This is the end, min vakre venn. Før vi vet ord av det er hele sesongen plutselig over, men først får vi den lengste «Game of Thrones»-episoden noensinne.
Dermed også en fordømt lang recap. Vel, enda mer fordømt lang enn vanlig.
Tittelen på denne finaleepisoden er «The Children», men «The Child» ville ha vært mer riktig. Eventuelt «Sins of The Fathers», eller «Shit Out of Luck». Mer om det litt senere i sendingen.
At episoden hadde premiere på amerikanernes farsdag, det er bare slemt:
Jepp, fedre og sønner har tradisjonelt et temmelig anstrengt, traumatisk eller ikke-eksisterende forhold til hverandre i «Game of Thrones». Her hjemme feirer vi først farsdagen 9. november, så jeg foreslår at du sparer episoden til da.
I mellomtiden, her er værmeldingen. Det blir klart og varmt over hele landet, nordøstlig frisk bris og utrygt for spoilers i indre strøk. Nå sporten: «Goooooaaalll!».
Men fotball er gørr grisekjedelig, så la oss dra rett til Westeros. Den siste episoden sluttet med et lite antiklimaks, og sesongfinalen starter sekunder etterpå. Så du kan si at klimakset kommer nå, litt på etterskudd.
Nei, jeg akter ikke å si noe grisete om det. Skjerp deg.
TENT WILDLING
Jon Snow (Kit Harington) spaserer videre ut i snøværet utenfor Muren for å slå av en prat med Mance Rayder – og deretter drepe ham, i håp om at det vil føre horden av «free folk» inn i totalt kaos.
Symbolske kråker hakker på likene til falne wildlings, mens solen titter opp bak trærne.
I forrige recap tippet jeg at rundt sytti mennesker mistet livet i forrige episode, noe som nok var et veldig konservativt estimat. Mens Edd (Ben Cromton) observerer Jon fra toppen av Muren kan vi se likene av rundt hundre wildlinger, som ligger strødd som maur rundt nordsiden.
Trolig bare en liten del av dem som strøk med. Jon strener målrettet inn i wildling-leieren med hendene i været, og med tanke på at leiren rommer pluss minus hundre tusen mennesker finner han Mance Rayder (Ciaran Hinds) forbløffende fort.
Etter å ha vært fraværende hele sesongen er Mance faktisk der i kjøtt og blod, også. Han er ikke særlig imponert over Jons svarte kråkekappe, men som en mann av ære inviterer han allikevel Jon inn i teltet.
«It appears my trusting nature got the better of me. Happened before. I was hoping your loyalty was real when you pledged yourself to us, Jon Snow. Truly I was». Jon var lojal, bare til Nattvokterne.
Og ifølge Sams teorier brøt han jo ikke engang sitt troskapsløfte da han viste salige Ygritte hvordan man skriver alfabetet med tungen. Mance ser ut til å ta dette bedaget veldig lakonisk, men det er trolig en del av fyrens pragmatiske og frilynte natur: «She wasn’t enough to turn you, eh? Were you enough to turn her?».
Det fikk ingen av dem sjansen til å finne ut, men følelsene var definitivt der. Synd sneipen Olly skjøt henne rett i hjertet.
Mance vil utbringe en skål til Ygritte, og slapp av: brygget er ikke forgiftet. «Of all the ways I’d kill you, poison would be the last». Hoi, sterke drikkevarer.
Så er det på tide med forhandlinger, og litt mat. Mance er veldig klar over at Nattvokterne har fint lite resurser igjen, og toppen femti menn. Han har dessuten sendt fire hundre menn på klatretur over Muren på vestsiden.
«My people have bled enough. We’re not here to conquer; we are here to hide behind your Wall. Just like you. We need your tunnel, and we both know that winter is coming. And if my people aren’t south of the Wall by the time it comes in earnest, we’ll all end up worse than dead».
Høres rimelig ut. Hvorfor ikke gi dem et stykke land i Nord, som Roose Bolton nylig la beslag på? Bare øde sletter, ugjestmild natur og dårlig vær der uansett. Wildlingene ville umiddelbart ha følt seg hjemme.
Bare en ide jeg fikk.
