Da TV 2 i 2011 fikk fem unge komikere til å flytte i kollektiv for å lage sketsjer til programmet som logisk nok ble hetende «Kollektivet», var det kanskje mest for å oppfylle forpliktelsene allmenkringkasteren hadde til å lage underholdning også for ungdommen.

Men showet var morsomt nok til å få umiddelbar kultstatus, og best av alt var musikkvideoparodiene. Altså, hvem kan glemme indiepopsketsjen «Grøtete vokal», rapsporet «Knulle og pule» eller elektropop-bangeren «Skulle bare fisa» (bare for å nevne de vi skrev om).

Nå har Jakob Schøyen Andersen og Fridtjof Stensæth Josefsen rendyrket musikkhumor-konseptet i serien «Hit for hit», som ble lagt ut i sin helhet av NRK forrige fredag. Der parodierer humoristene musikere fra de fleste sjangere, fra house-stjerner til korsangere, med upåklagelig treffsikkerhet.

Serien har allerede skaffet rikskanalen noen solide anmeldelser å slå i bordet med når sure folk påpeker at kanskje ikke alle humorsatsingene på Marienlyst har truffet planken i det siste.

Vi traff duoen over en kaffekopp.

Jakob til venstre, Fridtjof til høyre. Foto: Filter Film & TV

– En uke etter premieren: Hvordan har det gått, egentlig?

J: – Vi er vel oppe i over 100 000 som har sett første episode på nett. Har ikke tall for lineær-tv, men første episode kom søndag klokka 22.35, rett etter «Broen», så det må jo være perfekt. Først thriller, så oss.

F: – Jeg vet ikke hvor mange som ser «Broen», men jeg blir ikke overrasket om seertallet går litt ned etter det. Det er kanskje ikke så mange som er helt forberedt på hva som kommer. Kanskje blir det bra tall lit utover.

J: – Jeg har inntrykk av at de fleste ser det på nett, det er der folk er og der ordet sprer seg. Vår generasjon blåser i linær-tv, vet du. Det er nett, nett, nett.

– Må være fint å få så positive anmeldelser, da.

J: – Det er en stor lettelse. Superdigg.

F: – Vi hadde jo trua på det vi har laget, men det er alltid skummelt når man skal få et terningkast man vet blir vist til alle.

J: – Det er deilig å se så mye begeistring for noe man har jobbet så mye med. Man vet jo selv hva man ikke har fått til, men det vet ikke seerne.

– Hvordan har tilbakemeldingene vært ellers? Noen musikkbransjefolk som har blitt sure?

F: – Foreløpig har det bar vært masse positivt. Vi har jo med noen ekte musikere i programmet også, som Maya Vik, Ivan Ave og Daniel Kvammen. De har virka fornøyde, de.

J: Jeg fikk melding fra Martin Horntveth i går, han var veldig begeistra. Og Unge Ferrari har sett den sketsjen om hiphop-crewet og syntes det var bra.

– Jeg så Tshawe fra Madcon kommenterte den ene hiphop-sketsjen og mente det var morsomt fordi det var sant.

J: – Ja! Han tagga masse folk også. Det har i det hele tatt vært en ganske overveldende respons, og vi får fortsatt meldinger hver dag. Det er så sinnsykt digg. Så lenge man jobber med et program er det bare de man jobber med som vet hva det er for noe, så man må stole på at det man gjør er bra. Det kan være vanskelig noen ganger. 

– Dere produserer nesten all musikken i serien selv. Er dere egentlig fallerte musikere som på denne måten tar hevn over bransjen?

F: – Det hadde jo vært morsomt om vi faktisk hadde en seriøs karriere bak oss som ikke tok av, men sånn er det dessverre ikke. Hvertfall så lenge vi to har jobbet sammen har alt innholdet bare vært tøys. Men samtidig er vi jo glade i å ta musikken på alvor, og når noen sier de blir forvirret av at låtene faktisk er bra, samtidig som teksten bare er tull, synes vi det er stas. Det er lov å faktisk like musikken.

J: – Dette er ikke laget for å først lure deg til å like det, og så stå og le av deg fordi du gjør det. Vi er heller ikke gamle nok til å være bitre musikere som skal ta hevn.

F: – Men kanskje vi har hatt tidligere liv som musikere?

J: – Ja, det kan selvsagt hende vi er reinkarnerte musikkbransjehevnere.

– Dere har vel –tenkt- på en musikk-karriere?

J: – Jo, jo.

F: – Jeg skulle faktisk begynne på NTNU og ta en bachelor i musikkteknologi da «Kollektivet»kom i veien. Så jeg har lenge hatt en tanke om å ha en musikk-karriere. Men så fikk vi boltre oss i «Kollektivet», lage låter og utvikle oss på musikkfronten. Så det har vært et slags studie det også. For hver låt vi har laget er vi blitt dyktigere produsenter – de aller første låtene kan du høre har noen forferdelige mikser.

