Når kanalen AMC snart går tom for episoder av flaggskipet «Mad Men» (vel, relativt snart – den siste sesongen tok nettopp en skamløst lang midtsesong-pause som varer til april 2015) føler de tydeligvis behovet for en ny serie å fylle periodedrama-hullet med.

Til den oppgaven har kanalen rekruttert «Halt and Catch Fire», et drama lagt til Texas tidlig i 1983, om et datafirma som forsøker å konkurrere med IBMs PC-teknologi ved å mer eller minder stjele IBMs PC-teknologi.

Datanerder, asså! Endelig skal de ta over tv-skjermen også. Sånn rent bortsett fra at det allerede finnes én svært god tv-serie fra det miljøet i form av HBO-godbiten «Silicon Valley».

Heldigvis er de to veldig forskjellige, ikke minst fordi «Silicon Valley» er en komedie og foregår i nåtidas Silicon Valley, mens AMC-serien tar for seg Texas-utgaven av silikondalen: Silikon-prærien.

Akkurat som «Mad Men» er hud, hår, klær, interiør, biler og alt annet i «Halt and Catch Fire» perfekt synkronisert med tiåret serieskaperne ønsker å emulere, selv om de skarpeste sikkert klarer å finne en eller annen anakronisme å klage på.

Serien virker ikke like oppsatt som forbildet på å sette tidskoloritten i førersetet – i hovedsak handler dette om tre sterke personligheter og én visjon om at verden en dag skal bli… vel, sånn som den er akkurat nå. Datamaskiner sammenkoblet over lange avstander, med fotorealistiske bilder på skjermen og evnen til å slå deg i sjakk.

«Vegen mot det utrulege kvardagslivet vi tar for gitt» kunne norske C More kanskje fornynorska det til når serien starter på kanalen i morra.

Hva er det seerne kan vente seg?

Vel, tanken om at serien forsøker å være den nye «Mad Men» får kanskje et ganske umiddelbart utspring i form av hovedpersonen Joe MacMillan, en smått løgnaktig sjarmør med en fortid han helst ønsker å holde skjult.

Likevel, Lee Pace (kjent fra bl.a. «The Fall» og«Hobbiten»-filmene) spiller på hver dråpe han har av karisma for gjøre rollen til sin egen, halvt teknovisjonær og halvt bilselger.

Joe er en tidligere IBM-ansatt som én dag ramler inn hos det trauste datafirmaet Cardiff Electric og prater seg til en selgerjobb.

Ikke at han egentlig har noen planer om å selge de kjedelige datasystemene til firmaet – han vil bare komme tett på dataingeniør og familiemann Gordon Clark (Scoot McNairy, som vi stifta bekjentskap med i «Godzilla»-regissør Gareth Edwards’ første og fortsatt beste film, «Monsters») som ruger på en visjon om at datamaskiner kan være – du gjetta det – sånn som de faktisk er i dag.

Den visjonen deler også Cameron Howe, spilt av Mackenzie Davis, som hyres inn for å programmere vidunderet Joe og Gordon håper å bygge. I løpet av de to første episodene er hun den desidert morsomste av de tre hovedpersonene å følge med på.

Mens Joe ifølge A.V. Club like godt kunne hett Tron Draper og Gordon er i en klassisk slitt mellom familien og ambisjonene-situasjon, er Cameron en minneverdig outsider i militærbukser som er passe god på arkadeautomater og rå på å programmere mens hun spiller punk på full guffe.

En Peggy for en mer moderne tid? Meget mulig.

«Halt and Catch Fire» er ingenting om ikke stilfull og velspilt, men som blant andre Vulture har påpekt er det også en ganske velprøvd formel vi ser her.

Finnes det noe langtidspotensiale i serien, spesielt tatt i betraktning av at det hele i bunn og grunn handler om et oppdiktet firma som bygger en ny og bedre hjemme-PC parallelt med at andre faktiske firmaer gjorde det samme?

Spørsmålet om hvorvidt folk lar seg engasjere av dataingeniører og programmerere kan på en måte sies å allerede være besvart av «Silicon Valley», men HBO-serien har humor og absurditeter å støtte seg på – hvor kronglete alt er blir ofte poenget i spøken.

I «Halt and Catch Fire» kommer man nok til å måtte belage seg på en god dose eksposisjon for å forklare gamle datauttrykk for folk som enten er for unge til å ha knota rundt med tekstkommandoer i MS-DOS eller som er gamle nok til å ha fortrengt det.

Det som imidlertid lover godt for serien er at pilotepisodens mest intense scene er den hvor Joe og Gordon forsøker å lokke hemmelighetene i BIOS-brikkene (oppstartsprogrammet til PCen, som også er bindeledd mellom maskinvaren og programvaren) til IBM ut av en av PCene deres med et oscilloskop for å kunne kopiere selskapets datamaskiner.

Det føles som en mer tilgjengelig versjon av de første minuttene av den fantastiske lille indieperla «Primer», samtidig som Gordon er en mer likandes versjon av datanerdene i unike, om enn ikke like fantastiske, «Computer Chess».

At serien klarer å bygge spenning rundt noe såpass teknisk og kronglete som en BIOS er et tegn på at den kanskje vil kunne klare å dra oss inn i faget sitt, selv om det skal noe til å gjøre oss til innbilte lenestolseksperter innen PC-bygging slik «Mad Men» gjorde med reklamebransjen.

Det skal også sies at estetikken i åpningsvignetten er en nydelig 8-bit-møter-retro-neon-sak av typen man gjerne lar være å spole over.

Soundtracket later til å ville velte seg i synther, punk og hardcore. Samtidig bærer låta i sluttminuttene av første episode lovnader om at spacediscoen heller ikke trenger å stå som en fremmed ute i kulda og hutre.

Selv om «Halt and Catch Fire» foreløpig mangler friskheten og må-se-faktoren til «Mad Men» er det ingenting i veien for at den kan finne begge deler et sted på veien gjennom den første sesongen sin.