[filter_factboxes]

• Lei «Friends with Kids» her!

«Friends with Kids» minner meg litt om de nye programsatsingene hvor artister skal drive og covre hverandre. Der parer man en litt forkommen artist med en som ennå ikke har mistet livsmotet, og lar sistnevnte covre en eller annen sliten låt hos den førstnevnte. Voilà; ny hit!

Men er det nødvendigvis gitt at samme fremgangsmåte fungerer på film? Her har vi det etterhvert utslitte konseptet «romantisk komedie», krydret opp med kulere folk som Chris O’Dowd, Kristen Wiig, Jon Hamm, Adam Scott og Jennifer Westfeldt – samt en passende indie-innpakning. Er dette nødvendigvis lik god film?

Den kule vennegjengen på Manhattan består av det veletablerte paret Leslie og Alex, de nyforelskede Missy og Ben og til sist men ikke minst; de to vennene Julie og Jason. De flyr rundt på restauranter, ligger sammen på toalettene, nærer et felles hat mot Brooklyn og har det generelt ganske bra.

Men: så begynner de å få barn. Da endrer selvfølgelig alt seg. Fra å rynke på nesen til den voksne tilværelsen ser Julie og Jason at vennene rundt seg begynner å bli, ja nettopp, voksne. Begge sliter med å finne den sagnomsuste «rette», og bestemmer seg like godt for å få barn sammen. Uten alt det tullet med kjæresteri rundt.

Hundre kroner på at det ikke går så jævla bra.

Har du sett noen av disse andre nye romantiske komediene som liksom skal være hakket mer progressive, á la videoaktuelle «Friends with Benefits» eller «Just Go with It» (det er trangt i døra!) så kjenner du igjen plottet, delvis i alle fall:

Dame og mann er gode venner og bestemmer seg for å gifte seg / få barn / flytte sammen / reise rundt jorda nettopp på grunn av dette. Men i prosessen med å gjøre det innser en av dem at de har fått følelser for den andre! Jøsses, uventet!

Som regel idet den andre parten finner seg en kjæreste. I dette tilfellet er den nye kjæresten en 20 år gammel danser spilt av Megan Fox. Som den sjarmerende Adam beskriver godt i denne replikkvekslingen:

Adam: She’s an amazing dancer, so you can just imagine how flexible she is. She literally does this position where her legs, go behind her.. I don’t even know it’s done. I do not understand how. It. Is. Possible.
Julie:
Aren’t dancer’s usually high and boyish?
Adam:
Get ready, because here is the amazing thing. She’s a skinny, flexible dancer: with a big rack. I mean, what are the odds?

Høres ikke det ut som den fremtidige faren til ditt barn, så veit ikke jeg.

De får barnet, og filmen hopper fremover i tid. Flere ganger. Det er noe uoversiktlig, og gjør at jeg ikke helt forstår når de faktisk faller for hverandre, til tross for noen scener her og der som skal vise en mer sympatisk side av Adam. Inkludert en hel forferdelig en hvor Julie nesten begynner å grine fordi han har tatt take-out maten ut av boksen og lagt den på tallerkenen hennes. Er han ikke den beste fyren?

«Friends with Kids» er tålelig morsom. Dette er Jennifer Westfeldts andre film som manusforfatter, og første som regissør. Den første («Kissing Jessica Stein») tok for seg lesbisk kjærlighet, tilnærmet på en sex og singelliv-aktig lettbeint måte, men nå har hun heller vendt nesen mot den mer klassiske heterofile kjærligheten.

Filmen er akkurat like glattpolert, lys og flott som en Hollywood-film skal være, med scener fra enorme hytter i skiparadis og fine restauranter rundt om i New York. Den er ålreit, men noe lang. Jeg forstår selvfølgelig at man må ha det obligatoriske frem og tilbake mellom de to hovedpersonene før (oi, spoiler alert!) de endelig innser at de var ment for hverandre hele tiden. Åh. Så fint. Men litt kjedelig blir det likevel.

Filmen anbefales på en søndag hvor du ikke har noe særlig å se på. Den passer godt med en tjueminutters høneblund midt inni et sted (jeg anbefaler et sted etter skituren, som er litt morsom). Velbekomme.

• Lei «Friends with Kids» her!