Uansett, Rayder sverger at ingen flere vil bli skadet hvis Jon åpen portene for wildlingene. Nekter han, vil de alle bli nådeløst slaktet. Men så fersker Rayder hvorfor Jon egentlig har kommet: for å drepe ham. Kanskje med den kjøttkniven som står strategisk plassert på en hoggestabbe.
«Ooooooooh, that’s why you’re here. I recon you could do it before any of them could stop ’ya. They’d kill you, of course. They’d kill you slow, but you knew that when you came in there. Are you capable of that, Jon Snow? Killing a man in his own tent when he’s just offered you peace? Is that what the Night’s Watch is? Is that what you are?».
Jeg håper ikke det, for Mance er en nobel skikkelse, og en sånn handling vil gjøre Jon Snow til en mørk, håpløs skikkelse. Og dem er det sannelig nok av fra før i Westeros.
Og så blåser krigshornet. Tuut. Hva i helvete skjer? Jon forsikrer Mance om at det i alle fall ikke er Nattvokterne som går til angrep. «It’s like you said, we don’t have the men».
Milde Kristus: en horde på mange tusen ridende soldater stormer mot wildling-leieren på begge sider. Jøss! En uventet vending (i alle fall for oss som ikke har lest bøkene). Full krig, ren slakt.
Mance beordrer krigerne sine til å legge ned våpnene, folket hans har blødd nok. Og der er denne mektige hærens tilsvarende mektige leder: Stannis Baratheon (Stephen Dillane)! Akkurat.
Det var dette han brukte forbrukslånet på, men fremfor å invadere King’s Landing følger han heksa Melisandres profeti: at den virkelige fienden befinner seg hinsides Muren – der hans sjanse til å vise sitt heltemot venter.
Vi får se om det stemmer, siden heksa allerede har tilstått at hun bruker simple triks og svart magi for å trumfe gjennom viljen sin.
Selv om Mance beordrer sine menn til å legge ned våpnene, stormer en av dem fortsatt mot Stannis som en skrikende villmann. Han blir hugget ned av en soldat, og Stannis blunker ikke engang. Barskt.
Han har fått tilbake litt swagger, og majestetisk glød, nå. Sånn som man ofte gjør etter å ha fått innfridd et enormt forbrukslån.
Han hilser på Mance: «You are the king beyond the Wall? Know who I am?». Mance har ikke hatt fornøyelsen, så Davos Seaworth (Liam Cunningham) gir ham en offisiell introduksjon: «This is Stannis Baratheon, the one true king of the Seven Kingdoms».
Det står på visittkortet Stannis akkurat har trykket opp, så da må det jo være sant. Mance tar det coolt som en agurk: «You’re not in the Seven Kingdoms, and you’re not dressed for this weather».
Hverken Stannis eller Davos har på seg lue, eller noen ting. «It is customary to kneel when surrendering to a king», påpeker Stannis. Er det en ting frie folk slett ikke gjør, så er det å knele.
Selv ikke hvis Stannis plasserer hele folket hans i lenker, selv ikke hvis han lover dem nåde. «All the same, we do not kneel». Så det så.
Først nå legger kong Stannis merke til Jon Snow, som introduserer seg som sønnen til Ned Stark – en mann som mer eller mindre ofret livet for sin lojalitet til Stannis Baratheon. En mann av ære. Så hva ville han ha gjort med Mance Rayder?
Jon Snow velger å redde livet til Mance: «I was this man’s prisoner once. He could have tortured me, he could have killed me. But he spared my life. I think my father would have taken him prisoner, listen to what he had to say».
Og det er akkurat hva Stannis Baratheon gjør. Han har kanskje ikke så mange lyse ideer selv, men Stannis er en rakker til å ta imot gode råd.
Jon Snow påpeker at det dessuten kan være en god ide å brenne alle likene før solnedgang, sånn at de ikke forvandler seg til wights (ikke White Walkers, som jeg kom i skade for å hevde i forrige recap. Takk til kommentatoren Raggsko, som følger med!).
HOUSE LANNISTER
Før dette blir enda en episode av «The Jon Snow Power Hour» forflytter vi oss til King’s Landing, der Grand Maester Pycelle (Julian Glover) slår fast at Gregor «The Mountain» Clegane (Hafpor Julius Björnsson) er forgiftet med Manticore–gift.
Åpenbart fra våpenet til The Viper. Fjellet er faktisk fortsatt i live, men Pycelle hevder at ingenting kan gjøres, og at det bare er et spørsmål om tid før lidelsene hans er over.
