Skippy er kroneksemplet. Han er 34 år gammel, rundkinnet og har en veldig nerdete latter. Han har på seg en «Virgin since 1977»-skjorte.

Ikke engang Judd Apatow ville klart å konstruere et mer typisk bilde på voksen, mannlig uskyld. Dessuten bor Skippy fremdeles hjemme, og har innredet sitt eget krypinn ryddig og gutteromskoselig for seg selv i foreldrenes kjeller.

At han tar med seg moren sin når han drar ut for å treffe jenter, er en god forklaring på hvorfor Skippy fremdeles er jomfru. Muligens har hans tulleskjorter med ulike versjoner av «Jeg er jomfru»-trykk også noe med saken å gjøre.

Men den viktigste årsaken er likevel at Skippy mer eller mindre har valgt det selv. Han er mormoner og vil ikke ha sex med noen før han gifter seg. Noe han, ved hjelp av barrunder i selskap med sin «wing mom», håper å kunne gjøre snart.

TLC (The Lifestyle Channel) er kjent for å lage programmer om ekstremtilfeller av menneskelig oppførsel, som «My Strange Addiction», «Sisterwives» og «Toddlers & Tiaras». Ikke noe for oss som blir lett sjenerte, altså.

Men spørsmålet er likevel om ikke «Virgin Diaries» er programmet de har laget som er vanskeligst å se.

Men ikke fordi det gir samme gufne følelse som i «My Strange Addiction», og heller ikke på grunn av moralske kvaler som i «Toddlers & Tiaras». Nei, heller på grunn av den rene, skjære intimiteten som til forskjell fra de andre programmene føles slitsomt ekte.

Tilfellet Skippy er naturligvis veldig typisk, og føles nesten som en karikatur. Som en seriefigur, av typen «Virgin Man». Selv om forholdet til moren er noe oppsiktsvekkende.

De andre to tilfellene i serien er mer følelsesmessig utmattende. De er også veldig interessante for oss som en gang har tenkt på hvordan det er å date noen man vet man ikke kommer til å ha sex med. Eller hvordan det føles å ha sex for første gangen på bryllupsnatten.

Som Ryan og Shanna som aldri har kysset hverandre, men som nå skal gifte seg og dermed ligge sammen for første gang. I bryllupet får vi se deres første kysseforsøk – noe som optimistisk kan beskrives som «klumsete». Ellen DeGeneres kalte kysset for «tyggete» på sitt talkshow:

Å se deres nervøsitet og manglende kunnskap i kombinasjon med en form for begjær på så nært hold er nesten ubehagelig intimt.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, forklarer Shanna etterpå i programmet.

TLC sier at de har villet løfte fram et «positivt aspekt» ved det å være jomfru. Og ja, det gjør de vel på sett og vis – selv om religionsaspektet hos parene gir en annen dimensjon ved valget. Det er i mindre grad et eget personlig valg, og mer et konvensjonelt og religiøst ønskelig valg.

Derfor er programmets tredje hovedperson Lindsay så praktfull. Hun er 32 år og kjempekåt. Hun er vitterlig også kristen, og mener at Gud vil at hun venter med sex til hun blir gift, men til forskjell fra for eksempel Ryan og Shanna ser hun dette utelukkende som noe slitsomt.

Hun «koker over» av kåthet, som hun selv uttrykker det. Kjæresten Jon føler det samme, men vet også hva som kreves. «Men så gift dere da», kan man kanskje tenke. Men Jon har vært gift en gang tidligere, og er derfor ikke like ivrig etter å inngå et ekteskap på nytt. Sårene fra det forrige ekteskapet er fremdeles til stede (kona døde av kreft), og han føler en viss psykologisk motstand mot å gifte seg igjen.

– Det holder at jeg tenker på Jon, så blir jeg opphisset, forteller Lindsay, som snart fyller 33 år og håper på en ordentlig fin bursdagspresang fra Jon i form av en ring… Og dermed et løfte om sex innen nær framtid.

Altså, si hva man vil om «Virgin Diaries», men jeg trodde ikke et program om selvpålagt sølibat kunne være så spennende.