Hva finner du ofte på bagasjelokket til en bil, som er veldig populært blant rånere? Hint: ukens «Game of Thrones»-recap er full av dem.

Nå begynner vi å skjønne hvorfor denne sesongen ble så kostbar at man måtte kutte ned antallet episoder til bare sju. For nå blir det sommervarm grillfest i Westeros. Dette er sesongens hittil mest spektakulære episode, som runder av med de ti av de heteste minuttene i hele serien – men før den tid har vi flere sentrale spørsmål.

Vil dolkens rettmessige eier få den stukket i ryggen? Hva skjer i hulen til Dany? Hvem gir de klammeste klemmene i Stark-familien? Hva lukter verst på slagmarken: bæsj eller soldatbacon? Og viktigst av alt: liker du lukten av dragenapalm om morgenen? Da vil du like ukens episode veldig godt. Fyr opp grillen!

HOUSE LANNISTER

Tarly-hæren marsjerer taktfast tilbake fra Highgarden, og har krigsbyttet trygt plassert i vogner fulle av gullbarrer og klingende mynt. Bronn (Jerome Flynn) får en stor lærpose full av gullmynter som takk for hjelpen, men Jaime Lannister (Nikolaj Coster-Waldau) virker ikke særlig happy over denne seieren.

Bronn lurer på hvorfor han surmuler, men Jaime akter ikke å fortelle at han har en vond følelse i magen over å ha giftmyrdet lady Olenna, til tross for hennes avsløring om at hun sto bak mordet på Joffrey.

Jaime akter å spare alt sånn til skriftestolen i The Cept. Nei, fillern – den ble jo sprengt i filler av Cersei. Da får han bare fortrenge alt sammen igjen, og gjenta livsløgnen om at han er en ærbar mann. Selvbedrag er velbedrag!

Bronn liker betalingen, men venter fortsatt på belønningen. Han kunne tenke seg Highgarden, men Jaime advarer ham om utgiftene til vedlikehold. Dessuten påminner Jaime om at: «The more you own, the more it weighs you down». Han lover at Bronn vil få velge fritt fra de sju kongedømmenes fineste slott så fort krigen er vunnet, men han er ikke overbevist og ikke så rent lite sarkastisk: «Yes, I’m sure Queen Cerseis reign will be quiet and peaceable».

Bronn sendes videre for å «motivere» lokalbefolkningen til å gi fra seg avlingene sine, sammen med Randyll Tarly (James Faulkner) og hans kukksønn Dickon (Tom Hopper). De liker sikkert å plage forsvarsløse bønder.

Tilbake i Kings Landing er Jernbankens representant Tyco Nestoris (Mark Gatiss) gledelig overrasket av at Cersei (Lena Headey) vil nedbetale hele gjelden sin på en gang.

Den gale dronningens plan fremover er enkel: å få kontroll på hele Westeros, og hver bidige person som bor der. Hun nevner i forbifarten at Qyburn har dratt til Essos for å forhandle med Golden Company – som sikkert vil bistå med enda flere soldater – og «få tak i» noe Cersei føler har blitt frastjålet henne. Hva nå det kan være. Sjelen hennes?

Cersei har uansett full støtte av Jernbanken: «Rest assured, Your Grace. You can count on the Iron Bank’s support… as soon as the gold arrives».

HOUSE STARK

Lillefinger (Aidan Gillen) har en «velkommen tilbake»-presang til Bran Stark (Isaac Hempstead Wright): En fin dolk. Den samme Valyrian stål-dolken noen prøvde å drepe Bran med, etter at Jaime dyttet ham ut av vinduet i pilotepisoden. Et mislykket attentat Lillefinger hevdet Tyrion sto bak, men det gjorde han jo ikke.

Vi har god grunn til å anta at Joffrey egentlig sto bak drapsforsøket, men alt dette er en lang historie, som fortsatt er veldig åpen for tolkning.

Neppe et sjakktrekk å gi noe sånt til en ravn med tre øyne, som har evnen til å se rett igjennom alle former for løgn og bedrag.

Lillefinger hevder at han ville ha stoppet dolken som drepte Brans mamma med sitt eget hjerte, hvis han kunne. Kanskje det er sant, kanskje ikke. Ingen tvil om at han var svak for Catelyn Stark. «I wasn’t there for her when she needed me most. But I am here for her now. To do what she would have done, to protect her children».

Fortsatt litt gøy at Aidan Gillens aksent forandrer seg fra scene til scene, men uansett.

