Å gestalte den psykopatiske, sadistiske og kjemisk vansirede superskurken Jokeren er blitt noe av det ypperste en Hollywood-stjerne kan få bryne seg på.

Slik har det vært hvertfall siden Tim Burton begikk genistreken å sette en bøyle i kjeften på karakterskuespiller Jack Nicholson og ellers gi ham fritt leide til å hente fram sine aller ondeste glis mot Michael Keatons Batman i 1989-filmen med samme navn.

Da Christopher Nolan hentet fram igjen figuren til «The Dark Knight» var det den nå avdøde Heath Ledger som fikk oppdraget, noe han gjorde med såpass bravur at det ble et høydepunkt i en altfor kort, men likevel omfangsrik karriere.

Da den ellers så søte Jared Leto fikk rollen i den pågående rekonstrueringen av DC-universet, levde han seg inn i skurkens bisarre psyke i den grad at han forlangte å bli omtalt som «Mister J» også utenom opptakene, og sendte de andre skuespillerne i «Suicide Squad» pornoblader og andre ekle gaver (fortellingene om at disse gavene også omfattet, eh, brukte kondomer må imidlertid settes på kontoen for ryktebørsens evne til å overdrive ting en smule).

I animasjonsfilmene har Mark «Luke Sywalker» Hamill eksellert som stemmeskuespiller, og når Warner Bros planlegger en frittstående Jokeren-film skal den usedvanlig begavede Joaquin Phoenix være ønsket i rollen.

Det kan likevel være at alle disse er, om ikke overgått, så i det minste tangert i Joker-gestalting av en av de siste personene du tenker på når du hører om godt skuespill. Nemlig manusforfatteren, regissøren og hovedrolleinnehaveren i en av de mest latterlige filmene som er kommet på kino dette millenniet, nemlig Tommy Wiseau fra «The Room».

Det er nettmagasinet The Nerdist som har påført mannen med ubestemmelig alder og (ikke minst) ubestemmelig aksent den klassiske Joker-makupen fra Ledger-æraen, og latt ham kanalisere superskurkens galskap gjennom sin egen ikke ubetydelige creepy-ness.

Resultatet er egnet til å la det gå kaldt nedover ryggen på noen enhver:

Wiseau er samme mann som ble karikert av James Franco i «The Disaster Artist» i fjor, og som har gjort replikker som «you’re tearing me apart, Lisa!» og «oh, hi, Mark!» til stammemarkører for kjennere av skikkelig, skikkelig dårlig film.

Det har selvsagt ikke på noe tidspunkt vært aktuelt for et børsnotert selskap som Time Warner å faktisk caste Wiseau i en film som involverer et budsjett – og mannen er i kjølvannet av Franco-filmen opptatt både med relanseringer av «The Room» og å utnytte sin nye kjendisstatus til å utvikle nye kalkunfilmer.

Men det burde det kanskje være?