Den gamle knarkens rival Qyburn (Anton Lesser) er ikke enig, og hevder han har en eksperimentell kur på lur – noe som gjør den smålige, sleske gamle knarken enda mer sjalu.
Cersei (Lena Headey) sparker Pycelle ut av hans eget laboratorium, mens Qyburn gjør et forsøk på å redde livet til The Mountain. Forhåpentligvis på en veldig smertefull måte.
Westeros’ svar på doktor Frankenstein advarer Cersei at: «You should know, the process may change him… somewhat». Ooh, interessant! Betyr det at de kan ende opp med en rasende zombie-Mountain, med superstyrke og hjernen til et rasende spedbarn? Moro.
Siden Cersei er på en skikkelig opptur etter å ha fått lillebroren Tyrion dømt til døden, prøver hun å overtale pappa Tywin Lannister (Charles Dance) til å avlyse bryllupsplanene.
Men ikke sjanse i havet, Cersei er fortsatt pent nødt til å gifte seg med rumpebanditten Loras Tyrell – så fort Margaery har giftet seg med kong Tommen.
Ikke noe å diskutere, sånn er det med den saken. Tywin er litt av en anekdotemester, men Cersei gidder ikke å høre på ham: «I’m not interested in hearing another one of your smug stories about the time you won. This isn’t going to be one of those times».
Hun påminner pappa om at hun var i ferd med å forgifte sønnen Tommen like før de vant slaget ved Blackwater Bay, og er villig til å gjøre alt for å beholde makten over sin siste sønn. Alt!
«Joffrey is dead, Myrcella has been sold like livestock, and now you want to ship me off to Highgarden. Steal my boy, my last boy! Margaery will dig her claws in, you will dig your claws in, and you’ll fight over him like beasts until you rip him apart! I will burn our house to the ground before I let that happen».
Og hva vil hun bruke som fyrstikker? Sannheten. Sannheten pappa Tywin har lukket øynene for, selv om han innerst inne vet at ryktene stemmer.
Sannheten om hennes incestforhold til tvillingbroren Jaime, som er far til alle barna hennes.
Ingen tvil om at Cersei er tilstrekkelig gal og hatefull til å ødelegge alt hvis hun ikke får viljen sin, og det eneste Tywin ikke er villig til å ofre er familiens gode navn.
Som Jaime (Nikolaj Coster-Waldau) sier til henne litt senere: «There really is nothing you wouldn’t do, is there?».
Cersei har bestemt at Tyrion ikke er en del av hennes familie, bare en deformert skapning som drepte moren hennes på vei ut i verden. Man kan velge sin egen virkelighet, og sin egen verden.
Og i den velger Cersei å være sammen med Jaime, så den (*host) uheldige episoden i starten av sesongen er åpenbart glemt. Av henne, i alle fall. Hun forteller Jaime at pappa nå vet at de er elskere, og la oss ikke snakke mer om ham.
«I don’t love Tywin Lannister. I love my brother. I love my lover. People whisper, they’ll make their jokes – let them. They’re all so small I can’t even see them. I only see what matters». Og så boller de igjen. Hardt, på bordet.
HOUSE TARGARYEN
Det begynner å demre for Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) at dette med å ha «Møte folket»–dager var en dritt ide. Lange dager der det bare er kritikk å få. Nå møter hun Fennesz (Trevor Allan Davies): en frigitt slave som mangler et sted å bo.
Han kan bekrefte at Danys infrastruktur til å ta vare på de frigitte slavene er en smule mangelfull. De unge slavene nyter friheten, mens mange av de gamle mangler et formål i Danys nye utopi.
Fennesz ønsker å selge seg selv tilbake til sin gamle eier, sånn at han har en trygg jobb å gå til. Han er ikke den eneste med dette ønsket. En ubehagelig bit av amerikansk slave–historie, dette her.
Dany går resignert med på å utarbeide en «arbeidskontrakt», noe som i følge rådgiveren Barristan Selmy (Ian McElhinney) bare vil gi «mesterne» i Meereen et smutthull de kan utnytte. Skal ikke være lett.
Flere bedritne nyheter: en bonde har fått den tre år gamle datteren sin grillet ihjel av dragen Dragon. Noe må gjøres. Yay, der er dragene! I alle fall to av dem. Dany lokker de to mindre dragene Rhaegal og Viserion inn i katakombene, og lenker dem fast med robuste kjettinger.