«Anything I can do for you, Brandon, you need only ask». Right.

Bran lurer på om Lillefinger vet hvem som eide dolken, men Lillefinger lyver og sier at han ikke gjør det: «That very question was what started the War of the Five Kings. In a way, that dagger made you what you are today. Forced from your home, driven out to the wilds beyond the Wall. I imagine you’ve seen things most men wouldn’t believe. To go through all of that and make your way home again only to find such chaos in the world, I can only imagine…». 

Bran avbryter ham: «Chaos is a ladder».

Hvis jeg var Lillefinger ville jeg rømt fra Winterfell umiddelbart, så noe sier meg at han spiller et veldig høyt spill her. Jeg snublet over en veldig interessant og troverdig teori om at denne dolken er første trekk i Lillefingers plan om å få Jon Snow ryddet av veien. I tråd med monologen til Sansa i forrige episode er det nærliggende å tro at Lillefinger har tenkt igjennom alle tenkelige vinklinger. Spørsmålet er om han har kalkulert inn i regnestykket at Bran er Den treøyde ravnen.

Og jeg tror svaret på det spørsmålet er: Nei. Noe som betyr at Lillefingers tid som tasken-tronespiller fra sidelinjen snart er omme. Bran er alle steder på en gang, ser fortid, fremtid og kikker på deg når du er på do. Han ser trolig rett igjennom Lillefingers svarte sjel; hans svik, begjær og utspekulerte taskenspill. Og i et flyktig sekund aner også Lillefinger at han vet for mye.

I det samme spretter Meera Reed (Ellie Kendrick) inn døren, og Lillefinger spretter hurtig ut. Bran har forresten fått en fin rullestol laget av Maester Wolkan, siden sleden hans glir litt dårlig på innendørsføre. Meera skal reise, hun vil tilbake til familien sin før krigen mot The Night King starter. Bran er trygg her i Winterfell, og trenger henne ikke lengre. «No, I don’t», sier Bran helt uten følelser.

Meera føler at hun fortjener noe mer enn en likegyldig takk for hjelpen. «My brother died for you. Hodor and Summer died for you. I almost died for you. Bran…». Men han er ikke lengre Bran. Ikke egentlig. Han er bare Den treøyde ravnen nå. «I remember what it felt like to be Brandon Stark, but I remember so much else now». 

Meera gråter stille mens hun innser: «You died in that cave». Og så drar hun trist sin vei, uten farvelkos.

Like etter kommer en annen som trolig vil bli skuffet over Brans mangel på følelser. Arya (Maisie Williams), endelig tilbake i Winterfell!

To enfoldige vakter ber henne om å føkke off, og ler hånlig da hun forteller dem at hun er Arya Stark og dette er hennes hjem. Maester Luwin, Ser Rodrick eller kong Jon Snow kan bekrefte hvem hun er. Synd at de to første ble drept tilbake i sesong to, mens Jon er på forretningsreise til Dragonstone.

Vaktene foreslår nok en gang at hun kan pelle seg vekk: «Look, it’s cold and we’re busy, so you know, best fuck off». Det hadde vært gøy å se Arya denge den ene vakten hardt i hodet med den andre, men hun overtaler dem til å slippe henne inn uten klabb og babb. Arya er borte vekk innen vaktene manner seg opp til å forstyrre Sansa (Sophie Turner).

Hun finner lillesøsteren i krypten, foran statuen av pappa Ned. Og så står søstrene endelig ansikt til ansikt, for første gang siden sesong en.

De kunne ha møtt hverandre i fjerde sesong hvis Arya hadde tatt turen innom The Eyre, fremfor å dra videre med The Hound da de fikk vite at Lysa Arryn hadde dødd.

Arya lurer på om hun må kalle Sansa «Lady Stark» nå. Ja, det må hun. Sansa gir henne en god klem, men Arya er omtrent like tom i blikket som Bran var i forrige episode. Kanskje Sansa rett og slett ikke er særlig god til å klemme? Søstrene hadde fint lite til felles i oppveksten, og Arya hadde en tendens til å bølle med sutrehodet Sansa så fort sjansen bød seg.

Hun er uansett skikkelig glad for å se Arya igjen, og gleder seg enda mer til at Jon oppdager at hun er tilbake: «I hope he comes back soon. I remember how happy he was to see me. When he sees you, his heart will probably stop». Det er en sår undertone der, for Sansa vet nok at alle likte lillesøsteren bedre enn henne.

