På begynnelsen av 30-tallet la den texanske filmskaperen Melton Barker ut på en underlig rundreise gjennom USA. Turneen skulle vare i nærmere 40 år, og i løpet av den tiden lagde han kortfilmen «The Kidnappers Foil» igjen og igjen, flere hundre ganger.
Med seg på veien bar Barker et kamera og et manus som skulle bli godt brukt. Hans modus operandi var å ankomme en småby, for straks å innkalle byens barn til en audition. En sjeldent spennende hendelse i et ellers stille småbyliv, noe som gjorde at foreldrene gjerne bladde opp større og mindre beløp for at barna kunne få ta del i filmproduksjonen. Kanskje kunne poden bli filmstjerne! Kanskje trodde de at filmene (som riktignok ble ferdigprodusert) skulle nå de store massene – men det ble aldri til mer enn en oppsetning på det lokale teateret.
Det er New York Times som kan fortelle historien om den snåle småsvindelen som fant sted over nærmere fire tiår. De har snakket med den texanske arkivaren Caroline Frick, som har brukt nær et tiår på å researche Barker og filmen «The Kidnappers Foil», som man antar det ble laget flere hundre versjoner av. Resultatet av arbeidet er publisert på en egen hjemmeside som fortløpende blir oppdatert straks nye versjoner av filmene kommer til veie.
– Jo mer jeg startet å lete, dess mer fant jeg – til det punktet at jeg hang opp et USA-kart på veggen hjemme og begynte å feste tegnestifter på alle byene han hadde besøkt, forteller Frick til NYT.
Det viste seg etterhvert vanskelig å spore opp mer informasjon om Barker, så Frick undersøkte muligheten for å hyre inn en privatdetektiv – men alle hun snakket med bare lo av henne. Hun fortsatte derfor jakten på egenhånd, og kunne smått om senn danne seg et bilde av en mann med flere havarerte ekteskap bak seg, samt et vedvarende alkoholproblem («Hadde jeg måttet lage den samme filmen gjennom 40 år, hadde jeg helt sikkert også hatt et alkoholproblem,» sier Frick).
Selv om mye fortsatt ikke er kjent om Barker og hans rundreiser – han døde på veien i 1977 – har Fricks møysommelige arbeide nå ført til at «The Kidnappers Foil» nå er blitt en del av det nasjonale filmregisteret til Kongress-biblioteket i USA.
Kanskje kan dagens jag etter «Idol»-status for ungdom gjenspeiles i det småsvindlete opplegget Barker livnærte seg på? Her fikk foreldrene mulighet til å gi barna deres en plass på det store lerretet, et sted som ellers var forbeholdt de store stjernene. Barker var ifølge Frick imidlertid ærligere enn dagens stjernehaussere:
– Barker var mer direkte. Han sa praktisk talt: «Dere vil aldri klare å bli stjerner, så dere kan like godt være med i min film.»
Men kanskje var det nok for enkelte? Til tross for at det bare er 20 kjente versjoner av filmen i omløp, mimres det fortsatt om filmstjerneopplevelsen rundt middagsbord og på eldrehjem på tvers av hele USA.
NYT har funnet fram til 85 år gamle Peggy Bohenek, som var en av barna som ble filmet i småbyen Childress i Texas da Barker rullet inn dit i 1932. Hun kan vagt minnes at foreldrene ikke kunne bla opp de ni dollarne Barker krevde som inngangbillett, men at søsteren betalte for henne.
– Det har vært spennende å snakke om på eldresenteret. De ser på meg som en kjendis nå, sier Bohenek, som du kan se på bildet under.
Og om ikke annet, er filmene også svært gode historiedokumenter som viser glimt om hvordan livet i amerikanske småbyer artet seg – der det ellers ikke finnes noe særlig historisk materiale å snakke om.
– Ingen andre filmet vanlige folk i Childress, Texas i 1936, og her er de: En stor gruppe med dem, og alle snakker med sine naturlige stemmer, sier historiker Dan Streible til NYT.