Ikke noe de setter pris på i det hele tatt. Har dragemoren mistet kontrollen over dragebarna sine?
Og hvordan skal hun få fatt på bråkmakeren Dragon?
CASTLE BLACK
Maester Aemon (Peter Vaughan) holder en minnegudstjeneste for de falne Nattvokterne: «And now their watch is ending». Amen. Jon Snow tenner bålet, foran kong Stannis, dronning Selyse (Tara Fitzgerald) og prinsesse Shireen Baratheon (Kerry Ingram).
Mellom flammene får han øye på den røde heksa Melisandre (Carise Van Houten), som jo har en dragning mot alt som brenner.
Hun ser også ut til å ha en dragning mot Jon Snow. Han har jo en tendens til å tiltrekke seg ildfulle rødtopper. Fire and Ice, baby.
Tormund Giantsbane (Kristofer Hivju) skjønner ikke helt hvorfor han har fått medisinsk hjelp isteden for tortur. Hans skjebne er nå i hendene på kong Stannis, men han er ikke Jon Snows konge:
«I don’ have a king», hevder Jon – som ser ut til å si det som passer seg i enhver anledning. Sånt liker Tormund å høre: «You spent too much time with us, Jon Snow. You can never be a kneeler again».
Det er på tide å brenne de døde wildlingene, men Tormund har ingen minneord: «The dead can’ hear us, boy». Og mens Jon er på vei ut for å brenne lik legger han til: «Snow, did you love her? She loved you. All she ever talked about was killing you. That’s how I know».
Wildling love, røff og intens.
Hvis Jon virkelig elsket Ygritte vil han begrave henne i Nord. Og det er akkurat hva han gjør. Hun ser så fredelig ut, før Jon brenner liket hennes. Ville ikke ha vært like fredelig hvis Ygritte kom tilbake som en ilter wights, mens hun brølte «You know nothing!» om og om igjen.
Jon koster på seg noen tårer for sin første, store kjærlighet.
HOUSE STARK
Noen episoder siden sist vi så Bran Stark (Isaac Hempstead Wright), Jojen Reed (Thomas Brody–Sangster), Meera (Ellie Kendrick) og Hodor (Kristian Nair). Nå sliter de seg igjennom et iltert snøvær, fortsatt på jakt etter dette fordømte treet.
Og der er det: et fint, stort, dataanimert tre i lysningen. Det hadde fortjent sitt eget «halleluja»-kor.
Nesten framme, og så blir de angrepet av Wight–skjeletter. Typisk. Jojen blir dratt ned i snøen av to beinete hender, og en rekke andre skjeletter spretter ut av snøen.
Disse er mye vanskeligere å kverke enn dem i «Skyrim».
Hodor føler at denne situasjonen er skikkelig «Hodor!».
Enda mer «Hodor!» etter at et av skjelettene denger Hodor i fjeset med en klubbe flere ganger. Bran warger rett inn i Hodor, og tar kontrollen over ham.
Stilpoeng for øyeblikket Hodor–Bran stikker peke– og langfinger rett inn i øyenhulene på skjelettet, og slenger det over skulderen. Kul fight, som du kan se i sin helhet her:
Hurra for Harryhausen! Mye moro, helt et hodeløst wight-skjelett knivstikker Jojen rett i brystet, fem ganger på rad. Synd, men i alle fall en kuriøs måte å miste livet på.
Bran ligger selv dårlig an: to wights er i ferd med å angripe ham da ildkuler skyter dem begge i filler. «Come with me, Brandon Stark!». Hvem er denne mystiske jentungen?
Meera må forlate Jojen etter å ha kuttet av ham strupen, og flykter inn i denne jentungens hule sammen med resten av gjengen. Hulen er heldigvis en frisone der onde krefter er maktesløse. Så hvem er denne jenta?
I følge «Game of Thrones Wikia»: Leaf (Octavia Alexandru), en av de siste gjenlevende «Children of the Forest». En mytisk urbefolkning som er korte av vekst og antatt utdødde. Så salige maester Ulwin kan ta seg en bolle.
Hun forklarer: «The First Men called us The Children, but we were born long before then. Come, he waits for you!». Hvem, hva, huh? Ved treets røtter venter en gammel, skjeggete mann.