Arya smiler igjen, for første gang på veldig lenge. Hun har hørt at Sansa drepte Joffrey, som toppet drittlisten hennes. Men dessverre ikke: «I wish I did». Det gjør Arya også. «I was angry when I heard someone else had done it. However long my list got, he was always first». Hvilken liste, lurer Sansa på – uten å ane akkurat hvor mye lillesøsteren har forandret seg siden sist de så hverandre. «Of people I’m going to kill». Ha ha, tøysejenta.

De sparer de ubehagelige historiene om hva de har vært igjennom siden sist, for historiene deres er jo ikke over ennå. Jeg får en illevarslende fornemmelse av at samtalen forbereder oss på at vi må ta farvel med en av dem snart, men håper magefølelsen er feil.

Arya gir søsteren en klem. En skikkelig bamsekos, denne gangen. Det er fortsatt litt av gamle Arya der inne. Sansa kan fortelle at Bran også er tilbake, og han er det sannelig ikke mye igjen av. Bran sitter ved Weirwood-treet igjen, og Arya gir ham en lang klem.

«I saw you at the crossroads», sier Bran. «I see quite a lot now». Han ser på deg i dusjen, også.

Bran trodde at Arya skulle til King’s Landing for å drepe Cersei, og det demrer for Sansa at dette dødslistepratet ikke bare var tøyselisteprat.

Så hvem andre er på denne listen? «Most of them are dead already», svarer Arya.

Bran tar frem dolken han fikk av Lillefinger, og Sansa stusser. «He’s not a generous man. He wouldn’t give you anything unless he thought he was getting something back». Spiller uansett ingen rolle, for Bran vil ikke ha den. Han gir den til Arya, sikkert vel vitende om at hun kommer til å stikke den spisse enden inn i noen som fortjener det snart. Hendig at Valyrian-stål også tar knekket på White Walkers.

Brienne (Gwendoline Christie) og Podrick (Daniel Portman) ser de tre søsknene på avstand, endelig sammen i Winterfell igjen. Podrick mener at Catelyn Stark ville ha vært stolt, og at Brienne oppfylte eden til henne om å bringe døtrene trygt tilbake til Winterfell. Men Brienne er smertelig klar over at hun hadde fint lite å gjøre med denne gjenforeningen, og vil slett ikke påta seg æren.

Litt senere vil Arya sparre litt med dama som beseiret The Hound, og Brienne kan jo ikke avvise henne. 3-0, og hjemmeseier til Arya. Brienne er imponert, litt rystet og lurer på hvem i alle dager som lære jentungen å fighte sånn. Arya smiler lurt: «No one».

Over dem står Lillefinger og pønsker på rampestreker. Det gjenstår å se om han snart pønsker seg ut av hele tronespillet, eller er flere sjakktrekk foran alle oss andre. Han er så vidt vi vet ikke på dødslisten til Arya, siden hun ikke aner at luringen bedro pappa Ned. Men han kan jo eventuelt legges til senere, under navnene til Cersei, bøddelen Ilyn Payne, Melisandre og Thoros of Myr.

Hvis Arya møter sistnevnte igjen tipper jeg hun vil bli happy over å finne ut at The Hound er i live.

HOUSE TARGARYEN

Utenfor Dragonstone savner Missandei (Nathalie Emmanuel) Grey Worm, og antyder til Daenerys (Emilia Clarke) at de har bollet. Vel, i alle fall så nærme man kommer med en slire og ikke noe sverd. You go girl, mener Dany.

Jon Snow (Kit Harington) tar dragedronningen med til en hule, men ikke for å vise tungetriksene Ygritte likte så godt. Han har funnet en enorm mengde Dragonglass-årer i fjellet, mer enn de noensinne vil trenge. Håper han husker å sende et takkekort til Sam.

Han vil også vise Dany noe annet. Nei, fortsatt ikke tungetrikset. En masse helleristninger laget av Skogsbarna. Dany er oppslukt av dette funnet: «They were right here, standing where we’re standing. Before there were Targaryens or Starks og Lannisters.Maybe even before there were men».

Feil, kan Jon opplyse henne om. Skogsbarna og The First Men var her sammen, og kjempet mot en felles fiende: The Night King. «Despite their differences, despite their suspicions. Together. We need to do the same if we’re going to survive. Because the enemy is real. It’s always been real».

