Gry Cecilie Rustad tok doktorgrad på amerikansk kvalitets-tv, forsker fortsatt på serier som postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, ser selvsagt mye på tv og har en uovertruffen evne til å skille skitt fra kanel. Vi er glade for at Gry igjen deler sin ti-på-topp-liste med Filter Film og TV!
01 «The Leftovers»
Det er vanskelig å beskrive «The Leftovers», som avsluttet med sin tredje sesong i 2017. Like vanskelig som det er å unngå å kåre serien til årets beste. Serien er ulikt alt annet på TV – en helt egen kreasjon som er mer opptatt av å stille spørsmål enn å gi svar, og hvor hver episode klarte å overraske, forundre og overvelde.
Premisset er at to prosent av jordas befolkning plutselig forsvinner. Vi følger hovedsakelig det fraskilte paret Kevin og Laurie – eksepsjonelt spilt av Justin Theroux og Amy Brenneman – og deres søsken, presten Matt (Christopher Eccleston) og forsikringsagenten Nora (Carrie Coon).
«The Leftovers» kontemplerer sorg, depresjon og de store eksistensielle spørsmålene. Men etter den nokså deprimerende førstesesongen fant serien humor i sorgen og ble til tider hysterisk morsom – om man setter pris på surrealistisk galgenhumor.
Serien er fylt til randen med merkelige ideer. Hvilken annen serie kan vise til en episode om en sex-båt og en løve som spiser Gud, en eldre mann som drar på roundabout i Australia for å redde verden, eller detaljer som en penis-sikkerhets-scanner og en terapi-trampoline? Med sin overflod av originalitet og dybde sammen med fantastiske visuelle tablåer og skuespillerprestasjoner på skyhøyt nivå har «The Leftovers» skrevet seg inn i serie-kanonen som et tidløst kunstverk.
- «The Leftovers» er tilgjengelig på HBO Nordic.
02 «Halt and Catch Fire»
«Halt and Catch Fire» følger en gruppe mennesker i teknologibransjen på 80-tallet, og da den kom i 2014 ble den mottatt som en slags blek arvtager til «Mad Men» (som er produsert av samme kanal), full av prestisje-TV-klisjeer som en mannlig antihelt.
Da siste og fjerde sesong rullet over skjermen, hadde serien imidlertid utviklet seg til noe helt eget.
Den følger Donna (Kerry Bishé), Gordon (Scoot McNairy), Cameron (Mackenzie Davis) og Joes (Lee Pace) reise i IT-historien fra de første personlige datamaskinene til begynnelsen av internett, og nådde sitt høydepunkt i sin siste sesong. Da hadde serien utviklet seg, i likhet med karakterene, og var blitt til en historie om komplekse individers like komplekse utvikling og forhold – deres søken etter å skape og jakte på ideer med stor I. Ideer som skulle være med å forme livet vårt slik det er i dag.
Serien viste seg med andre ord som en verdig arvtaker til nettopp «Mad Men», for akkurat som denne var «Halt and Catch Fire» først og fremst en serie om menneskene bak ideene. Om oppturer og nedturer, kjærlighet og brudd, vennskap og konflikt, sorg og glede.
- «Halt and Catch Fire» er tilgjengelig på HBO Nordic, TV 2 Sumo, C More, Canal Digital Go og T-We.
03 «The Young Pope»
Den italienske regissøren Paolo Sorrentino er mest kjent for den Oscar-vinnende filmen «Den store skjønnheten». Hans serie med Jude Law som den svært unge og konservative Lenny som blir pave var mildt sagt en gavepakke av lag og toner. Serien er surrealistisk komedie (en boksende kenguru!), en satirisk pastisj over religiøse institusjoner, et politisk melodrama om menn i kjoler og en genuin utforskning av tro.
Law er som skapt for å spille den uutgrunnelige og konservative paven Pius (i tillegg til å være den første i TV-historien som gjør hvit treningsdress sexy). Diane Keaton er kostelig i rollen som Jude Laws «fostermor», søster Mary. Hennes T-skjorte – I’m a virgin, but this is an old t-shirt – er et eksempel på den absurde humoren som gjennomsyrer serien.