Den treøyde kråken personifisert, som skal trene opp Bran i kung-fu, og «the Five-Point-Palm Exploding Heart-Technique», Eller kanskje ikke. Han likner i alle fall på Pai Mei i «Kill Bill».
Bran er pent nødt til å krype frem på egen hånd, mens denne mystiske gubben forteller: «I’ve been many things. Now I am what you see». Trist at Jojen er død, men han visste hva som ville skje. «From the moment he left, he knew. And he went anyway».
Gubben har holdt et øye med dem lenge: «All of your lives, with a thousand eyes in one. Now you’ve come to me at last, Brandon Stark. Though the hour is late. He died so you could find what you have lost».
Full mobilitet i begge bena? Sorry. «You’ll never walk again. But you will fly».
Yay, vinger? Dette er trolig den mest fantasy-aktige sekvensen vi har sett så langt i serien, og en interessant indikasjon på at neste sesong vil ta noen nye, fantasifulle retninger. Jeg håper virkelig at disse retningene vil involvere noen heftige treningsmontasjer.
HOUSE TARTH
Brienne of Tarth (Gwendoline Christie) bråvåkner av lyder, eller rettere sagt mangelen på lyder. Hestene er borte. Bra jobba, Podrick (Daniel Portman) – synd du ikke lærte deg den berømte åttetallsknuten.
Nå har hestene stukket av, og de har en nærmere 50 kilometers spasertur til The Eyrie. Heldigvis går de rett på Arya Stark (Maisie Williams) – som øver vanndans-kata med nåla, mens Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann) bæsjer.
Arya aner med en gang at Brienne er en kul dame, som i likhet med henne kan fighte. Endelig et kvinnelig forbilde!
Brienne har et fint sverd med eget navn, så i motsetning til hva The Hound hevder er det ikke bare «cunts» som døper sverdene sine, så. Brienne og Arya bonder litt, umiddelbart.
Og i det øyeblikket Podrick kjenner igjen The Hound, går det opp for Brienne at guttejenta må være Arya Stark.
Brienne forteller ivrig at: «I swore to your mother that I’d bring you home to her!». Men hvor er hjemme nå, egentlig? King’s Landing? The Hound mistenker at Brienne bare er ute etter Lannister-familiens dusør for hodet hans, og hun har jo et veldig fint sverd.
«Where did you get it? I’ve been looking at Lannister gold all my life. Go on, Brienne of fuckin’ Tarth, tell me that’s not Lannister gold».
Uh–oh. Dette gikk veldig feil veldig fort. Arya nekter å bli med noen som er knyttet til Lannister–familien, men Brienne tar ikke nei for et svar.
The Hound akter i alle fall ikke å overlate bestevenninnen sin til en tvilsom tøyte med dyr rustning og Lannister-sverd.
«Safety? Where the fuck’s that? Her aunt in Eyre is dead! Her mother’s dead! Her father’s dead! Her brother’s dead! Winterfell is a pile of rubble! There’s no safety, you dumb bitch! You don’t know that by now, you’re the wrong one to watch over her».
Brienne tror ikke noe på at en mann som The Mountain passer på Arya, så da er det ingen utvei. Sverdfight.
Mellom to folk vi liker, og helst ikke vil se skadet eller drept. Brienne tar overtaket, men The Hound spiller ikke etter de offisielle ridder-reglene – og fighter skittent. Noe som leder til noen vonde knyttneveslag, et balleslag, et veldig vondt dåsespark og skalling.
Brienne parerer med å bite av det høyre øret til The Hound, og denger ham hjerteskjærende mange ganger i fjeset med en kampestein. Han faller utfor fjellskrenten, og triller… Ja, hvor ble det av ham, egentlig? Og hvor ble Arya av?
Hun gjemte seg under kampen, og hopper frem etter at Brienne og Podrick har dratt sin vei. Tipper Brienne kommer til å ha skikkelig vondt i både nesen og vaginaen i flere dager fremover.
Men The Hound har det så mye, mye vondere. Arya finner bikkja i en skrent; hardt skadet med knust skalle, avbitt øre og et brukket høyreben.
Bensplinten stikker ut av låret hans, og greier. Isj.
«Big bitch saved you», gurgler Sandor, men Arya trengte ikke å bli reddet. «No, not you», fnyser bikkja. «You’re a real killer, with your water dancing and your needle».
