Allerede i forrige uke ble «Hobbiten: En uventet reise» vist for mange pressefolk i New Zealand, men filmselskapet satte en streng sperrefrist på anmeldelser før filmen også var vist på amerikansk jord.

Nå er åpenbart filmen vist og slusene åpnet: De aller første anmeldelsene har nemlig dukket opp på nettet.

De gode nyhetene først: Filmen får stort sett gjennomgående positive anmeldelser, særlig av entusiastmediene og filmbloggene. Så de dårlige: Det er også flere ting å sette fingeren på – ikke minst 48fps-teknologien, som det visstnok er vanskelig å venne seg til.

The Playlist viser til at første akt av filmen har en fjollete og lett tone – langt lettere enn «Ringenes herre»-filmene.

«Ringenes herre» hadde en jovial og lett framtoning, men «Hobbiten» skrur opp denne fjolletheten til et nær kritisk nivå (ja, kildematerialet er mer av en barnebok, men selv dette er litt for mye), skriver anmelder Rodrigo Perez.

Men, skriver Perez, når filmen først finner rytmen er den en svært underholdende, om enn velkjent, film med alle ingrediensene Jackson også ga oss i den originale trilogien. Når den noe barnslige åpningen er unnagjort, blir tonen også mer lik «Ringenes herre»-filmene, med temaer som lojalitet, vennskap, ære og plikt, blandet med humor, sjel og hjerte.

MEN: The Playlist mener også, som mange andre, at 48 fps-teknologien er svært forstyrrende. Ved å doble dagens standardfrekvens på bilder per sekund fra 24 til 48, mener Peter Jackson at man kan få langt skarpere bilder enn man får til med dagens kamerateknologi, spesielt i sekvenser med raske kamerabevegelser.

Problemet er at det tar minst en time før øyet venner seg til dette, mener Perez. Man må bli oppslukt av historien først.

Også Collider melder at potensialet for kvalme er til stede, og viser til at 48fps-teknologien er nådeløs når det gjelder eventuelle feil – den avslører faktisk endel dårlig effektarbeid i filmen, mener anmelder Dave Trumbore i Collider.

Dessuten støtter Trumbore opp om at det er for mye fjærlett slapstick i filmen.

– Humoren i «Hobbiten: En uventet reise» er stort sett på nivå med den i «Ringenes herre», men det er også øyeblikk som tydelig er myntet på barn i denne familievennlige filmen, skriver han.

Men hei, nå ble vi kanskje litt negative her. Collider har nemlig en gjennomgående positiv tone i sin anmeldelse (filmen får karakteren A- tross alt). Og er du redd for at Peter Jackson roter det til på samme måte som George Lucas tullet til «Star Wars»-arven sin, har du ingenting å frykte, mener Dave Trumbore.

– Alt i alt har denne filmen lagt lista høyt for de neste filmene, men «Ringenes herre»-trilogien viste jo at lista fra den første filmen kan bli nådd. Og det tror jeg også skjer denne gangen. Jeg skulle dog ønske å se en litt mer seriøs tone.

Varietys filmkritiker Peter Debruge mener filmen er for lang, og at Peter Jackson bruker – og til en viss grad utnytter – folks umettelige apetitt for på universet.

– Filmen tilbyr ikke på langt nær nok til å kunne rettferdiggjøre tre filmer, og ni timer – i hvert fall ikke om man dømmer ut fra denne første, for lange starten på trilogien, skriver han. 

Også han er svært kritisk til 48fps-teknologien, som han mener tydeliggjør filmens kunstige kvaliteter – altså legger man for godt merke til det kunstige i filmsett og kostymer.

Slashfilm roser Howard Shores score, og viser til at filmen er svært god når den først er god. Men også de peker på at kildematerialet er for tynt, og at det føles som om Peter Jackson tar seg for god tid bare for å få filmen til å vare.

– Den er lang og ujevn, og når aldri de samme høydene som Peter Jacksons tre første filmer. Det er opplagt hvorfor regissøren har tatt de valgene han har gjort, men om det fungerer eller ei er trolig et spørsmål vi ikke kan få svar på før om to år, skriver anmelder Germain Lussier, som gir karakter 7 av 10.