De (dessverre altfor få) som tidligere i år så teaterstykket «Holocaustmusicalen», Christopher Nielsens avslutning på Stafylokokktrilogien, husker kanskje spesielt godt rollefiguren spilt av Jan Sælid.

Iført klassisk klovnehabitt spilte Sælid en skuespiller som på audition skulle leve seg inn i rollen som en holocaustklovn – en som lokker barn inn i gasskammeret ved hjelp av kamuflerende ablegøyer. Beinhardt utgangspunkt, med andre ord.

Det er ikke enkelt å skulle lage satire på bakgrunn av holocaust – noe som preget de fleste anmeldelsene av stykket. Noen klarte også å se stykket med andre øyne, men de var klart i mindretall.

Og dette var altså i 2013. Tenk da bare hvor heavy det må ha vært for den amerikanske komikeren Jerry Lewis å lage en film om omtrentlig samme tema allerede i 1972?

Med «The Day the Clown Cried» gjorde Lewis nemlig det. Filmen handlet om en berømt sirkusklovn som etter å ha gjort narr av Hitler ender opp i Auschwitz. Der ender han opp med å underholde barn på vei inn i gasskammeret – i en siste scene holder han visstnok sitt siste show inne i selve kammeret.

Etter å ha skrevet, regissert og spilt i filmen, snudde Lewis selv helt på hælen. Han angret åpenbart på det han hadde gjort, og holdt filmen tilbake. «Ingen skal noen gang få se den,» ble det sagt – og slik har det vært fram til i dag.

Fortsatt er filmen trygt lagret i Lewis’ personlige arkiver, og knapt noen har sett den. Et unntak skal være Harry Shearer, mest kjent som stemmen til blant andre Ned Flanders og Mr. Burns i «The Simpsons», samt han med barten i «Spinal Tap».

Til Spy Magazine uttalte Shearer følgende om filmen:

With most of these kinds of things, you find that the anticipation, or the concept, is better than the thing itself. But seeing this film was really awe-inspiring, in that you are rarely in the presence of a perfect object. This was a perfect object. This movie is so drastically wrong, its pathos and its comedy are so wildly misplaced, that you could not, in your fantasy of what it might be like, improve on what it really is. “Oh My God!” – that’s all you can say.

Han ble også intervjuet av Howard Stern om filmen, der det kommer fram masse forskjellige ville teorier om hvorfor filmen ble stoppet (blant annet var iranske penger involvert, ifølge Shearer), og hvor mange som egentlig har sett den:

Men nå, helt ut av det blå, har det nå dukket opp en liten bakomfilm fra det mange regner som «filmenes hellige gral». Vissnok sendte et nederlandsk tv-program noen tidligere usette scener fra filmen, som vi tidligere bare har kunnet lese et (ganske fryktelig) manusutdrag fra.

I det nye klippet får vi blant annet se Lewis selv opptre med klovnekostyme (legg merke til stripene og den askebaserte sminken), samt høre ham fortelle om hvordan musikken setter stemningen i filmen.

Her er tidligere bakomfilm, som viser langt mindre enn klippet over:

Og her snakker Lewis, i dag 86 år gammel, litt om hvorfor han stoppet filmen – som han fortsatt skammer seg over, fordi den var «bad, bad, bad»:

Om Lewis får det som han vil, får vi aldri se filmen. Kan vi likevel krysse fingrene for at noe mer lekker fra filmen i årene som kommer?