Da statsbudsjettet ble sluppet klokka 10.00 i dag var det klart at regjeringa øker det årlige tilskuddet til filmfondet med 9,4 millioner kroner. Filmfondet brukes til å støtte norske film- tv-serie- og spillproduksjoner, og blir i 2017 på 494,6 millioner kroner.

Det høres jo fint ut, helt til man tenker på at prisene stiger fra år til år. Skulle filmfondet økt i takt med prisstigninga måtte det vokst til nesten 500 millioner kroner.

I tillegg kommer det faktum at TV 2 har takket nei til regjeringas almenkringkasteravtale. Når kanalen neste år ikke lenger blir definert som almenkringkaster og sier fra seg de privilegiene det medfører, slipper de også å delta i spleiselaget om norsk film, tv-drama og spill.

Dermed tappes filmfondet for ytterligere 11 millioner kroner. Samtidig øker regjeringa den såkalte insentivordningen, som gjør Norge mer attraktiv for utenlandske filmproduksjoner og særlig gleder turistbransjen.

Den vokser med nesten 20 prosent, fra 45 til 55,8 millioner kroner.

– Min spontane kommentar er at jeg er skuffa. Jeg synes norsk film leverer mye bra og variert film, og da er det rart at ikke regjeringa følger opp, sier Aage Aaberge, produsent på filmer som «Kon Tiki» og den kommende storfilmen om Jan Baalsrud, «Den 12. mann».

Prioriterer Hollywood

– I en tid da film og TV er inne i sin kanskje vanskeligste økonomiske omstillingsfase i moderne historie velger regjeringen å satse på utenlandsk kulturproduksjon fremfor å sikre den norske, sier Frederick Howard, produsent på filmer som «Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama» og «Julekongen – Full rustning»

– Jeg må si meg svært skuffet med årets budsjett og erkjenne at også jeg ville vurdert å gjøre som kulturministeren – rømme landet – om det var mitt budsjett å legge frem, sier han, med referanse til at Linda Helleland har prioritert å bruke dagen på et seminar i Vatikanstaten.

Direktør i Virke Produsentforeningen, som organiserer norske produsenter av tv, film og spill, mener at kulturministeren prioriterer Hollywood på bekostning av norsk film.

– Dessverre ser det ut som om kulturministeren ikke har ordene sine i behold, når hun sier at insentivordninga ikke skal gå på bekostning av norsk film. Skulle filmfondet ligget på samme nivå som i 2016 måtte statsbudsjettposten vært på 510,37 millioner kroner, sier Torbjørn Urfjell til Filter Film og TV.

– Det står i tydelig kontrast til lovnaden om at man ikke skal satse på utenlandsk film på bekostning av norsk film, og må rettes opp av Stortinget, krever han, og understreker at han er for en insentivordning, men at han mener dagens ordning «går for halv fart på feil drivstoff».

Fornøyd med insentiv-boost

Urfjell mener konsekvensen blir at det blir vanskeligere å få finansiert norske filmproduksjoner, som i antall i år ser ut til å havne under det foreninga har definert som et kritisk nivå for at ambisjonen om et jevnt tilbud til publikum hele året skal bli oppfylt: 25 titler.

– Det er også dumt å kutte i filmmidler, fordi man da kutter på den aktiviteten i norsk kulturliv som i størst grad utløser bruk av private penger, sier han.

Tor Arne Øvrebø, som jobber med å tilrettelegge for utenlandsk filmproduksjon i Norge og var linjeprodusent på innspillinga av Hollywood-filmen «Snømannen» i Oslo i vinter, vil på sin side gi honnør til regjeringen for å plusse på insentivordninga.

– Jeg synes det er positivt, selv om jeg men†pier det i prinsippet bør være automatikk i at de som kvalifiserer seg for insentivordninga faktisk får refundert penger – ikke slik det er i dag, at potten går tom og at bare noen utvalgte får. Det er ikke slik det fungerer i de landene som har hatt suksess med insentivordning, sier Øvrebø til Filter Film og TV.

Han påpeker at ordningen bør ses i en større næringspolitisk sammenheng, i og med at de utenlandske filmproduksjonene som legges til Norge, begunstiger såvel norske filmarbeidere som turistnæringa og bidrar til å bygge Norges omdømme i utlandet.

Må prioritere «vekst og omstilling»

Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kulturdepartementet mener at insentivordinga også bidrar til bedre norsk film.

– Når vi som en del av satsinga på kreative næringer øker filminsentivordninga med 10,8 millioner, altså godt over 20 prosent, er det fordi vi har sett at den er en suskess  – men også fordi vi mener den bidrar til kompetanseutvikling. Norske filmarbeidere og underleverandører lærer av å jobbe for store, internasjonale film- og serieprodusjoner i Norge, og derfor tror vi at ordningen også gjør norsk film bedre, sier han til Filter Film og TV.

Han sier kulturbudsjettet for 2017 bærer preg av en «kraftig satsing på kulturelle og kreative næringer», med blant annet bransjeutvikling, etablering investorforum, adgang til lånegarantier og satsing på å ta norsk kultur ut i verden.

– Dette vil også filmfeltet nyte godt av. Vi er klar over at TV 2-avtalen bortfaller, men det er slik at dette er et statsbudsjett der inntektene totalt sett faller, og vi må prioritere det som skaper vekst, omstilling og nye arbeidsplasser, sier han.