J: – De hadde riktignok en egen sjarm. Det var mer rett inn – rett ut. Nå føles det jo nesten som om vi har en musikk-karriere, bare at vi har valgt en litt annen miks. Vi har begge ganske mye materiale liggende på datamaskinene våre som en dag, kanskje, kan bli noe annet enn humor.

Foto: NRK

– Hvor kom ideen til «Hit for hit» fra?

F: – Det tok utgangspunkt i det vi gjorde i «Kollektivet».

J: – Da det ble interessant å lage mer TV var vi keene på å ta musikkgreia derfra og gjøre det til et helt program. Det kom lenge før «nå skal vi ta musikkbransjen på kornet, ass», selv om det etterhvert ble konseptualisert til noe sånt. Ikke bare er det masse sjangere å tukle med, det er også så mange fine historier å ta tak i. For i musikkbransjen, ja som i livet selv, kan du si, er det fullt av folk som vil opp og fram. Noen har hatt stjernestatus, noen jobber rundt artistene og pusher dem ikke har talent, andre nekter å jobbe med dem som har det og så videre.

F: – Og så har det vært gøy å gå litt utenfor popbransjen. Møte et kor og tulle litt med de klassiske, eldre og tidløse greiene…

J: – Vi satte bare «musikk» som ramme. Det er ikke bare Marcus og Martinus, det er også plass til et amatørkor og en jazztrio.

– Hva er det med norsk musikkbransje som gjør at den åpenbart har så mye komisk potensiale?

F – Det er ikke bare i Norge, men musikkbransjen generalt har jo sine pretensiøse sider, som er gøy å tøyse med. Sånn som han i første episode, som synger de grove tingene, og så klippes hardt til at han snakker pompøst og ydmykt om det han driver med.

J: – Det ligger noe i romantiseringa av hele greia. Det er ikke bare musikk, det er en visuell pakke og så mye annet som fort kan bli pretensiøst og gøy å tulle med. Da kan du både parodiere sjangeren og det visuelle språket som følger med. 

F: – Det gjelder å forsterke ytterkantene, da blir vitsen tydeligere.

J: – Og så lages det veldig mye bra i norsk musikkbransje nå, med nordmenn på Billboard og norsk musikk som en eksportvare. Det er blitt kult å høre på norsk musikk igjen, etter en lang periode hvor det ikke har vært noe kult. Da er timinga god for å tøyse med det. I tillegg gjør strømmetjenester at folk hører på så mye forskjellig, de begrenser seg ikke lenger til en eller to sjangere, og da kan vi tøyse med alt.

– NRK har gitt oss lov til embedde det klippet med de svenske housemusikerne i Moskva, den med den knirkete skinnjakka…

F: – Den sketsjen var en av de tidligste ideene.

J: – Som inspirasjon til hele serien så vi dokumentarfilmen om Swedish House Mafia, som er veldig kul og hyperpompøs. Det er så gøy, det dramaet som ligger rundt dem hele veien, hvordan alle hater den ene fyren og det hele tiden er på nippet til at de klikker på hverandre.

F: – Og så er de veldig opptatt av å prøve masse forskjellige t-skjorter for å finne den rette å bruke på scenen, men alle skjeortene er jo helt like, svarte t-skjorter.

J:  – Så la vi merke til at de alltid har svart skinnjakke. Capen bak fram har blitt et varemerke for mange DJ-er, men skinnjakka har en god periode, den også. Dermed dukket den knirke-greia opp. Det er ekte knirking i den låta, forresten. Det er laget ved å gni en liten lærball mot en skinnstol.

F: – Vi tok knirkelydene og lagde rytmer av dem, og det ble overraskende kult med en beat oppå. Det var viktig at lydene i låta er de samme som i sketsjen. Det er en lydsketsj, nærmest.

– Var det vanskelig å selge inn «Hit for hit» til NRK og er det stor forskjell på å jobbe for NRK og TV 2?

J: – Ikke vanskelig å selge inn. De ville ha det, de. Og siden det er Seefood som produserer, sitter vi ikke på NRK, men  akkurat som TV 2 har de gitt oss plass og mulighet til å eksperimentere. Samarbeidet har bare vært nydelig.

– Kommer det mer?

J: – Vi får se. Man blir jo glad av sånne tilbakemeldinger og har noen ideer vi aldri fikk gjort i denne omgangen…

F: – Det er en fin liten bunke der, og noen av ideene hadde det vært gøy å tøyse med før de går ut på dato.