølle samlivsdramaer og besteborgerlige finfruer? Sånn til slutt, har du i alle fall et forslag til filmprogram for undertegnedes egne franske festival:

 

«Notre jour viendra» (2010). Regi: Romain Gavras.

«Martyrs» (2008). Manus & Regi: Pascal Laugier.

«Enter the Void» (2010). Manus & regi: Gaspar Noe (denne kan du leie hos Comoyo).

«Frontiere(s)» (2007). Manus & regi: Xavier Gens.

«L’Illusionniste» (2010). Regi: Sylvain Chomet.

«La horde» (2009). Regi: Yannick Dahan & Benjamin Rocher.

«Nuit blanche» (2011). Regi: Frederic Jardin.

«Rubber» (2010). Manus & regi: Quentin Dupieux.

 «Livide» (2011). Manus & regi: Alexandre Bustillo & Julien Maury.

 «Simon Werner a disparu» (2010) Manus & regi: Fabrice Gobert.

 

Bare hyggelig! Au revoir, salauds.