I disse dager er det sesongstart på flere amerikanske animasjonsshow på tv i USA, blant annet «Family Guy», «The Simpsons» og «South Park». Det finnes mange meninger om disse programmene. Og her kommer enda flere. Vi ønsker å se litt nærmere på de produksjonsmessige sidene ved disse seriene og snakket med Kajsa Næss, regissør og animatør i det norske produksjonsselskapet Mikrofilm. Aldri hørt om dem, sier du? Vel, de vant Oscar for «Den danske dikteren» i 2007. Kjempefin!

Vi begynner med den hittil mest spektakulære av chicken fight-sekvensene fra «Family Guy»:

– Dette er jo veldig forseggjort?

– Ja, det er det. Det er mange karakterer og mange locations. Selve slåssinga er nok laget av forskjellige looper, men det er likevel ganske stor jobb å sette alt dette sammen. Det er også endel spesialeffekter, som eksplosjoner og røyk og sånt, som krever endel jobbing. Det er også mye bra timing her som gjør at det blir morsomt, og at vi holder ut den eviglange kampen. De vet akkurat når det skal skje noe nytt for at vi skal fortsette å le. De vet hvor lenge de kan holde oss. Et eksempel er helt i starten, etter at bilen har krasjet og de slåss i smuget, på ca. 00:50. Her begynner jeg å vente på noe nytt, og så bzzz kommer lille Stewie inn og presenterer at vi kan reise i tid og rom. Da blir jeg interessert igjen. Dette er et utrolig kult, frekt, og litt animasjonsnerdeaktig grep å la karakterene få bevege seg helt fritt i tid og rom. Bra å innføre dette tidlig så har vi alle muligheter. Jeg synes også det er gøy at de bryter med å stoppe all handling og lyd når han snakker. Det er referanser til utrolig mange filmer, som jeg ikke klarer helt å skille fra hverandre. Litt typisk animasjonshumor kanskje? Det er jo gøy.

– Herlig plystring. Det er jo mye bra acting i serier som dette. Det er derfor plystringa er gøy. Hvordan han beveger hodet og øynene og skuldrene.

– Acting?

– Skuespill. Det er ikke så mye animasjon her, men du får veldig tydelig frem karakteren og hva han holder på med kun med små enkle bevegelser. Det er det som gjør en god animatør. At du klarer å time bevegelsene, og sette dem i rommet/handlingen, som vi kaller det. Det er ofte små bevegelser som er med på å bygge opp en karakter og en handling, mer enn god og perfekt animasjon.

– Kan du si litt om hvordan de beveger munnen når de snakker?

– Jeg tror at de har et bibliotek med munnbevegelser som de bruker. Når man animerer leppesynk har du et sted mellom fem og ti munner, alt ettersom hvor nøye det skal være. På den gamle mannen har de nok bare byttet ut hele kjeven. Vanligvis ville jeg tenkt at det hvite som kommer i munnen burde vært tenner, men det er egentlig litt rart at det er der siden han er så tannløs. Man bytter ikke ut munner på alle bevegelser, har bare de mest markante lydene som a, e, I, s, u, v, k, osv.

‪– Jeg synes det er veldig gøy at det ikke skjer noe på veldig lenge. Gjør de dette ofte i denne serien? Det er jo en økonomisk scene. Ikke så mye jobb her. Jeg tror at disse seriene også spiller litt på å bryte gamle animasjonsregler og forestillinger om animasjon. Som å
tørre å la karakterene sitte helt stille utrolig lenge. Det er jo lett at animasjon blir litt over-animert. De benytter seg jo av lyden også. Det blir jo gøy. Det er jo uventet.‬‬

– Du ser kanskje ikke programmet like mye som meg. De bruker det for ofte.

‪– Ok jeg skjønner. Kanskje de tuller med suspence. De tyner oss litt hele tiden, holder ting litt lenge?‬‬‬

– Nettopp, den samme meta-vitsen for mange ganger‬

– 02:07: Hva heter det dataprogrammet?

– ‪Jeg vet ikke sikkert, men det er et Storyboardprogram. Toonz, eller ToonBoom tenker jeg. Det er programmer som er utviklet spesielt til tegnefilm. De kommer med en storyboard-del og en del man animerer i. Vil du vite mer?‬‬‬

– Så klart.