The Hound slår fast at han er døende. «Killed by a woman. I bet you like that».
Men Arya viser ingen følelser i det hele tatt. The Hound ber henne om å følge Brienne, alene vil hun ikke vare en dag. Arya rister bare på hodet: «I’ll last longer than you».
The Hound vil dø, og venter på at Arya stikker nåla rett i hjertet hans. «Go on, girl. Another name off your list. You kept promising me».
Arya bare stirrer på ham, følelsesløs og uutgrunnelig. Iskald. Bikkja prøver å provosere Arya ved å minne henne på hvordan han drepte kompisen Mycah tilbake i første sesong.
En hel livstid siden. Siden taktikken ikke virker, prøver han å provosere henne enda mer:
«Your sister, your pretty sister… I should have taken her. That night that Blackwater burn, I should have fucked her bloody! At least I’d have one happy memory».
Arya biter ikke på agnet. Hun sier ingenting, bare stirrer ut i luften.
«Do I have to beg you? Do it. Do it! Just do it!». Til slutt reiser Arya seg opp, tar pengepungen hans, og går sin vei uten et ord. Jeg vet ikke helt om dette er Aryas form for barmhjertighet, eller en hatefull straff.
Men hun drar sin vei, mens The Hound skriker «Kill me!!», igjen og igjen. Vel, hvis storebroren The Mountain overlevde basketaket med The Viper, kan kanskje The Hound overleve dette på et vis.
Forhåpentligvis finner noen ham, og tar ham med til veterinæren. Uansett en grim skjebne for en fyr vi har fått veldig sansen for.
Darkness.
TILBAKE TIL HOUSE LANNISTER
Tyrion Lannister (Peter Dinklage) venter på å bli henrettet: «Oh, get on with it, you son of a whore!». Døren til cellen hans blir imidlertid ikke låst opp av en vakt, men av brutteren Jaime: «Is that any way to speak about our mother?».
Yay, han har kommet for å hjelpe Tyrion med å rømme! Kult! Et skip skal frakte ham til The Free Cities, og Jaime har rekruttert hjelp av evnukken Varys: «You have more friends that you thought!».
De gir hverandre en god klem, og Jaime gir Tyrion et ømt kyss på kinnet: «Farewell, little brother!».
Men fremfor å gå ut døren til Varys og friheten, nøler Tyrion. Nei, nei, nei. Han snur seg, og går tilbake. Feil vei, din lille tulling. Gå tilbake!
Tyrion sniker seg opp til pappa Tywins soverom. Isteden finner han en kvinne alene i sengen, som søvnig stønner «My lion». Shae (Sibel Kekilli)! Hun er åpenbart den nye sengevarmeren til pappa Tywin, som har tatt over dette kjælenavnet.
Wow, så ikke den komme. Var Shae så knust etter at Tyrion avviste henne at hun viet livet til å knuse det lille hjertet hans? Eller er hun bare et offer for vonde omstendigheter, tvunget inn i sin gamle rolle som prostituert?
Vanskelig å si. Det er uansett trolig at hun ble pågrepet av Tywin etter mordet på Joffrey, da alle båter på vei ut av havnen ble stoppet. Så kanskje hun bare gjorde det beste ut av en bedriten situasjon?
Så fort Shae får øye på Tyrion prøver hun å drepe ham med en fruktkniv, så noe sier meg at hun bærer på nag. Etter en fikekamp ender Tyrion opp med å kvele henne med farens gullkjede.
Blir dette hendelsen som endelig dytter Tyrion over kanten? «I’m sorry», sier han stille med tårer i øynene. Shae er død. «I’m sorry».
Tyrion er ikke ferdig. Han tar med seg Joffreys favoritt–armbrøst og finner pappa – som sitter på do og gjør bommelom.
Tywin prøver å ta kontroll over situasjonen, men taktikken fungerer ikke denne gangen. «All my life you’ve wanted me dead», sier Tyrion rolig med mord i blikket.
Tywin prøver å snakke seg unna denne kinkige situasjonen: «Yes, but you’ve refused to die. I respect that. Even admire it. You fight for what’s yours. I’d never let them execute you, is that what you fear?». Vanskelig å si om han snakker sant.
«I’ll never let Ilyn Payne take your head. You’re a Lannister. You’re my son!». Veldig vanskelig.
