Selvfølgelig: Spoileralarm! Ikke les denne teksten om du ikke har sett Breaking Bad s05e14!
Akkurat da man trodde «Breaking Bad» aldri kunne nå nye høyder, kom helgens episode – «Ozymandias» – som garantert kommer til å gå inn i tv-historien som noe av det ypperste som noen sinne er blitt produsert for liten skjerm.
Seriøst, det finnes ikke den pris i verden «Breaking Bad» ikke fortjener etter dette.
Selv var jeg totalt utslitt og skjelven og litt på gråten etter å ha sett den. Ikke bare på grunn av karakterene som forsvant (det var ille nok), men den totale emosjonelle utladningen i flere av scenene var ekstrem. Regien ved Rian Johnson («Looper») helt perfekt.
Én av scenene som virkelig plaget meg litt i ettertid var den der Walt ringer hjem til Skyler etter å ha kidnappet Holly.
Selv om mange av oss kanskje tror at Walt har kommet på bedre tanker, og vil overlevere Holly tilbake til moren, går han helt motsatt vei og går til verbalt angrep på kona.
Han er rasende, spottende og truende:
Helt ærlig var jeg forvirret etter å ha sett dette (jeg er åpenbart litt dum, men det får så være). Har Walt gjennomgått et totalt skifte og blitt Heisenberg? Forsøker serieskaperne å fjerne all sympati seeren har for Walt slik at han kan møte sin skjebne seinere i serien uten at vi berøres altfor mye?
Eller – og denne teorien var jo luftig – har kreften spredd seg til hjernen eller noe, som gjør at han har blitt totalt koko (Jesse har jo en tilsvarende teori i en tidligere episode)?
Litt kjapp googling viser jo at mange hang seg opp i denne scenen. Det var rett og slett noe som ikke stemte.
For eksempel det at Walt spør om politiet er der, noe han må VITE at de er – at han demonterer mobiltelefonen i etterkant tyder også på at han har skjønt det.
Kanskje kunne man påstå at scenen er åpen for tolkning, men ifølge manusforfatteren Moira Walley-Beckett er ikke det tilfellet. Hun hadde et helt klart motiv da hun skrev scenen: Dette var et spill fra Walt, der målet var et tydelig brudd med familien han allerede har mistet – for å spare dem for ytterligere lidelse.
Og samtidig renvaske Skyler.
– Personlig føler jeg ikke at det var rom for tolkning her, og at folk kom til å skjønne at dette var et knep fra Walts side. Det er familiemannen Walt som spiller Heisenberg for å frikjenne Skyler. Jeg håpet at løgnen kom til å være klar, og at seerne kom til å forstå dette sammen med Skyler, sier Walley-Beckett til Vulture.
– Da vi først hørte Walt trodde vi at han hadde transformert seg totalt til Heisenberg. Det er uhyrlig og grusomt det han sier. Men så legger vi puslebitene sammen som Skyler også gjør, og jeg håpet at folk på en måte ville ta den reisen sammen med henne.
Regissør Rian Johnson forteller også til Vulture om hvordan han konstruerte scenen:
– Jeg hadde to kameraer på Skyler, og en av dem var fra siden. Jeg kjørte bevisst på den for å vise at alle i rommet – politiet, Marie, Walt Jr – var til stede, samtidig som jeg hadde et mer intimt kamera rett på ansiktet hennes. Så mye av reaksjonen hennes til den samtalen handler ikke bare om hva som skjer inni henne, men også hvordan hun spiller med – hvorvidt hun er med på løgnen eller ikke. Det var utrolig viktig, forteller Johnson.
På den andre siden av linja var Walt, og også her var det tv på høyt nivå på gang.
– Det var en helt annen utfordring. Kompleksiteten i scenen – å spille på en måte men føle på en annen – er alltid interessant å observere. Greia er at Heisenberg-personligheten, som gjennom store deler av serien har frigjort ham til å gjøre fryktelige ting uten anger, nå gjør ham til fange. Han bruker personligheten til å gjøre den ene tingen han aldri har hatt lyst til å gjøre, for å redde familien han allerede har mistet, sier Johnson.
Det var åpenbart flere enn min kollega Snorre som hadde behov for å snakke ut om episoden på Twitter igår – det var ikke bare samtaler på gang, det hele var på grensen til samtaleterapi.
Nå er vi her altså, alle som har sett episoden. Vi har fortsatt behov for å snakke, og kommentarfeltet er åpent. Hva kan muligens skje i de to siste episodene?