‪- Storyboardprogrammet er designet for å lage storyboard med lyd. Før vi animerer, tar vi opp lyden, og lager et storyboard til den,som kalles animatic. En animatic er en liten film med alle scenene. Scenen utvikles med nøkkeltegninger, det vil si hovedmomenter i de forskjellige karakterenes handlinger, for eksempel starten, midten og slutten på en bevegelse. Enkle scener har ofte færre nøkkeltegninger, kompliserte har flere. Det er veldig viktig å ha en velutviklet animatic, særlig siden all animasjonen gjøres på den andre siden av jorda. Når animatøren starter å animere vet hun hva scenen skal inneholde av handling, og hvor i bildet handlingen skal skje. Hun må også forholde seg til lyden.‬ ‪Humoren og timingen blir finslipt i animaticen i en produksjon som dette. Her har animatørene faste karakterer med helt faste karaktertrekk og reaksjonsmønstre å forholde seg til. I Korea blir det nok ikke improvisert særlig mye.‬‬‬‬‬

– Men nå: The Simpsons.

– Jippi!

– Gammel traver. Det var helt elendig for et par tre sesonger siden, men det har tatt seg opp igjen. Innholdsmessig, da.

– Altså, det ser ut til at Family Guy bruker en blanding av tegnefilm og cutout. Det vil si at de bare beveger deler av kroppen, dytter på den, ikke tegner den. Litt vanskelig å si, siden jeg ikke har sett så mye «Family Guy». The Simpsons er mer jobb. Men bruker nok biblioteker med bevegelser de
også. Jeg synes at animasjonen er bedre, mer behagelig. Den er ikke så poengtert som i «Family Guy». Jeg liker også at de jobber såpass tett opp mot virkeligheten, Det at de er så raske med å ta inn populære eller upopulære personer i showene.‬

– Men de får ikke tyngdekraften til å se ekte ut. Sånn er det i mange dataanimerte filmer også, det ser helt teit ut når folk hopper. Er dette noe som er spesielt vanskelig å få til?

‪– Dette med tyngdekraften er et klassisk animasjonsproblem. Hvordan få karakteren til å gli inn i bakgrunnen. I The Simpsons føler jeg ikke at de prøver å få det til helt. De driter litt i det.‬ Jeg har ikke så mye problem med det i tegnefilm som i 3D. Ofte er 3D-animatører ute etter veldig realistiske bevegelser, og vi forventer det kanskje mer også. Tegnefilmer på en måte mer animert, og vi har større aksept for manglende realisme. Jeg synes egentlig det er litt befriende at det bare er animasjon. At det ikke skal prøve å være så realistisk. At de driter litt i skygger, for eksempel. ‬‬

– Hvorfor legger vi merke til dette i The Simpsons og ikke i andre programmer? Er det fordi Simpsons er mer realistisk animert?

‪– Hvis du ser nøye på «The Simpsons», er det en ganske «stiv» animasjonsstil de har lagt seg på, i motsetning til «Family Guy» som ved første øyekast har en mye mer poengtert animasjonsstil. Mye av humoren i «Family Guy» ligger jo i selve animasjonen.‬ The Simpsons er mer at de snakker og går og spiser osv. Kanskje det ikke er selve animasjonen, men handlingen som er poenget?‬‬

– Jeg kommer ikke på noen annen tegnefilm som har så fantastiske farger som «The Simpsons».

– ‪Enig. De har ofte helt utrolig fin himmel.‬‬‬

– Bill Plympton er en kjent amerikansk animatør. Han lager fine ting tegnet på papir, og jobber ofte på både treere og firere, som det kalles. I utgangspunktet må vi lage 24 tegninger for å lage et sekund film. Men det er ingen som helt orker å lage 24, og det er heller ikke nødvendig. Derfor sier vi at vi jobber på toere når vi lar samme tegning stå i to ruter. Det er det aller vanligste. Plymptons tegninger er ganske rotete, og de beveger seg mye. Det er fordi han lager små looper når ting står stille. Dette kalles boiling. Animasjonene hans er på et vis flytende og ikke så nøyaktige som i for eksempel The Simpsons. Han økonomiserer med å la tegningen stå i fire ruter, firere, og behøver ikke mer enn seks tegninger i sekundet. Se på denne:

– Fint.

– Han har laget flere spillefilmer og har en helt egen stil. Han har laget masse rare greier for MTV også. Han er en slags institusjon i New York, hvor han har studio.

– Liker du det?

– Ja, det gjør jeg. Det er kanskje noe av dette som også er gøy med Simpsons, De benytter seg av kunst, kultur og historie på en morsom og kul måte. Jeg er sikker på at Bill Plympton er venner med Matt Groening. De har sikkert vært mye på fest sammen eller gått på kunstskole eller noe sånt. Så det er gøy at de slipper ham til og viser han frem.