Men Tyrion har andre ting i tankene: «I loved her. Shae».
Pappa vil ikke høre på sånt tøys. Men Tyrion fortsetter: «I murdered her, with my own hands». Spiller ingen rolle, mener Tywin. Hun var jo bare en hore. «Say that word again…» Tyrion liker ikke ordet «hore», og på dette feltet har jo far og sønn et ekstra anstrengt forhold.
Tilbake i første sesong fortalte Tyrion en anekdote til Shae, om sin første kone. Tysha. En foreldreløs jente Tyrion forelsket seg i som 16-åring, uten å ane at Jaime bare hadde iscenesatt møtet deres.
Tysha var egentlig en prostituert, som Jaime hadde betalt for å ta jomfrudommen til Tyrion. Da pappa Tywin oppdaget at sønnen hadde giftet seg med en simpel gatepike beordret han vaktene til å gruppevoldta Tysha foran en forferdet Tyrion.
En rystende hendelse som satte dype spor, men Tywin er fortsatt temmelig sikker på at Tyrion ikke vil drepe sin egen pappa på toalettet.
«I am your son, and when you sentenced me to die you knew I didn’t poison Joffrey. But you sentenced me all the same. Why?».
Nå får det være slutt med tullball. La pappa tørke seg, og så snakker de om dette som far og sønn på kammerset. Men Tyrion orker ikke å gå tilbake dit, der liket til Shae er. Pappa fnyser hånlig: «Oh, you’re afraid a dead whore?». Poing.
Pappa får en pil rett i magen. Wow. Skulle nok ikke ha sagt ordet «hore» igjen.
Tyrion lader armbrøsten på nytt, mens pappa raser «You’re no son of mine!». Jepp, Tyrion har tippet over kanten. «I am your son. I have always been your son». Poing. En pil i brystet. Tywin Lannister er død!
Veldig synd at Charles Dance nå er ute av serien, og at Tywin døde på en så patetisk, uverdig måte. Men for en mann som hevdet å gjøre alt for familien er det jo en utsøkt ironi i at han ble drept av sin egen sønn.
Dette er trolig begynnelsen på slutten for Lannister-klanen; så alt Tywin kjempet for døde med ham. Vel, han døde i det minste på en trone.
Varys (Conleth Hill) aner at Tyrion har gjort noe forferdelig, men fersker ikke omfanget. Uansett betryggende å se at han akter å holde sitt løfte om å huske Tyrion.
Som han sa under rettsaken: «Sadly my Lord, I never forget a thing». Varys dytter Tyrion inn i en ventilert eske (ikke ulik den han i forrige sesong oppbevarte trollmannen som kastrerte ham). «Trust me, my friend. I brought you this far».
Tyrion har ikke så mye valg, men Varys er en mann med en egen agenda – og det skal bli spennende å se hva den er. K
assen plasseres ombord et skip, og i det samme ringer klokkene. Varys bestemmer seg i siste liten for å hoppe på båten sammen med Tyrion, trolig urolig over å bli dratt inn i kaoset Tyrion etterlot seg.
Han har forhåpentligvis en Plan B allerede klar, eller i det minste noen kontakter som kan hjelpe ham så fort de er framme i vest-Essos. Jeg håper den planen i så tilfelle ikke innebærer å opptre på gaten med Tyrion som troll i eske.
Viser seg at flere er på vei i samme retning. Arya ankommer kysten av The Vale. Hun vil leie en båt til å dra nord i retning Muren, men båten er på vei i til den frie byen i Braavos. Noe som egentlig passer like bra, siden Arya fortsatt har jernmynten hun fikk av vår mann Jaqen H’ghar i slutten av sesong to.
Valar Morghulis, ja. Jeg antar at det betyr at Arya vil få en profesjonell utdannelse i leiemord av de fjesløse karene i Braavos neste sesong. Og mens Arya stirret håpefullt ut på dekk mot en uviss fremtid, stirrer vi håpløst på slutteksten.
That’s it. En skikkelig sterk episode, som muligens manglet den siste, store overraskelsen for å virkelig slå oss i bakken.
Omtrent hver eneste scene ga oss allikevel noe overraskende, noe oppsiktsvekkende eller noe spennende. Samt flere interessante spørsmål: Vil Lannister-familien gå helt i oppløsning, nå som pater familias Tywin er død på do?
