Å herre. Der var det ugjenkallelig slutt, over, finito, etter 62 episoder med opp- og mest nedturer for Walter White & co.
Den aller siste «Breaking Bad»-episoden noensinne, «Felina», er nå fordøyd.
Eller, nei – det stemmer ikke helt. Det er veldig mye som gjenstår før vi er helt ferdige med alt som skjedde i den siste sesongen av «Breaking Bad», eller for den saks skyld hele serien.
Veldig mange smarte folk har skrevet veldige gode ting om avslutningen, og i stedet for å gjenta alt de kommer med lenker vi gladelig videre til det beste.
Først av alt, en liten forklaring på selve tittelen på episoden:
Felina er også en karakter i låta «El Paso», som Walter hører på i bilen han stikker av med helt i starten av episoden.
Hvilken låt som spilles i avslutningen av en serie kan også være viktig – tenk for eksempel hvilken statusheving Journeys «Don’t Stop Believin’» fikk etter «The Sopranos»-finalen.
Låta som spilles idet vi tar farvel med Walter White er Badfingers «Baby Blue» – og passer tematisk som hånd i hanske.
The Hollywood Reporter har mer om sangens opprinnelse.
Entertainment Weekly har på sin side et langt intervju med serieskaper Vince Gilligan, der han gjør rede for alle alternativene serieforfatterne sto ovenfor når de skulle skrive avslutningen. Skulle Walt overleve? Og hva med Jesse?
Her går han gjennom alle scenarioene, og forklarer hvorfor det endte som det gjorde.
Et interessant poeng han trekker fram, er hvor mye teamet lot seg inspirere av John Wayne-filmen «The Searchers» fra 1956. Her er filmen klippet ned til under et kvarter, for historieløse nysgjerrigperer med dårlig tid:
Vi har lest en god del anmeldelser av episoden, og som vanlig er Alan Sepinwall borte hos Hitfix bunnsolid i sin analyse. Hans hovedpoeng: Selv om det var mye å elske ved siste episode, var den også noe uventet – og kanskje også litt for ryddig og tilfredsstillende?
Episoden «Ozymandias» kommer til å bli stående som det virkelige mesterverket fra denne sesongen, mener Sepinwall, mens finalen derimot føles som en tilfredsstillende (men ikke fantastisk) epilog:
Given everything that Walt had been through, and put us through, over these 62 episodes, I think I might have preferred the whole package be wrapped in a bow that wasn’t so tight. «Granite State» suggested a world in which Heisenberg was dead and useless, but «Felina» brought him back to life, briefly more potent than ever before. It’s a more cathartic, upbeat conclusion than if the series had ended with Walt getting into Robert Forster’s van or living alone in that snowy cabin, but is it ultimately a more fitting one for this series?
GIFer er alltid gøy, og Vulture har laget fem-seks fra noen av episodens viktigste øyeblikk.
Vår favoritt:
Vulture har også rukket å se «Talking Bad» – talkshowet med Chris Hardwick som AMC har sendt etter hver episode. Her var mange av de involverte til stede, og mange godbiter servert.
Blant annet snakket Vince Gilligan om scenen der Walter White plasserer klokken sin oppå telefonen som han nettopp har brukt som falsk New York Times-reporter.
Det hele virket veldig symbolsk og betydningsfullt, men egentlig skjedde det fordi man husket på at Walter ikke hadde på seg noen klokke i frampekene som ble vist i «Blood Money».
Det ble derfor nødvendig for Walter å kvitte seg med klokka, og Gilligan kokte i hop en løsning han selv omtaler «arty farty» – en symbolsk handling som skal vise oss at Walter innser at enden er nær.
Avslutningsvis: De fleste trådene ble samlet i sisteepisoden – men hva med Huell? Funny or Die gir oss svaret:
Har du klart å fordøye episoden ennå? Hva syns du? Kommentarfeltet er som alltid åpent:
