Stortingspartene (minus Frp) har i dag lagt fram sin innstilling til stortingsmeldinga om almennkringkasting fra i fjor sommer.
Det betyr i all hovedsak at politikerne er enige om at både NRK og TV 2 – i Bergen! – er bra å ha, og at regjeringa må kjappe seg å legge fram forslag til en mer framtidsretta finansiering av dem.
Både NRKs lisensfinansiering, som er knyttet opp mot eierskapet av gammeldagse tv-apparater, og TV 2s konsesjon på reklamefinansiert, landsdekkende allmenkringkasting blir jo bare mer anakronistisk for hver dag internett fortsatt eksisterer.
Vi lurer som vanlig mest på hva dette betyr for vår lommebok, og biter oss merke i innstillingas formulering om at det skal utredes om NRK kan finansieres etter en finsk modell.
Så, hva gjør de i Finland som vi bør etterape?
-De har en særskatt. Det betyr at istedet for lisens knyttet til et apparat er det en skatt som er linket mot en person eller en bedrift. For at pengene ikke skal inn i statsbudsjettet der de fort kan forsvinne til andre gode formål, er skatten øremerket almennkringkasteren YLE, forklarer medieforsker Vilde Schanke Sundet ved Høgskolen i Lillehammer til Filter Film og TV.
Altså kan du i framtida betale for allmenkringkasting over skatteseddelen – da slipper du i det minste den irriterende regninga som kommer en gang i året.
Kanskje kan også TV 2 få driftstilskudd via pengene fra «tv-skatten», hvis politikerne synes det er en grei pris å betale for at den danskeide kanalen skal fortsette med nyheter (selv om dette er langt fra ukontroversielt blant andre medieaktører).
Det er imidlertid flere grunner enn vår bekvemmelighet til å legge om til en slik skatt, ifølge Sundet:
– En særskatt kan utformes teknologinøytralt, slik at den gjelder uavhengig av på hvilket apparat seeren konsumerer tv fra. Den vil også gi større forutsigbarhet for NRK enn dagens lisensmodell der beløpet fastsettes årlig. Kanskje vil den også gi større uavhengighet fra staten. Medieforskere i utlandet vil gjerne si at det er uheldig at en kringkaster som skal være kritisk til staten, får pengene sine fra samme sted, sier hun.
Den finske medieskatten ble innført i 2013 og bidro til en øking i YLEs inntekter, siden det ble vanskeligere å sno seg unna – det holder ikke å gjemme tv-apparatet for lisenskontrollørene, du må faktisk flytte til skatteparadiset Åland.
At den er progressiv gjør den også mer sosial. Hvis ikke du tjener så mye, slipper du å betale. Tjener du mye, blir prisen høyere.
Men det er kanskje noen ulemper med skatten også?
– Det er fordeler og svakheter med alle modeller. Og selv om tv-lisensens svakheter er åpenbare, er det et tegn på at den fungerer når vi har hatt den så lenge, poengterer Sundet.