Det er imidlertid Silvio Orlando som stjeler showet som den politisk slu og sympatiske kardinal Voiello, og hans maktspill med Pius danner da også kjernen i serien.
Sorrentino er en mesterlig visuell filmskaper og «The Young Pope» er intet unntak: En utrolig stilig, vakker, morsom og merkelig TV-opplevelse.
- «The Young Pope» er tilgjengelig på TV 2 Sumo, SF Anytime, C More og Altibox.
04 «BoJack Horseman»
TVs kanskje mest humane serie handler om en hest. «BoJack Horseman» er en animasjonsserie om en avdanket, alkoholisert, deprimert skuespiller og hestemann. Karrieren er over og BoJacks personlige forhold en katastrofe.
Etter at de tre første sesongene viste hvor langt nede BoJack kunne nå viser seriens fjerde sesong en BoJack som prøver å være og bli bedre. Sesongen tar for seg hans relasjoner til nærmeste familie og venner, noe som resulterer i et par av seriens beste episoder – som «The Old Sugarman’s Place» og «Time’s Arrow».
I tillegg var sesongen like kreativ og morsom som tidligere sesonger.
Jeg mener: Når det at Jessica Biel spiser Zach Braff føles som en naturlig del av universet gjør serieskaper Raphael Bob-Waksberg noe veldig, veldig riktig.
- «BoJack Horseman» er tilgjengelig på Netflix.
05 «The Good Place»
«The Good Place» viser at NBC-komedien slett ikke er død, men tvert imot i ferd med å leve opp til sine forgjengere som «Cheers», «Seinfeld» og «30 Rock». Med en Ted Danson som etterlivsarkitekt og Kristen Bell som den nylig avdøde og egoistiske Eleanor, i storform sammen med relative nykommere som Manny Jacinto som Florida partybro og Darcy Carden som den allvitende Janet, er «The Good Place» himmelen for komedie-elskere.
Mike Schur – mannen bak blant annet «Brooklyn Nine-Nine» og «Parks and Recreation» – virker å være på sitt mest kreative her. Serien, som finner sted i etterlivet (the good place) er fylt opp av originale karakterer og sprø detaljer. Den er også en slags sitcomens «Lost» og lykkes i motsetning til «Westworld» å virkelig dra teppet under seerne med årets mest sjokkerende plot-tvist (i sesongfinalen).
I «The Good Place» kommer tvistene ellers like kjapt som vitsene. Serien er, som man kan si på godt norsk, en utsøkt mindfuck om etikk og menneskelige relasjoner.
- «The Good Place» er tilgjengelig på Netflix.
06 «The Deuce»
Jeg elsker alt David Simon tar i. Mannen bak «The Wire», «Treme» og «Show Me a Hero» er tilbake med «The Deuce», og det er etter min mening ingen som klarer å fortelle historier om store sosiale endringer og strukturer som ham.
Det er heller ingen som klarer å skrive like komplekse og engasjerende karakterer. Og ikke minst er det ingen som klarer å skildre hvordan menneskers liv blir påvirket av disse strukturene som Simon. Han er på mange måter TV-seriens strukturalist, og sammen med George Pelancanos har han nå gjort det igjen.
«The Deuce» fokuserer på sexhandelen rundt Times Square i New York på 70-tallet og følger både bartendere, halliker, prostituerte, pornografer og politimenn som alle har sin arbeidsplass der. Serien viser slik sett sex og kapitalisme i et mikrokosmos. Ensemblet er ledet av en fabelaktig Maggie Gyllenhaal og en imponerende og sjarmerende James Franco (som to tvillingbrødre). «The Deuce» er som alle David Simons serier saktegående, men like fullt sjarmerende, varm, vond og viktig.
- «The Deuce» ligger på HBO Nordic.
07 «Please Like Me»
Denne australske komedien har gått sin seiersgang på Netflix det siste året, og flere og flere har oppdaget at det er en perle. Serien følger Josh og hans kjæreste Arnold, samt hans deprimerte mor, velmenende far, stemor og hans to bestevenner, Claire og Tom, gjennom deres liv i Melbourne. «Please Like Me» er, for å spille på matmetaforene som brukes i serien, som en varm og bittersøt chilisjokolade: Litt skarp, litt bitter, men mest av alt utrolig tilfredsstillende og smakfull.
