• Denne saken sto på trykk på Etterbørs i Dagens Næringsliv 15/10.

Rett før helgen kom den overraskende nyheten om at den omdiskuterte actionkongen Michael Bay går fra «Transformers 4» og «Teenage Mutant Ninja Turtles» til den norske motstandskampen under andre verdenskrig.

Bay skal produsere og godt mulig regissere en actionthriller basert på Neil Bascombs uskrevne bok «Sabotage», om sabotasjeaksjonen mot Norsk Hydros tungtvannsfabrikk ved Rjukan i Telemark for 70 år siden.

Lørdag morgen annonserte så den amerikanske kabelkanalen FX at de har satt den Oscar-vinnende regissøren og OL-seremonimesteren Danny Boyle («Trainspotting», «Slumdog Millionaire») til å regissere en ti-episoders miniserie kalt «Telemark». Om tungtvannsbombingen ved Rjukan, selvfølgelig.

Som om ikke det var nok tungtvannnytt for en langhelg, kunne «Halvbroren»-regissør Per-Olav Sørensen mandag morgen avsløre at hans versjon av historien, «Kampen om tungtvannet», vil kunne by på skuespillere som Espen Klouman Høiner, engelske Anna Friel og tyske Christoph Bach når tv-serien får sin NRK-premiere før jul neste år.

Tilfeldig? Neppe. De siste tiårene har vi gang på gang opplevd at filmbransjen – og da spesielt navlebeskuerne i Hollywood – overrasker både seg selv og publikum ved å kjøre ut tilsynelatende like filmer (og i økende grad tv-serier) til omtrentlig samme tid.

Grunnene kan være mange, noen av dem gir seg da også selv. Terrorangrepet mot New York i 2001 førte til både «United 93» og «World Trade Center» i 2006. Den første realitybølgen la opp til «The Truman Show» i 1998 og «EDtv» i 1999. Og når 50-årsmarkeringen av drapet på JFK markeres senere i år, vil hendelsen portretteres både i «Parkland» og «Killing Kennedy», samt et par andre tv-produksjoner.

Men så har du de litt mindre åpenbare eksemplene. I 1997 kunne kinopublikum oppleve vulkanutbrudd i både «Volcano» og «Dante’s Peak», og senest i sommer ble Det hvite hus angrepet i henholdsvis «Olympus Has Fallen» og «White House Down».

Skyldes dette kanskje skittent spill? Det ble i sin tid pekt noen fingre mot Jeffrey Katzenberg etter at han gikk fra jobben som filmsjef i Disney til Dreamworks, som i 1998 bød på løpske asteroider i «Deep Impact» og animerte insekter i «Antz». Samme år stilte Katzenbergs gamle arbeidsgiver på sin side med «Armageddon» og «Småkryp».

Påstandene om juks fører imidlertid sjeldent langt, spesielt ikke etter at Paramount i sin tid måtte bla opp til bladfyken Art Buchwald, som påsto at filmstudioet hadde rappet hans idé til Eddie Murphy-komedien «Amerika for mine føtter».

Men selv om filmselskapene nå er svært forsiktig med å ta imot manuser av frykt for plagiatpåstander, er det ikke til å komme unna at det til enhver tid sirkulerer hundrevis av manus blant de store aktørene. Hvor inspirasjonen egentlig kom fra kan tidvis være vanskelig å spore når ingen av oss lever i et vakuum.

Med store penger på spill ønsker ikke studioene å gamble på usikre konsepter før markedsfirmaene har sagt sitt. Når vi samtidig vet at disse markedsfirmaene leverer data (ofte basert på intervjuer foretatt i Los Angeles) er det ikke utenkelig at noen filmprodusenter isolert sett kan sitte igjen med sammenfallende tanker og ideer.

Skulle dessuten noen i andedammen Hollywood høre rykter om at konkurrenten satser store penger på en trend, tør ikke alle å stå utenfor (spesielt ikke dem som bevisst forsøker å lure publikum med mockbusters – lavbudsjettsfilmer med titler og covere som til forveksling kan ligne på originalen).

Her i Norge skal filmen om Sonja Hennie snart konkurrere mot tv-serien om Sonja Hennie. Roald Amundsen skal snart kjempe seg to ganger til Sydpolen, i regi av både Ben Affleck/Matt Damon og folka bak «Hodejegerne». Idet Jakob Oftebro går inn i rollen som Askeladden, blir han heller ikke den eneste.

Og når Hitlers drøm om atombomben blir sprengt i «Kampen om tungtvannet» på NRK, er det neppe siste gang en norsk produksjon må konkurrere om oppmerksomheten med store, utenlandske aktører.

Den stadig mer modne dramaproduksjonen her til lands krever nemlig også finansiering og folk fra utlandet – mye av pengene til «Kampen om tungtvannet» er hentet utenfra. En slik outsourcing innebærer også å måtte presentere ideen for hele verdens film- og tv-bransje på alle de største messene.

Det er ikke bare i Hollywood at ørene og blikkene er lange – spesielt ikke nå som jakten på gode, ubrukte historier med internasjonal appell tilspisser seg.

 

Andre profilerte tvillingfilmer:

«K-9» & «Turner & Hooch» (begge 1989)
«Robin Hood: Prince of Thieves» & «Robin Hood» (begge 1991)
«Tombstone» (1993) & «Wyatt Earp» (1994)
«Redd menig Ryan» (1998) & «Den tynne røde linjen» (1999)
«Shrek» & «Monsters Inc.» (begge 2001)
«Oppdrag Nemo» (2003) & «Stor ståhai» (2004)
«Nedenom og hjem igjen» (2005) & «Rottatouille» (2006)
«The Prestige» & «Illusjonisten» (begge 2006)
«Madagaskar» (2005) & «Villdyr» (2006)
«Capote» (2005) & «Infamous» (2006)
«Friends with Benefits» & «No Strings Attached» (begge 2011)
«Snow White and the Huntsman» & «Lille speil på veggen der» (begge 2012)