– Med dette tukler man med Oscar-prisens DNA og hele dens eksistensberettigelse.

Det er den krafige dommen fra den danske filmjournalisten og Oscar-eksperten Ann Lind Andersen etter at det amerikanske filmakademiet i går annonserte at de vil opprette en ny priskategori spesielt tilegnet filmer som når høye seertall.

Uten å gå nærmere inn på hvilke kriterier som ligger til grunn eller hvordan vinnerne skal kåres, vil den nye priskategorien hedre «achievement in popular film», ifølge akademiet, som i 90 år har delt ut verdens mest prestisjetunge filmpris.

Tiltaket viste seg snart å være svært lite… populært, og blir oppfattet dels som en implisitt anerkjennelse av at «populær film» er noe annet enn «kvalitetsfilm» – og som et knefall for tv-kanalen ABC, som sender den årlige prisutdelinga.

Snarky

ABC er til alt overmål eid av Disney-konsernet, som lager mange blockbusterfilmer som ikke når opp om Oscar-priser annet enn i de rent tekniske kategoriene, som beste kostymer og visuelle effekter,

Alt fra Oscar-vinnende regissører til skuespillere til produsenter mønstret sine beste sarkasmer i respons til nyheten i går:

– Dette minner om konflikten rundt Amanda-prisen, er filmanmelder, forfatter og tidligere amandajuryformatt Erlend Loes reaksjon når vi slår på tråden.

I fjor fjernet man kravet om publikumsappell i kriteriene for beste film-kategorien, etter at Joachim Trier truet med å trekke «Thelma» fra utdelinga. Loe synes ikke det høres ut som noen god idè å opprette en egen kategori for «populær film».

– Det høres ut som et knefall for kommersielle krefter, som sikkert synes det er rart at filmer få har hørt om kan stikke av med de gjeveste prisene. Det er i det hele tatt en hardcore utvikling mot mer kommersialisme i flere bransjer, og i filmbransjen har inntoget til Netflix og andre aktører som lager sitt eget innhold, skapt et vanvittig press, mener Loe, som selv har skrevet manus til filmer som «Nord» og «Detektor», samt vært med på å skrive tv-serien «Kampen for tilværelsen».

Må tas grep

– Diskusjonen om kvalitet er noe helt annet enn inntjening og seertall. Samtidig er det mange kommersielle filmer som holder høy kvalitet, så skillet er ikke alltid så åpenbart. Men skal man gi Oscar-priser til rene buskisfilmer fordi de ble sett av mange er det pussig, sier han.

Også Ann Lind Andersen sier hun kan forstå at det må tas grep om prisen og showet som omslutter den.

– Jeg har all forståelse for det kommersielle presset Oscar-prisen er under, etter flere år med dalende seertall, og behovet for å gjøre noe med showet. Men skal man ikke lenger den ypperste filmprisen i verden hylle filmen som kunstform – hva i all verden skal man da? spør hun seg.

– Oscar-prisen må hylle film som flytter grenser, tør å gå nye veier, og risikerer noe. Det er nok av andre priser for de populære filmene, sier hun.

Den ellers så tradisjonsbundne prisen gjennomgår i det hele tatt endringer i forbløffende takt om dagen.

Tidligere i år ble det kjent at det amerikanske filmakademiet tar opp mengder av nye medlemmer (inkludert en del norske) for å gjøre det mer mangfoldig. I går ble det også kjent at de fallende seertallene de siste åra møtes med en kontroversiell beslutning om å fjerne noen av de mindre kjendis-pregede, tekniske kategoriene fra tv-sendingen, som i framtida skal klokke inn på under tre timer.