Serien er skapt av Josh Thomas, som også spiller hovedrollen. Den fjerde sesongen debuterte på amerikansk fjernsyn i år og var kanskje seriens beste, med en fabelaktig slå-opp-episode og kanskje den mest emosjonelt ødeleggende episoden av noen TV-serie i år. «Please Like Me» er den eneste serien som har fått meg til å hylgrine og le så mye at jeg nesten falt ut av sofaen – samtidig. Det er en prestasjon!
- «Please Like Me» ligger på Netflix.
08 «The Marvelous Mrs. Maisel»
Amy Sherman-Palladinos, kvinnen bak «Gilmour Girls», står bak denne nye Amazon-serien, løst basert på livet til komiker og skuespiller Joan Rivers. Serien kom sent, men godt, og raste rett inn på topp 10-listen min.
Den følger den vittige og nesten umenneskelige sjarmerende Miriam Maisel, gift med to barn og et (på overflaten) perfekt liv på Manhattan i 50-årene. Så forlater mannen henne, og stand up-karrieren begynner.
Rachel Brosnan er en åpenbaring i rollen som Miriam og den lynkjappe Sherman-Palladino-dialogen ligger perfekt i munnen hennes. Serien er, som alle hennes serier, befolket av vittige og sympatiske karakterer. Tony Shalub som Miriams far og Alex Borstein som manager er også utrolig sjarmerende og herlig eksentriske.
På toppen av dette har serien en visuell touch man ikke er vant til fra Sherman-Palladino: Flott foto, utrolig lekker settdekor og kostymer til å dø for gjør dette til en absolutt må-se på tampen av året!
- «The Marvelous Mrs. Maisel» finnes på Amazon Prime Video.
09 «Crazy Ex-Girlfriend»
«Crazy Ex-Girlfriend» er noe så spesielt som en feministisk musikal-komedie om psykisk helse. Hovedperson Rebecca Bunch har gjennom hele serien vært ustabil og begynte det hele med å flytte fra en god jobb i NYC til en by i California for å være nær tenåringskjæresten. I sesong tre skrudde Rachel Bloom (som også spiller Rebecca) og Aline Brosh McKenna det til og gjorde det klart akkurat hvor store problemer Rebecca sliter med. Så langt har den tatt for seg personlighetsforstyrrelse, depresjon og selvmordsforsøk.
På papiret høres det ut som om «Crazy Ex-Girlfriend» er en tung og traurig affære, men serien er full av humor og varme. Musikalnumrene, som «Mamma Mia»–parodien «The First Penis I Saw» og 80-talls-powerpop-nummeret «Let’s Generalize About Men» er utrolig vittige og sammen med en rekke artige bi-karakterer tilfører de den viktige historien både humor og varme.
- «Crazy Ex-Girlfriend» ligger på Netflix og TV 2 Sumo
10 «The Handmaid’s Tale»
Årets Emmy-vinner for beste drama er også årets mest betimelige serie.
Basert på Margaret Atwoods klassiske dystopi om en verden hvor kvinner er redusert til verdien av sine reproduksjonsevner, uten rettigheter til å jobbe, eiendomsrett og bevege seg fritt. I et år med #metoo og fokus på kvinners manglende rettigheter og strukturelle undertrykking og trakassering over hele verden føltes denne dystopien som årets mest relevante serie.
Den er tung og vond, men noen ganger er det en god ting.
Elisabeth Moss er kanskje sin generasjons beste TV-skuespiller og gjør en av sine beste roller som June/Offred. Offred lever som handmaid – en kvinne hvis oppgave er å føde barn for den herskende klassen. Seriens visualisering av Gillead, et fremtidig religiøst-ekstremistisk USA, og overgrepene mot kvinnene, er uforglemmelig og vil hjemsøke meg lenge.
- «The Handmaids Tale» er tilgjengelig på Netflix.
Hederlig omtale:
- «Better Things»
- «Big Mouth»
- «Big Little Lies»
- «Nathan for You»
- «Riverdale»
- «The Good Fight»
- «Review»