Jon tviler på at han kan overvinne White Walker-horden uten Dany og dragene. Hun er endelig overbevist! «I will fight for you. And I will fight for the North». Og så legger Dany dessverre til: «When you bend the knee».

Tilbake til start igjen, i alle fall nesten. Folket i Nord vil ikke akseptere en knebøyfiksert dronning fra Sør, men Dany mener at Jon kan få dem til å forandre mening «Isn’t their survival more important than your pride?». Sa ikke Jon det samme til Mance Ryder back in the day? Jeg føler det gnistrer litt mer i kjemien mellom Dany og Jon nå, og trodde i fullt alvor noen sekunder at de kom til å danse tungetango. Men nei, de spaserer kyskt ut av hulen igjen.

Utenfor venter Tyrion (Peter Dinklage) og Varys (Conleth Hill) med gode og dårlige nyheter. Den gode er at de erobret Casterly Rock. Den dårlige: at House Tyrell har falt og verdiene deres er stjålet av Cersei Lannister. Dronningen er ikke særlig behaget: «All my allies are gone. They’ve been taken from me while I’ve been sitting here on this island!».

Davos Seaworth (Liam Cunningham) føler at dette er en internsak som kongen i Nord ikke bør ta del i, men Dany beordrer dem begge til å bli værende. Tyrion mener at slagplanen deres fortsatt kan fungere, hvis de sender The Unsullied-soldatene videre til King’s Landing for å forsterke blokaden.

Dany er ikke så veldig fornøyd med Tyrions rådgivning i det siste, som har sørget for at de har mister Dorne, Jernøyene og The Reach. Hun begynner å mistenke at Tyrion prøver å skjerme sin egen familie, og det er beklemt stillhet på stranden. Føkk alt dette, på tide å gjøre jobben selv. Dany er drittlei av impotent politikk. Hvorfor ikke bare sende dragene i retning King’s Landing, og bli ferdig med hele krigen?

Tyrion påpeker at de allerede diskutert dette i forrige episode, men Dany føler at et frontalangrep er verdt risikoen hvis det kan utrydde fiendene hennes. «What kind of queen am I if I’m not willing to risk my life to fight them?». 

Tyrion svarer: «A smart one».

Dany spør Jon om råd, men han vil helst ikke blandes inn i denne krigen. Hun insisterer: «I’m at war. I’m losing. What do you think I should do?».

Jon tenker seg om noen sekunder: «I never thought that dragons would exist again. No one did. The people who follow you know that you made something impossible happen. Maybe that helps them believe that you can make other impossible things happen. Build a world that’s different from the shit one they’ve always known. But if you use them to melt castles and burn cities, you’re not different. You’re just more of the same».

Kloke ord, men det gjenstår om Dany vil følge rådet, lar hovmodet ta overhånd, eller eventuelt bare angriper Lannister-huset et sted uten sivilister.

En stund senere lurer Davos på hva Jon tror om Dany. «I think she has a good heart», svarer Jon. Davos la merke til at han stirret på «det gode hjertet» hennes, og jeg tipper at han mener puppene hennes. Men Jon føler ikke at han har tid til snusk, han holder fokuset på The Night King.

Davos ser selv ut til å ha et godt øye til «det gode hjertet» til Missandei, som ikke er interessert i det hele tatt. Som Grey Worm liker å si: Once you go Grey, you stay.

Missandei forstår ikke helt Jons familieforhold. Der hun kommer fra finnes det ikke noe som kalles «ekteskap», og de har heller ikke et begrep som «bastard». Missandei forteller at hun ble kidnappet fra hjemlandet sitt av slavehandlere som barn, men kjøper ikke Davos’ insinueringer at hun bare har byttet ut en slaveeier mot en annen. Dany har sluppet henne fri, og hun følger sin overbevisning.

Alle som følger dragedronningen gjør det samme. «She’s not our queen because she’s the daughter of some king we never knew. She’s the queen we chose».

I horisonten kommer et Greyjoy-skip lastet med Theon (Alfie Allen). Den første han møter på stranden er Jon. Awkward. Han bedro Stark-familien på det aller groveste, og Jon gjør det klinkende klart at Theon bare er i live fordi han reddet Sansa. Theon kan fortelle det vi allerede vet, at villmannen Euron har hans søster Yara.

Jon kan til gjengjeld fortelle noe ingen av oss ante: At dragedronningen har dratt sin vei.

HOUSE LANNISTER

Neppe en tilfeldighet at vi klipper rett til Jaime og Bronn, som får beskjed om at alt Tyrell-gullet har ankommet trygt inn portene i King’s Landing. Nedtur.

Randyll Tarly vil veldig gjerne piske soldatene skikkelig for å forsikre at de siste proviant-vognene krysser Blackwater Rush-elven før natten kommer, men den typen sadisme er ikke helt Jaimes stil. Han sender et raskt blikk til Bronn, som understreker at han ikke liker den pompøse surprompen Randyll noe særlig.

Litt gøy at Jaime konsekvent kaller Tarly junior «Rickon», og enda mer gøy at Bronn ler rått da han hører at navnet hans egentlig Dickon.

Jaime berømmer Dickons fryktløse innsats på slagmarken, særlig fordi dette var hans første slag. Mellom dem er ikke Dickon helt fortrolig med konflikten. Tarly-familien har vært alliert med House Tyrell hele hans liv, og flere av soldatene han måtte drepe var folk han kjente godt.

Jaime liker fortsatt å tro at han er en mann av ære: «They didn’t deserve to die. But Lady Olenna chose to betray her queen and support the Targaryen girl. So here we are». Ja, her er vi.

Dickon var ikke forberedt på at slagmarken ville lukte så ille, men Bronn påminner ham hjelpsomt om at: «Men shit themselves when they die. Didn’t they teach you that at fancy lad school? Well, I learnt it when I was five». 

Det forklarer jo litt. I samme sekund hører Bronn en merkelig buldring, som kommer nærmere. Hestehover, men ikke av den blomstrende sorten. Og der er de. En vanvittig mengde Dothraki-barbarer stormer mot soldatene som indianere i en John Ford-film.

Det gjenstår å se om Jaime er general Custer i denne analogien, men Bronn er dypt urolig. Han ber Jaime om å stikke rett til King’s Landing; «You’re the commander, not a damned infantryman. Those fuckers are about to swamp us!». Jaime er sikker på at de kan holde barbarhorden tilbake, men så hører han dragebrølet. Holy shit!

Dany kommer ridende på Drogon, og roper ordet vi alle vil høre. «Dracarys!».

Noen som er sugne på sprøstekte soldater? Her der det hundrevis av dem. Et inferno av skrikende Tarly-soldater i fyr og flamme, og gjennom flammehavet stormer Dothraki-barbarene. Hester trampet på kullsvarte lik. Livredde, skjelvende soldater blir slaktet som sauer. «Hold the line!», roper Jaime med stadig større desperasjon i stemmen. Soldatene hans blir strupekuttet, skutt med piler, most og drept i en kampscene som er på gloriøs høyde med Battle of the Bastards!

Dette er ikke et slag. Det er en massakre.

Drogon teppebomber hele vogntoget med dragenapalm. Jaime prøver å felle dragedronningen med bueskytterne sine, men pilene preller av Drogon som mygg på et jagerfly. Neste trekk: Jaime sender Bronn for å hente Oyburns «skorpion». En av de enorme armbrøstene, det eneste våpenet som kan felle en drage. Synd ikke Qyburn tok seg tid til å finne opp brannslukningsapparatet i samme slengen, men du kan ikke få alt.

Jaime ender opp i nærkamp med en av barbarene, men blir reddet av Dickon. Hesten til Bronn felles brutalt av en Dothraki, og han mister attpåtil pengesekken sin.

Etter en intens fotjakt på en slagmark som får Dantes inferno til å minne om en grillfest hos Unge Høyre, kommer Bronn frem til armbrøsten tidsnok til å teste den ut på en Dothraki. Poing! Den fungerer bra. Han lader armbrøsten på nytt, og prøver å sikte inn Drogon. Uh-oh.

Tyrion ser denne massakren på trygg avstand, med veldig blandede følelser. Midt i kaoset sitter Jaime på hesteryggen, hjelpeløst vitne til at soldatene hans blir til støv. Slagmarken lukter ikke lengre bæsj. Den lukter svidd bacon. Han har tapt kampen, men den er ikke ferdig utkjempet.

Bronn sikter inn Drogon. Skyter. Bommer. Lader armbrøsten på nytt. Skyter. Treffer. Nei! Spydet fester seg på dragen høyre skulder, og Drogon styrter som et skadeskutt krigsfly – men er ikke mer skadet enn at han klarer å napalme hele armbrøsten til helvete.

Bronn kaster seg i trygghet. Dany hopper av drageryggen, og prøver å dra spydet ut av skulderen til Drogon. Jamie ser henne, ser et spyd, og vurderer om han burde gå til angrep på henne. Tyrion ser dem begge, og ber i sitt stille sinn at broren stikker av, og redder livet sitt. Beklager, Tyrion. Jaime velger å gå til angrep. Han galopperer mot Dany og Drogon med spydet hevet, mens Tyrion knurrer: «You idiot. You fucking idiot!».

Jaime blir naturligvis oppdaget av Drogon, som spytter en ildkule mot ham. Jaime reddes i siste sekund, og faller i sjøen. Den tunge rustningen sørger for at Jaime synker, synker, synker til bunns…

…og så kommer slutteksten! Hva? Lumpent.

Jaime burde etter alle odds drukne, men det er lett å mistenke at han vil bli fisket opp i siste liten. Forhåpentligvis av Dany, som dermed har et sterkt trumfkort å ta med til forhandlingsbordet. Milde Kristus på rulleskøyter, for en avslutning! Hyggelig at Dany fulgte rådet mitt i siste recap, selv om hun var sent ute. Cersei har mottatt krigsbyttet fra House Tyrell, og kan betale gjelden sin – men har samtidig ikke mat til å fore soldatene sine. Hun har heller ikke kosebroren sin, som med litt flaks er tatt til fange av Daenerys. I så tilfelle råtipper jeg at hans gjenforening med lillebroren ender med at Tyrion gjengjelder en gammel tjeneste. Stay tuned!

BESTE REPLIKK: Dany er lei av politikk: «Enough with the clever plans. I have three large dragons».

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Fortsatt et prekært fravær av rødt skjegg.

FERSKE FOLK: Ingen av betydning.

R.I.P: Mange tusen soldater blir strupekuttet, slaktet og sprøstekt. Flere hundre Dothraki-krigere omkommer også i basketaket.

MISSING IN ACTION: Dragene Rhaegal og Viserion er på sauejakt mens de klager over at storebroren alltid får være med på moro. The Hound og det bannerløse broderskapet prøver å få plass i en alt for liten robåt som skal frakte dem over til Dragonstone. Sam vasker dobøtten til erkemester Ebrose med tannbørsten sin, og surmuler over at Gilly nekter å kysse ham etterpå. The Night King lager snømann med White Walker-barna, men jeg tror ikke du vil vite hva de bruker som nese (hint: det er ikke en gulrot). Du vil heller ikke vite hva Euron gjør med Yara akkurat nå (hint: det involverer en gulrot). Jorah sliter med flass, Grey Worm sliter med penismisunnelse og Melisandre sliter med hekseskudd. Ha ha… host. Beklager, virkelig.

SEX: Jon og Dany øyepuler litt, men ellers ingen tid til snusking.

GØRR: De siste ti minutter byr på mer slakt enn det er plass til å ramse opp her, og bokstavelig talt en verdensrekord i brannskader. 

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

Denne episode slo alle rekorder når det gjelder brannstunt, både innen film og TV. Dette er første gang i filmhistorien tjue stuntmenn ble satt i flammer på en gang; den forrige rekordholderen var «Saving Private Ryan» med tretten stuntmenn. Episoden slo dessuten Guinness-rekorden i brannskade-effekter, med 73 stykker. Den rekorden var frem til nå holdt av Mel Gibsons «Braveheart» med stusselige atten brannskader. Så gratulerer, sugartits.

En annen rekord: dette er serien hittil korteste episode, og er unnagjort på femti minutter.

Jon Snow er kanskje kongen i Nord, men han handler likevel på IKEA.

Dette er ikke første gang dragen Drogon har blitt skadet i kamp. Han fikk også spyd i kroppen under basketaket med Sons of The Harpy, tilbake i sesong fem – men overlevde uten problemer.

Episoden er regissert av Matt Shakman, som tidligere har produsert og regissert en masse episoder av «It’s Always Sunny in Philadelphia». En av episodene ble faktisk skrevet av ingen ringere enn David Benioff og D.B. Weiss, som er store fans av serien. Førstnevnte så stor fan at han også gjorde en rask gjesterolle:

Ukens «Inside the Episode»:

 Og til slutt, her er en gjennomgang av hvordan det episke drageslaget ble iscenesatt:

 KARAKTER: 

10 av 10 Tarly-soldater foretrekker kongegrillkull fremfor Weber koksbriketter.