‪– Ok. Dette er jo mye mer trashy, og ganske crazy egentlig.‬‬‬

‪– De holder jo et helt utrolig tempo.‬ De bruker én uke på en episode.‬‬

– Ja, det gjør de jo. Produksjonstempo her, ja.‬

‪– Har du sett «6 Days to Air»?‬‬‬

‪– Ikke ennå Kanskje de sier litt om programmer de bruker‬ og sånt der?‬‬

– Den er ikke så teknisk, men den beskriver tempoet. Kul film for fansen.‬ Andre bruker måneder og år på å lage tjue minutter, men «South Park» gjør det på noen dager. Hvordan får de det til?

– ‪Det er jo ikke så veldig avansert animasjonsstil. Det ser ut som om de gjør det i 3D. Noe som på mange måter gjør det enklere å animere. Da har du karakteren din, og så kan du flytte den rundt om kring. I motsetning til tegnefilm, hvor du må tegne den rundt omkring‬. Ellers tror jeg de jobber mye på den samme måten som de andre seriene, med
manus, lyd og animatic. De har også gått for en ganske enkel 3D-look som ikke nødvendigvis tar så lang tid å teksturere og rendre. Jeg tror at de startet som cut-out,men her kan det være at jeg får «South Park»-fansen på nakken.‬‬

– La oss se på en litt mer fancy «South Park»-scene:

‪– Ja, det her er kult.‬ Om man sammenligner stilen med de tidligere episodene for å se på stilen, ser denne definitivt mer 3D ut og mye mer forseggjort. ‬‬

– «South Park» har jo en egen serie i serien, «Terrance & Phillip»‬. Er dette dårligere animert enn resten av programmet?

– Vet ikke om de er dårligere animert, egentlig. De er bare litt annerledes. Tror det har mye med at hodet kan deles i to. De skal jo være fra Canada, de her.‬

– Simplere tegninger, men samme teknikk?‬

– Det er nok litt raskere. Jeg blir kanskje mest imponert over at de klarer å få de enkle karakterene til å ligne på Kate og William. Det sier jo også litt om at det egentlig er historiene som fenger oss, ikke animasjonene, egentlig. Det gjelder vel for alle tre seriene. Historiene driver det, ikke først og fremst animasjonen.

– Hvilket av disse tre programmene er best animert?

– ‪Litt vanskelig å si, for de har alle tre gått for en ganske enkel stil. Jeg synes at «The Simpsons» er den som er enklest animert. Ikke i betydningen lett, men den med minst animasjonsstil. De andre to seriene har en veldig definert stil som de følger opp hele tiden og benytter seg av i fortellingene.‬ Skjønner du hva jeg mener? «The Simpsons» gjør ikke så mye poeng ut av at den er animert. Jeg vil si at The Simpsons nyter mest aktelse. Det er en veldig respektert gjeng som står bak. Blant annet var vel Brad Bird med på å starte The Simpsons.‬‬

– Hender det at animatører ser disse showene bare for sin egen forlystelse, eller er det bare faglig interesse?

– ‪Med disse showene er det vel først og fremst forlystelse, vil jeg si. Jeg er jo aller mest glad i The Simpsons. Jeg liker designet og fargebruken og kan nok se litt ekstra på det. Jeg synes også de er vilt gode til å karikere kjente folk.‬‬ Det er gøy å se hvordan både The Simpsons og Southparks fortellerstil og historier har påvirket blant annet barne-TV- serier. Men det er jo ikke alle som vet at det har fantes herlige, absurde animerte barne-TV-serier i mange år. Jeg liker Ren & Stimpy og Spungebob Squarepants, Nå viser de fantastiske Adventuretime og The Regular show på Cartoon Nettwork, som er enkle animerte serier med crazy historier‬.

– Alle disse TV-showene outsourcer animasjonen, hovedsakelig til Asia. Gjør Mikrofilm også det?

– ‪Ikke ennå, men det er på vei inn i Norge også. Vi har jobbet på den nye helaftens filmen om Albert Åberg som kommer. Den er 100% animert i Kina. Det er Maipo som er produsenten.‬ Jeg synes det er leit hvis all animasjon skal gjøres i fabrikker i Kina og Asia. Til slutt kan vi ingen ting her, vi kan bare sitte her og bestille og kommandere. Jeg håper ikke det blir sånn. Håper at det fortsatt vil være behov for litt mer gjennomarbeidet animasjon også‬‬

– Det er godt. La oss nå se The Danish Poet.