Det er noen nyheter du virkelig ikke forventer eller har lyst til å våkne opp til. Høyt oppe på den lista er nyheten om at Robin Williams ikke lenger er blant oss, borte altfor tidlig.

Helt fra første gang vi fikk oppleve Williams, ble det klart at han var en fyr med et unikt komisk talent. Men bak den komiske og sære fasaden kunne man nesten alltid ane en sårhet som gjorde det hele så mye mer ektefølt.

De siste årenes kamp mot både rusmisbruk og depresjon vil med nattens tragiske utfall bidra til å kaste en vond skygge over Williams’ lange og suksessfulle karriere. Men ingenting vil kunne overskygge hans briljanse, selv i de rollene som krevde at han tok en latterpause.

Et av de aller første møtene offentligheten fikk med Robin Williams var på The Richard Pryor Show. Men det var i rollen som den utenomjordiske Mork i sitcomen «Mork and Mindy» fra 1978 at han for alvor slo gjennom. Jobben fikk han etter sigende etter å ha stått på hodet under auditionen.

Gjennom hele karrieren var Williams en aktiv stand up-artist, og det var fra scenen man kunne følge Williams mer private – og langt grovere – form for humor, som sjelden ble strukket like langt på skjerm og lerret.

Det var imidlertid gjennom filmene at vi fikk oppleve hvor mange strenger Williams kunne spille på. Hans spillefilmdebut var i den i dag lett forglemmelige sexkomedien «Can I Do It ‘Till I Need Glasses» fra 1977, deretter spilte han Skipper’n i 1980 – til musikk skrevet av Harry Nilsson.

Deretter fulgte «Garp og hans verden», før Williams hentet hjem den første av mange prisnominasjoner – til Golden Globe for innsatsen som en russisk avhopper i «Moscow on the Hudson».

Robin Williams var en stor tilhenger av improvisering, noe som kom til å prege en av hans største roller på 80-tallet, i «Good Morning Vietnam» – som også sikret ham en Oscar-nominasjon og hans første Golden Globe.

Mange av radiomonologene Williams holdt i rollen som en lite autoritetstro radio-DJ i Saigon under vietnamkrigen ble improvisert der og da.

Selv dem som aldri gråter på kino kunne kanskje kjenne noe rusk i øyet da de så Williams som en idealistisk engelsklærer på en gutteskole i «Dagen er din» i 1989. Også her vanket Oscar-nominasjoner på både Williams og regissør Peter Weir, mens manusforfatter Tom Schulman vant i sin kategori.

Utover 90-tallet fulgte filmer som «Oppvåkningen» (1990) og «The Fisher King» (1991), før Williams dukket opp i «Hook» i 1991.

Steven Spielbergs storproduksjon var et gjenbesøk til Peter Pan-universet, der Williams spilte Peter som idet han likevel ble voksen har glemt sine røtter. Filmen ble ikke akkurat slik Spielberg hadde håpet på, men markerte like fullt Williams’ inntog i familiefilmverdenen.

Året etter ble det også tydelig at Williams behersket stemmeskuespill i rollen som Ånden i lampen i Disney-animasjonsfilmen «Aladdin».

Regissørene John Musker og Ron Clements skrev faktisk ånderollen spesifikt med Williams i tankene, og overtalte ham til å ta rollen ved å vise fram et klipp med opptak fra hans standup-karriere satt til animasjoner av lampeånden. Mer skulle ikke til.

I 1993 kom så «Mrs. Doubtfire», der Williams trekker i klærne til en gammel dame for å kunne se mer til barna sine. En tøysete film, javel, men Williams klarte å tilføre noe til filmen – som bare ble slått av «Jurassic Park» i inntjening det året.

Utover 90-tallet vekslet Williams mellom forglemmelige familiefilmer som «Jumanji» og «Flubber» og mer seriøse, tyngre roller – men alltid med en grad av letthet.

Han lot dameklærne ligge i nyinnspillingen av drag-klassikeren «Birdcage» i 1995, og i 1997 kom endelig Oscar-statuen hans for innsatsen i «Good Will Hunting» i 1997.

Men Williams var ikke bare inspirerende eller jovial på film, han kunne også være skummel. Litt i nyinnspillingen av norske «Insomnia» fra 2002 (et klipp her som spoiler litt om du ikke har sett filmen(e)) – men aller mest i «One Hour Photo» fra samme år, der Williams spiller en fotobutikkansatt som snoker i bildene til fremkalling.

Robin Williams jobbet til det aller siste, og vil – i likhet med James Gandolfini – fortsatt bli å se på det store lerretet etter sin død.

Hele fire filmer er fortsatt på vei, blant dem den tredje «Natt på museet»-filmen.

Takk for alt, Robin Williams, du har betydd svært mye for veldig mange. Vi lar deg, ironisk nok, gå ut med denne: