Så er bordet dekket for nok en spoilerganza i de sju kongedømmene, og disse episodene blir stadig lengre. Stikkord for dagen: gjenforeninger, nye møter, hevn, uventede vendinger, munnsex og giftige tunger.

Ukens episode har tittelen «The Queen’s Justice», og for tiden er det to selvutnevnte dronninger i Westeros som deler ut sin egen form for justis. Pluss en dronning som blir utsatt for den.

Forresten: etter å ha grundig studert DNA-prøver og stamtavler (eller eventuelt bare sjekket kommentarene på Filter Film og TVs Facebook-side) har jeg kommet frem til en lei feil i forrige ukes recap:

Jon og Daenerys er slett ikke søskenbarn, de er nevø og tante.

Skjerpe seg, meg. Noe som gjør tanken på at de kan komme til å gifte seg desto klammere. Incest er vanligvis ingen hindring i De sju kongedømmene, men det er hittil lite som tilsier at kongen i Nord og dragedronningen fra Sør er særlig keen på hverandre.

HOUSE TARGARYEN

For nå har øyeblikket endelig kommet. Jon Snow (Kit Harington) ønskes velkommen til Dragonstone av en delegasjon som inkluderer Tyrion (Peter Dinklage), Missandei Sjokedorisei (Nathalie Emmanuel) og en gjeng morske Dothraki-krigere som ikke ser ut til å trives særlig bra i dette Vestlands-været.

Bastarden av Winterfell hilser på dvergen fra Casterly Rock, og det er åpenbart at de fortsatt digger hverandre. De så hverandre sist på toppen av The Wall, og Jon husker det godt:

«You were pissing off the edge, if I remember it right. Picked up a few scars along the road».

Det har vært en lang vei for dem begge, med plenty av arr. Tyrion hilser også høflig på Davos (Liam Cunningham), selv om de kjempet på hver sin side under slaget om Blackwater Bay.

«Unluckily for me», kommenterer Davos tørt.

Missandei prøver å holde tonen mer formell, og ber dem om å vennligst overlevere våpnene sine. Barbarene tar like godt båten, også. Davos prøver litt small talk med Missandei, men hans røffe løksjarm smelter ikke akkurat den kjølige fasaden hennes.

Tyrion har fått med seg at Sansa fortsatt er i live og har det bra: «Does me miss me terribly?». Ha ha, Jons blanke reaksjon er oppriktig morsom.

Tyrion forsikrer ham at giftemålet var en travesti, og at det aldri ble fullbyrdet. Jon vil helst ikke vite, og han aktet slett ikke å spørre, men Tyrion understreker «Well, it was. Wasn’t. Anyway, she’s much smarter than she lets on». Jon vet: «She’s starting to let on».

Tyrion vil gjerne ta noen ølbeger og snakke om gamle dager. Høre hvordan en Nattvokter ble konge i Nord, og fortelle hvordan han ble hånden til en dragedronning. «A long and bloody tale. To be honest I was drunk for most of it». Men den praten må de ta en annen dag, for viktigere ting er i gjære.

Erfaringsmessig går det heller dårlig med medlemmer av Stark-familien som besøker sørsiden, men Jon er heldigvis ingen Stark. Skal bli morsomt å se reaksjonene til dem alle etter at de oppdager at han egentlig er en Targaryen.

I samme sekund skremmer en av dragene plutselig vettet av Jon, som kaster seg forskrekket ned på bakken sammen med Davos. Nei, det var sikkert ikke et tegn på noe i det hele tatt. Tyrion hjelper dem opp igjen: «I’d say you’d get used to them, but you never really do».

På tide å møte moren deres, nå.

Melisandre (Carise Van Houten) har søkt dekning på et av fjellene i nærheten, vel vitende om at Davos ikke kommer til å bli overbegeistret for å se henne. Varys (Conleth Hill) syntes det er litt forunderlig at hun ikke vil møte gjestene, med tanke på at hun anbefalte dette møtet.

Heksa føler at hun har gjort sin del av jobben: «I’ve brough fire and ice together. My time whispering in the ears of kings has come to an end».

Varys tviler veldig på det: «Give us common folk one taste of power, and we’re like the lion who tasted man. Nothing is ever so sweet again». Melisandre innrømmer at hun forlot Nord vanæret, og begikk grove feil.

Så hun skal reise rett videre til Volantis, og Varys råder henne til å holde seg unna Westeros i fremtiden. Men Melisandre har allerede sett fremtiden, og hennes rolle i tronespillet er ikke ferdig spilt. «Oh, I will return, dear Spider. One last time. I have to die in this strange country. Just like you». Damn, girl.

Jeg forventet at Melisandre ville hoppe på en sopelime, og fly rett fra klippen – men isteden spaserer hun sin vei mens Varys prøver å komme opp med en avskjedsreplikk som topper hennes. Han sier ikke et knyst. I horisonten skimter han en båt: enten den eneste som gjenstår av Tara Greyjoys skipsflåte, eller ekspressfergen til Volantis.

Missandei introduserer dragedronningen Dany (Emilia Clarke) høytidelig og pompøst, med hele den lange regla som ramser opp alle titlene hennes. «Bla bla… the First of Her Name, The Unburnt, Queen of the Andals… bla bla bla… Khaleesi of the Great Grass Sea… bla bla bla… Breaker of Chains and Mother of Dragons». Davos introduserer kongen i Nord: «This is Jon Snow». Og etter en lengre tenkepause: «He’s king in the North».

Dany insisterer på å titulere Jon som «my lord», men Davos påpeker at han tross alt er en folkevalgt konge.

Dany beklager så meget, men ikke så veldig:

«Forgive me, Ser Davos. I never did receive a formal education, but I could have sworn I read the last king in the North was Torrhen Stark, who bent the knee to my ancestor Aegon Targaryen. In exchange for his life and the life of the Northmen, Torrhen Stark swore fealty to House Targaryen in perpetuity. Or do I have my facts wrong?».

Dany føler at en ed er en ed, og at «perpetuity» ifølge Google Translate fortsatt betyr «i det uendelige». Så hun tar det som en selvfølge at Jon bøyer kneet og bekrefter sin troskap. Men det vil han slett ikke, så.

Dany blir skarp i stemmen og øynene henne fryser til is: «Oh well, that is unfortunate. You have traveled all this way to break faith with House Targaryen?». Jon påminner Dany om at hennes pyroman-pappa brant bestefaren og onkelen hans levende. Den gale kongen ville ha svidd hele Westeros til grunnen hvis han ikke hadde blitt styrtet.

Dany avbryter ham: «My father was an evil man. On behalf of House Targaryen, I ask your forgiveness for the crimes he committed against your family. And I ask you not to judge a daughter by the sins of her father».

Deres to hus var allierte i århundrer, de mest fruktbare og fredelige i Westeros’ historie. Med en Targaryen trygt plassert på jerntronen, og en Stark som Warden i Nord.

«I am the last Targaryen, Jon Snow».

Bortsett fra at hun ikke er det i det hele tatt. Jon er også en del av slekta, selv om ingen av dem er klar over det ennå. Før det skjer er Danys verdensbilde enkelt: enten er man på hennes side, eller så er man mot henne.

«Honor the pledge your ancestor made to mine. Bend the knee and I will name you warden of the North. Together we will save this country from those who would destroy it».

Jon akter fortsatt ikke å bøye kne. Han er enig i at dragedronningen ikke har skyld i hennes fars forbrytelser, på samme måte som han ikke har ansvar for sine forfedres troskapseder. Jon er her fordi han trenger hennes hjelp, og fordi dragedronningen trenger hans hjelp.

Dany spør sarkastisk om Jon la merke til tre ildsprutende drager på størrelse med rutebusser flaksende over hodet hans på den lange spaserturen til Dragonstone. Kanskje han i samme slengen la merke til noen Dothraki-barbarer? Så ser hun ut som en dame som trenger hans hjelp?

Davos påpeker at Daenerys fint kunne ha stormet King’s Landing og lett overvunnet Cersei i løpet av morgendagen: «Hell, we almost took it, and we didn’t even have dragons». Men bare nesten, understreker Tyrion.

Jon lurer på hvorfor Dany ikke allerede har erobret King’s Landing, og mistenker at den eneste grunnen er at de ikke vil drepe tusenvis av uskyldige mennesker. «It’s the fastest way to win the war, but you won’t do it. Which means, in the very least, you’re better than Cersei».

Dragedronningen liker det Jon sier, selv om det ikke forklarer hvorfor hun trenger hans hjelp. Jon forklarer: «Because right now, you and I and Cersei and everyone else, we’re children playing at a game, screaming that the rules aren’t fair».

Dany føler at dette er dypt fornærmende, og retter seg mot Tyrion: «You told me that you liked this man». Det gjør Tyrion fortsatt, men hun begriper ikke hvorfor han kan gå god for en respektløs frekkas: «In the time since he’s met me, he’s refused to call me queen, he’s refused to bow, and now he’s calling me a child!». Frem med luktesaltet, dronningen er rystet.

Jon begynner å miste tålmodigheten med Danys arroganse. Tronespillet er bare en distraksjon, og Jon er ikke hennes fiende. Den virkelige krigen er mot The Night King. Jon spør om Tyrion tror han er en løgner eller en gal mann, og det gjør han jo ikke. Så de bør tro på Jon da han forteller at: «The army of the dead is real. The White Walkers are real. The Night King is real. I’ve seen them. If they get past the Wall and we’re squabbling amongst ourselves, we’re finished».

Spørsmålet er nå om Dany skjønner alvoret, eller er blindet av sin hovmod. Hun reiser seg dramatisk og leverer talen sin:

«I was born at Dragonstone. Not that I can remember it. We fled before Robert’s assassins could find us. Robert was your father’s best friend, no? I wonder if your father knew his best friend sent assassins to murder a baby girl in her crib? Not that it matters now, of course. I spent my life in foreign lands. So many men have tried to kill me, I don’t remember all their names. I have been sold like a broodmare. I’ve been chained and betrayed, raped and defiled. Do you know what kept me standing through all those years in exile? Faith. Not in any gods, not in myths and legends. In myself. In Daenerys Targaryen. The world hadn’t seen a dragon in centuries until my children were born. The Dothraki hadn’t crossed the sea, any sea. They did for me. I was born to rule the Seven Kingdoms, and I will!».

Jon påminner Dany om at hun vil herske over en kirkegård hvis de ikke overvinner The Night King. Hva var det hun og Tyrion sa om å herske i asken, igjen? Er alt det glemt nå?

Tyrion mener at krigen mot søsteren Cersei allerede er i gang, og de kan ikke bare trykke på pauseknappen fordi Jon så noen dypfryste zombier på den andre siden av Veggen. Davos skjønner at alt dette kan være vanskelig å svelge, men den samme skjebnen som ledet dragedronningen til Westeros gjorde Jon Snow til konge i Nord.

Ok, Dany var den første til å bringe Dothraki-barbarene over vannet til Westeros. Så flott for henne. Jon Snow var den første som noensinne klarte å danne allianse mellom nordsiden og de ville wildlingene. Han ble utnevnt til Lord Commander av Nattvokterne, og deretter kronet konge i Nord.

Ikke fordi Jon har blått blod i årene, han er jo bare en bastardsønn.

«All those hard son-of-a-bitches choose him as their leader because they believe in him. All those things you don’t believe in, he faced those things. He fought those things for the good of his people. He risked his life for his people. He took a knife in the heart for his people. He gave his own…».

Jon stopper ham. Ingen grunn til å gjøre alt dette enda mer komplisert ved å fortelle at Jon døde og kom tilbake i live – eller forvirre Dany med å forklare forskjellen mellom Jon og alle de andre levende døde.

Hvis de ikke legger av seg alt tøyset og står sammen mot White Walker-trusselen vil alle dø. «And then it doesn’t matter whose skeleton sits on the Iron Throne».

Tyrion lurer på hvorfor Jon ikke bare kneler for dronningen, hvis det uansett ikke spiller noen trille? Men det er ikke tid for sånt tullball, mener Jon.

«I mean no offence, Your Grace, but I don’t know you. As far as I can tell your claim to the throne rests entirely on your father’s name, and my own father fought to overthrow The Mad King. The lords of the North placed their trust in me to lead them, and I will continue to do so as well as I can».

Dany føler at «that’s fair. It’s also fair to point out that I’m the rightful Queen of the Seven Kingdoms. By declaring yourself King of the northernmost kingdom, you are openly in rebellion». Jeg antar at det er dette sjakkspillere definerer som remis.

I samme sekund løpe-går Varys inn i tronsalen for å gi dronningen flere dårlige nyheter.

Gjestene er sikkert slitne etter den lange reisen, så de skal få varme bad og mat levert på rommene. Jon lurer på om de er hennes fanger nå. «Not yet», svarer Dany. Denne samtalen kan fortsette når de er utvilte.

I mellomtiden får hun nyheten om at hele Greyjoy-skipsflåten er sunket og/eller tatt som krigsbytte, bortsett fra et par, tre båter. Ellaria og Sand-slangene er enten døde eller tatt til fange, det samme er Yara. Urk. Noen dager kan man like gjerne bli i sengen, føler Dany.

HOUSE GREYJOY

Theon (Alfie Allen) blir i mellomtiden fisket opp av havet som en klissvåt hund, og det tar nok en stund før han drar på båttur igjen. Ikke noe teppe og kakao på ham.

Sjonkel Euron Greyjoy (Pilou Asbæk) ønskes velkommen tilbake til King’s Landing med stormende jubel, applaus og blomster.

Han har niesen Yara (Gemma Whelan) i halsbånd, mens Ellaria Sand (Indira Varma) og datteren Tyene (Rosabell Laurenti Sellers) dilter molefonkne etter hesten hans mens lokalbefolkningen slenger dritt etter dem.

Både av den verbale og håndfaste typen.

Euron koser seg glugg i hjel: «This is the life! Look at them, cheering for a Greyjoy. I have to be honest, this is making me hard». Han påminner Yara om at Theon så ut som en skikkelig «twat» mens han livredd hopper overbord. Dette seierstoget ender i tronerommet i Red Keep, der Euron leverer gaven han lovte til den gale dronningen Cersei (Lena Headey).

HOUSE LANNISTER

Akkurat hva Cersei ønsket seg: slangen som drepte datteren Myrcella, samt favorittdatteren Tyene med sløyfe på.

«I give you what no other man can give», deklamerer Euron mens han sender et blikk mot Jaime (Nikolaj Coster-Waldau). «Justice for your murdered daughter».

Jaime liker ikke dette i det hele tatt. Ellaria spytter trassig, mens Cersei fnyser hånlig. Hun annonserer at Euron er en sann venn av tronen, men han vil jo være noe mye mer.

Fremfor å få dronningens hånd nå med det samme, må han nøye seg med en belønning. Cersei vil ikke gifte seg før krigen er vunnet, men i mellomtiden skal Euron styre skipsflåten i krig, mens Jaime vil lede soldatene i «forsvaret» mot dragedronningens invasjonsmakt.

Euron nyter folkets hyllest, mens Jaime minner ham på at den samme bermen spyttet på søsteren hans for ikke så lenge siden. De vil garantert juble like høyt over å se hodet til Euron på en påle hvis han bedrar dem.

Euron er ikke bekymret: «Or yours. They just like severed head, really». Han tar gjerne imot ethvert råd Jaime har å gi, når de har tid til å snakke sammen som brødre. «Does she like it gentle or rough? A finger in the bum?». Festlig fyr, men Jaime sier ikke noe om hvor han liker å putte den gullforgylte høyrehånden sin.

Som forventet har Cersei lenket Sand-fangene i torturkjelleren sin, foran The Mountain (Hafpor Julius Björnsson) og Qyburn (Anton Lesser). Cersei hevder at hun har sympati for Ellarias raseri, hun var jo til stede dagen da The Mountain moste skallen til elskeren hennes som en overmoden vannmelon.

«I can hear the sound of Oberyn’s skull breaking. The sound of your scream. I never heard a sound like that».

Lyden av ekte kjærlighet.

Oberyn hadde vunnet kampen hvis han ikke hetset The Mountain, og døde takket være sitt eget hovmod. Og Ellaria ville ha levd videre hvis hun ikke hadde myrdet Myrcella. Cerseis eneste datter. Ingen kan vite hvordan det er å bære på en sånn smerte, hvis de ikke har opplevd det selv.

Cersei nyter dette øyeblikket som et velsmakende festmåltid; slikker i seg hver eneste smule av Ellarias redsel og raseri. Hun har fantasert om dette så lenge: «I don’t sleep very well. Not at all, really. I lie in bed and I stare at the canopy, and imagine ways of killing my enemies. How to destroy Ellaria Sand, the woman who murdered my only daughter».

Ville være alt for enkelt å bare la The Mountain mose skallen hennes, som han gjorde med Ellarias store kjærlighet. «It would be poetic, I suppose, but fast. Too fast».

Eller kanskje få The Mountain til å knuse datteren Tyenes hode som et andeegg? Nei, føles ikke riktig. Så Cersei gir Tyene et kyss. Et giftig kyss, akkurat som det Myrcella fikk. Cersei tørker restene av The Long Farewell fra leppene, drikker motgiften og gir Ellaria rikelig med tid til se datteren sakte dø foran henne.

«Your daughter will die here in this cell, and you will be here watching when she does. You will be here for the rest of your days. If you refuse to eat, we’ll force food down your throat. You will live to watch your daughter rot. To watch that beautiful face collapse to bone and dust, all the while contemplating the choices you’ve made. Make sure the guards change the torches every few hours. I don’t want her to miss a thing».

Og så setter hun Aerosmith på stereoanlegget. Selv Edgar Allan Poe og Marquis de Sade ville følt at dette er i overkant sadistisk og ondsinnet.

Jaime har tatt av seg den gullforgylte høyrehånden, og drikker alene som en ekte mann da Cersei stormer inn for å bolle. All denne psykologiske torturen har gjort henne vill i nikkersen. Broren er ikke kosehumør, med Cersei tar ham i munnen uansett.

Lurer sannelig på hvor mange iltre Jezebel-artikler denne scenen vil provosere frem. Kjør debatt. Eller ikke.

De våkner opp sammen, og Jaime er urolig over at noen kan se dem. Men Cersei driter i alt sånt nå. Hun er dronningen, og dronninger gjør hva faen de vil. Det inkluderer å ha protesehåndsex med sin egen bror under nesen på tjenestefolket, før hun ber dem skifte klissete laken.

Cersei må ta imot besøk langveisfra: Tyco Nestoris (Mark Gatiss). En representant fra Jernbanken i Braavos, som tilbyr kondolanser (for den døde sønnen Tommen), gratulasjoner (for å ha kåret seg selv som dronning) og mange takk for å ha kvittet seg med de brysomme, antikapitalistiske spurvefanatikerne i The Sept.

Banken vil dessuten ha tilbake pengene Lannister-dynastiet har lånt, takk, nå som de er involvert i en kostbar krig Cersei ligger godt an til å tape.

På den annen side: Jernbanken er ingen fan av dragedronningen, som gjorde det til en kampsak å befri slavene som brakte dem mye klingende mynt i kisten. Cersei påpeker at dette med å betale gjeld er et motto for familien hennes, bokstavelig talt. Hun sverger å punge ut alt de skylder i løpet av to uker, så noe utspekulert pønsker hun på.

HOUSE TARGARYEN

Tyrion og Jon møtes på nok en klippe over havet. Førstnevnte er der for å deppe over at han ikke forutså Euron Greyjoys frontalangrep, men finner det litt vanskelig.

«You look a lot better brooding than I do. You make me feel like I’m failing at brooding over failing».

Jon depper over møtet med Dany, og føler seg som en fange på Dragonstone. Han har vanskelig å begripe at de ikke tar White Walker-trusselen på alvor, men Tyrion tror på ham.

«I trust the eyes of an honest man more than I trust what everybody knows».

Det er vanskelig å forholde seg til mytiske monstre som dette, og Tyrion føler at det nesten er en lettelse å kjempe mot et trygt, velkjent moster som søsteren Cersei. Han mener også at Jon bør se situasjonen fra Danys side.

«She protects people from monsters, just as you do. It’s why she came here. And she’s not about to head North to fight an enemy she’s never seen on the word of a man she doesn’t know. After a single meeting. It’s not a reasonable thing to ask».

Kanskje det er noe annet Tyrion kan hjelpe ham med? Vel, ja.

Hva med noen tonn Dragonglass?

Dany begriper ikke hvorfor de skal sløse bort tid på sånt tøys, nå som de har mistet to allierte hus på en gang. Vel, Tyrion mener at det ikke kan skade å være på godfot med en potensiell ny alliert: kongen i Nord. Dany lurer på hva Tyrion mener om alt dette snakket om levende døde.

«I’d very much like to believe that Jon Snow is wrong. But a wise man once said you should never believe a thing simply because you want to believe it».

Dany skjønner umiddelbart hvem denne vise mannen er: «Are you trying to present your own statements as ancient wisdom?». Slettes ikke. «I would never do that… to you».

Tyrion har imidlertid sagt dette til flere andre, deriblant Grey Worm og Missandei. Tyrion tror på Jon fordi han faktisk er her, til tross for advarslene fra alle sine rådgivere. «I would have told him not to come, and he’s here anyway».

Det er jo ikke som om de visste at det var Dragonglass her, og de vil ikke savne det – så hvorfor ikke gi Jon Snow en liten olivengren? Tyrions råd: «Give him something, by giving him nothing». Dany lurer på hva Ser Davos mente med at Jon hadde tatt en kniv i hjertet for folket sitt. Tyrion tar ikke det særlig seriøst, og har åpenbart ikke fått med seg hva som egentlig skjedde.

Ikke så rart, han visste jo ikke engang at Jon var kongen i Nord. «You must allow them their flights of fancy. It’s dreary in the North». Så Dany slår av en ny prat med Jon Snow.

Dany forteller at folk trodde dragene var borte for alltid, men her er de allikevel. «Perhaps we should all be examining what we think we know».

Jon skjønner at hun har snakket med Tyrion, som har en tendens til å snakke for mye. Men vi liker alle å gjøre det vi gjør best, mener Dany.

«I don’t» svarer Jon, som sin ekte fars sønn.

De kommer ikke til noen enighet om tronespillet, men Dany tillater at Jon utvinner alt han trenger av Dragonglass. Hun vil bistå med all hjelp han måtte trenge i den forbindelse, og Jon er oppriktig overrasket. Oppriktig takknemlig. Så glad at han nesten klarer å presse frem et smil.

Dany vil ikke si noe om dette betyr hun tror at The Night King er på vei, men det ser ut som hun begynner å like denne ubehøvlede nordboeren litt. Men ikke for mye, håper jeg. Jon bør holde munnen langt unna denne sukkerboksen. Hun er tross alt tanten hans. Og slett ikke søskenbarnet. Ha ha, bare tullinger som prøver å skrive alt for mye med alt for kort deadline kunne tro noe sånt.

HOUSE STARK

Tilbake i Winterfell er det fortsatt snøvær, og reservemonark Sansa Stark (Sophie Turner) oppdager at de ikke har nok mat til å overleve vinteren.

Hun viser seg å være en akkurat like skarptenkt leder som vi forventet. Petyr «Lillefinger» Baelish (Aidan Gillen) sirkler som vanlig rundt henne, men Sansa føler at hun har det psykologiske overtaket. Han advarer henne mot å undervurdere Cersei, men Sansa trenger ingen advarsler om kvinnen som slaktet store deler av familien hennes.

Noe sier meg at Lillefinger kjenner at det rykker litt i lille-lillefingeren hver gang Sansa slenger en nedlatende spydighet til ham. Han gir henne allikevel et råd, og har åpenbart smuglest «The Art of War»:

«Don’t fight in the North or in the South. Fight every battle, everywhere, always, in your mind. Everyone is your enemy, everyone is your friend, every possible series of events is happening all at once. Live that way and nothing will surprise you. Everything that happens will be something that you’ve seen before».

Kaos er en stige, og Lillefinger klatrer fortsatt.

Ved Winterfells porter venter Sansas lillebror Bran (Isaac Hempstead Wright), og de har en rørende gjenforening. Vel, Sansa er full av følelser, mens Bran bare stirrer tomt tilbake.

Synd Jon ikke er her, særlig med tanke på at Bran er den rettmessige lorden av Winterfell. Bran kan imidlertid ikke være noe annet enn Den treøyde ravnen, og Sansa aner ikke hva det betyr.

Bran prøver å forklare:

«It means I can see everything. Everything that’s ever happened to everyone. Everything that is happening right now. It’s all pieces now. Fragments».

Sansa skjønner ikke bæret. Bran synes det er trist at så mye vondt har skjedd henne, og ekstra trist at det har skjedd hjemme i Winterfell. «It was so beautiful that night. Snow falling, just like now. And you were so beautiful in your white wedding dress».

Sansa syntes dette er skikkelig uhyggelig, og vil helst ikke bli påminnet om den traumatiske bryllupsnatten med Ramsay Bolton. Så ha det på badet, Bran. Snakkes senere når du ikke er så fordømt creepy. Barber gjerne pubertetsbarten, også.

HOUSE TARLY

Endelig gode nyheter: Ser Jorah Mormont (Iain Glen) ser ut til å være kurert for Greyscale. Hurra!

Archmaester Ebrose (Jim Broadbent) er forbløffet, og han kunne nesten tro at det ytre hudlaget hans er kuttet bort. Men den typen behandling er jo strengt forbudt, så det kan jo ikke være svaret.

Jorah hevder at litt hvile og det varme klimaet gjorde susen, men Marwyn vil ha en liten alvorsprat med Sam (John Bradley) i kveld. Jorah er uansett friskmeldt, og akter selvsagt å dra rett til sin elskede khaleesi. Håper hun digger arr.

Sam og Jorah tar respektfullt farvel med et håndtrykk, og kanskje deres veier vil krysses igjen. Kanskje ikke.

Ebrose er ikke begeistret over at Sam trosset ordrene hans, men er samtidig imponert over at han lykkes med å utføre behandlingen uten å infisere hele Citadellet.

«That man is alive because of you. You should be proud».

Bra jobba, Sam. Klapp på skulderen. Belønningen din er å håndskrive et hav av råtne bøker og scroller på nytt, samt å ikke bli utvist fra Maester-studiene.

Vel, i det minste bedre enn å vaske sprutbæsj med børste.

HOUSE TARGARYEN

Dany vurderer å personlig angripe Euron Greyjoys skipsflåte med dragene sine, men Tyrion mener at risikoen er for stor. Han vet ikke engang om de digre armbrøstene Cersei er i besittelse av, og sikkert har montert på flere av båtene.

I mellomtiden er The Unsullied-soldatene snart fremme ved Casterly Rock, der de sikkert blir tatt varmt imot av Lannister-hæren.

10.000 topptrente soldater med et klart strategisk overtak, som kan se fienden på lang avstand fra toppen av en ugjennomtrengelig mur.

Flaks at Tyrion fikk ansvaret for å bygge kloakksystemet, og i samme slengen skapte en hemmelig inngang til de løse tøsepikene sine.

«Casterly Rock is an impregnable fortress. But as a good friend of mine once said: give me ten good men and I’ll impregnate the bitch!».

Den gode vennen var forresten Bronn.

Grey Worm (Jacob Anderson) leder en liten gruppe menn inn bakveien og åpner porten innenfra. Full krig. Fortsatt en hard kamp med mange Unsullied-ofre, men en kamp de vinner.

«My sister’s armies fight for her out of fear. The Unsullied will be fighting for something greater. They will be fighting for freedom, and the person who gave it to them».

Yay, borteseier til Dragedronningen. Casterly Rock er hennes. Dette gikk så lekende lett at Grey Worm føler at noe er galt. De har ikke drept på langt nær mange nok Lannister-soldater, så hvor er resten?

I havet utenfor angriper Euron Greyjoys-skipsflåte Danys siste skip, så noe stemmer slett ikke her. Denne seieren kan bli kortvarig.

HOUSE TYRELL

Viser seg at resten av soldatene er på vei mot House Tyrells hovedsete Highgarden, ledet av Jaime og Bronn (Jerome Flynn). Hei, kompis. Velkommen tilbake, vi snakket akkurat om deg. Regner med at Jaime ikke fortalte deg hva søsteren hans gjorde med Tyene? Ikke noe «bad pussy» på deg i dag.

Og ja, soldatene bærer fanene til House Tarly. Ser ut til at Jaime klarte å overtale Randyll Tarly (James Faulkner) til å stille opp.

Dette var altså Cerseis løsning på gjeldsproblemene: å robbe det velstående Tyrell-huset. Vi får ikke se slaget, men skjønner at Tyrell-hæren var sjanseløs.

Au, da! Mens Tarly-soldatene teller opp gullbarrer spaserer Jamie den lange veien mot tårnet til lady Olenna Tyrell (Diana Rigg). Hun lurer på om soldatene utkjempet en god kamp. Jaime nøler:

«Uh, as well as could be expected».

Olenna er ikke overrasket:

«It was never our forte. Golden roses, indeed».

Jaime skjenker den begge et glass vin og forteller hvorfor soldatene forlot Casterly Rock for å erobre Highgarden. Casterly Rock er ikke verd noe særlig mer enn barndomsminner, så de lot Dany beleire fortet som en distraksjon.

Grey Worm vil ikke klare å holde fortet lenge. Euron har brent skipene deres og matlagrene er tømt, så før eller senere må The Unsullied marsjere slukøret tilbake gjennom Westeros til fots. Vi må bare gi Jaime golfapplaus for en strategi vel utført. Han lærte dette trikset av Robb Stark under slaget i Whispering Wood, og mener det er lærdom å finne i nederlag.

«Yes. You must be very wise by now», svarer Olenna. Sarkasmedronning til siste slutt.

«My father always said I was a slow learner», svarer Jaime.

Olenna lurer på om Jaime vil drepe henne med sverdet han arvet etter sønnen Joffrey: Widow’s Wail. Hun var ingen fan av den avdøde drittsønnen hans:

«He really was a cunt, wasn’t he? I did unspeakable things to protect my family. Or watched them being done on my orders. I never lost a night’s sleep over them. They were necessary. And whatever I imagined necessary for the safety of House Tyrell, I did. But your sister has done things I was incapable of imagining. That was my prize mistake, a failure of imagination. She’s a monster, you do know that?».

Jaime er ikke uenig: «To you, I’m sure. To others as well. But after we’ve won and there’s no one left to oppose us, when people are living peacefully in the world she built, do you really think they’ll wring their hands over the way she built it?».

Olenna ser svakheten som kommer til å felle Jaime, som alltid har holdt ham tilbake fra å være den noble helten han har alle forutsetninger for å være.

«You love her. You really do love her. You poor fool. She’ll be the end of you».

Han er klar over dette også, men ser ikke poenget i å diskutere sitt usunne kjærlighetsliv med henne. Olenna skjønner at dette er nytteløst: «If she’s driven you this far, it’s gone beyond your control».

Jaime nikker. «Yes. It has».

Lady Olenna angrer nå: «She’s a disease. I regret my role in spreading it. You will, too».

Hvis det var opp til Cersei ville Olenna blitt pisket gjennom gatene, flådd levende eller halshugget foran The Red Keep. Eventuelt alt på en gang. Jaime har en mer human løsning: gift i rødvinsglasset. En smertefri død. Olenna styrter vinen, og har et siste stikk før hun legger på røret.

«I’d hate to die like your son. Clawing at my neck, foam and bile spilling from my mouth. Eyes blood red, skin purple. Must have been horrible for you, as a Kingsguard. As a father. It was horrible enough for me. A shocking scene. Not at all what I intended. You see, I had never seen the poison work before. Tell Cersei. I want her to know it was me».

Et siste fuck you, og ned med flagget til topps. Alt dette var nyheter for Jaime, som likevel beholder beherskelsen – vel vitende om at de begge nå offisielt er Kingslayers. Han stormer ut av rommet mens episoden slutter.

Wow. Store deler av spilletiden besto av verbale forhandlinger, men dialogen er virkelig helt førsteklasses. House Tyrell er nå plutselig fjernet fra sjakkbrettet, men Lady går ned med flagget til topps. Og hvor trist det enn er at Diana Rigg nå er ute av serien, så forlot hun oss med stor stil og uovertruffen verdighet.

Det ser nå ut til at Daenerys må dra frem dragene for å ha en sjanse til å vinne krigen, og på dette tidspunktet er det beint umulig å forutsi hvem som vil ende opp på finaleplass i tronespillet. Hvis jeg var Dany ville jeg ha sendt en av dragene mot Euron Greyjoys skipsflåte (kanskje Jon kan ri den?), og gjort et forsøk på å rappe krigsbyttet fra House Tyrell før Cersei rekker å betale gjelden sin.

Men siden jeg dessverre ikke er noen dragedronning er vi bare pent nødt til å vente en uke før fortsettelsen kommer. Og helt til neste år før Diana Rigg endelig får sin velfortjente Emmy-statuett!

BESTE REPLIKK: Tyrion gjentar sine egne ateistiske visdomsord: «A wise man once said you should never believe a thing simply because you want to believe it».

KRISTOFER HIVJU-WATCH: En hundre prosent Hivju-fri episode, men Jon Snow lever fortsatt opp til det Tormund fortalte ham tilbake i sesong fire: at han har tilbragt alt for mye tid med wildlingene til å noensinne bøye kneet for noen igjen. Så det var en fin callback.

FERSKE FOLK: Ingen av betydning.

R.I.P: Tyene Sand blir forgiftet, og dør sakte foran moren Ellaria. Et ukjent antall Lannister-soldater, noen hundre The Unsullied-krigere og hele krigsstyrken til House Tyrell – som nå er revet. Olenna Tyrell er dessuten forgiftet, selv om hun fortsatt pustet da vi forlot henne.

MISSING IN ACTION: Arya Stark er på vei til Winterfell, og vil med litt flaks bli gjenforent med søsknene sine. Brienne tar seg selv i å tegne skjegg med rødblyant i dagboken sin, mens The Night King har snøballkrig med White Walker-barna. Lyanna Mormont bryter håndbak med Lord Robett Glover, og vinner lett. Sandor «The Hound» Clegane og The Brotherhood without Banners er forhåpentlig på ridetur til Dragonstone, mens Gilly føler at det lukter bæsj av klærne til Sam uansett hvor mange ganger hun vasker dem på seksti grader.

SEX: Cersei har seg hardt med kosebroren sin, og viser seg kliss naken. Trolig med hjelp av en «body double» igjen.

GØRR: En del soldater blir strupekuttet, men ellers er dette en temmelig blodfattig episode.

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

I denne episoden besøker vi både Casterly Rock og Highgarden for første gang. Førstnevnte er spilt inn på Trujillo-slottet i Cacares, mens sistnevnte er filmet på Castillo de Almodovar del Rio i Cordoba, Spania.

Vi kan trygt anta at Ellaria Sand vil tilbringe resten av sitt miserable liv i krypten til Cersei, foran liket av datteren sin. I følge et intervju skuespilleren Indira Varma akkurat utførte med EW er hun nå ute av serien, og vi kommer ikke til å se noe mer til henne. Så farvel til Ellaria. Se opp for rotter.

Denne uken sparket Trump sin kommunikasjonssjef Anthony «The Mooch» Scaramucci etter ti dager, den korteste tiden for en kommunikasjonssjef i hele Det hvite hus’ historie. Angivelig fordi den nye stabssjefen John Kelly ville ha «more structure, less Game of Thrones».

Ukens «Inside the Episode»:

En gjennomgang av forrige ukes spektakulære sjøslag:

KARAKTER: 9 av 10 gullroser som visner utenfor Highgarden.