Kommer kong Stannis til å inngå en fredsavtale med Mance Rayder, og deretter invadere King’s Landing? Vil Dany finne Drogon? Kommer det til å gå bra med Tyrion? Vil Bran fly?
Vil The Mountain gjenoppstå som et enda verre monster? Blir Arya gjenforent med Jaqen, og vil hun i så tilfelle kjenne ham igjen? Og ikke minst: vil The Hound overleve?
Så som vanlig langt flere spørsmål enn klare svar, og de kommer tidligst neste år.
Jeg foreslår at vi starter en underskriftskampanje for å få neste sesong av «Game of Thrones» til å øke til 24 episoder, minst. Men nå er det slutt. Vi er tilbake med en sesong-oppsummering og litt sånt neste uke, men ellers er vi pent nødt til å vente vanvittige ti måneder til neste gang.
STERKESTE ØYEBLIKK: Aj, vanskelig. De fleste øyeblikkene var triste og vonde, særlig Aryas hjerteløse farvel til The Hound. Men hans kamp mot Brienne var episk, det samme var Stannis Baratheons uventede frontalangrep på wildling-leieren.
BESTE REPLIKKVEKSLING: Mance Rayder viser respekt for Jon Snow: «You did well. Fought hard, killed some of our strongest men. One of our giants went into your tunnel, and never came out again. Mag Mar Tun Doh Weg»
Jon Snow: «He’s dead. He killed my friend Grenn».
Mance: «He was their king, last of a bloodline that stretches back before the First Men».
Jon: «Grenn came from a farm».
Skål for det.
KRISTOFER HIVJU-WATCH: Det ble litt Hivju. Han fikk en fin liten scene med Jon Snow, som garanterer at Tormund kommer tilbake i neste sesong. Gode nyheter!
FERSKE FOLK: Skogsbarnet Leaf, og den gamle tremannen som også er den treøyde ravnen. Nei, ikke spør meg. Den gamle slaven Fennesz dukker også opp noen minutter, men det er tvilsomt om han kommer til å spille en stor rolle neste sesong.
R.I.P: Et ukjent antall wildlinger blir slaktet av kong Stannis Baratheons leiehær. Et halvt dusin wights (selv om de teknisk sett allerede er døde). Jojen ble knivet ihjel av hodeløst wight–skjelett. Shae ble kvalt av Tyrion, som deretter drepte sin egen far Tywin på toalettet.
MISSING IN ACTION: Til tross for at Natalia Tena er oppført på rollelista denne uken var Osha og Rickon Stark fortsatt fraværende, akkurat som de har vært hele sesongen.
Sansa Stark tvinner fortsatt Petyr «Littlefinger» Baelish rundt… vel, lillefingeren – mens Robyn henger ut av Månedøren etter en hyssing. Margaery Tyrell leker sensuelt med Ser Pounce, mens hun kommer med upassende hentydninger om «my pussy» til en utilpass Tommen.
Bronn forbereder sitt nye liv som velstående, kommende enkemann mens han kjøper hest til Lollys.
Daario Naharis har blitt æresmedlem av «The Guild of The Faceless Men», og er sikkert i full ferd med å forandre ansikt i påvente av neste sesong.
Ramsay Snow leker «gjem badeanden» sammen med Theon, mens Roose Bolton angrer bittert over dette med å vedkjenne ham som sin offisielle sønn. Gilly forteller artige historier om bleieskift til en hardt såret Alliser Throne, som fantaserer om at Tormund kommer tilbake for å gi ham et barmhjertighetssverd rett i øret.
Ser Jorah Mormont spiser krokan-is krydret med tårer.
SEX: Jaime har påkledd penetrering med søsteren Cersei igjen, men ellers ikke noe snusk i det hele tatt.
GØRR: Kampen mellom The Hound og Brienne var veldig brutal, og Jojen fikk noen stygge stikk i brystet. Flere wight-skjeletter eksploderte. Men ellers var dette en av sesongens mindre gørrete episoder, alt tatt i betraktning.
FORHOLDSVIS FUN FACTS: George R.R. Martin var en Marvel–fan i oppveksten, noe som forklarer en del.
Ukens «Inside of the episode»:
Noen ord fra Mr. Martin:
I tråd med tittelen «The Children» avsluttes episoden med en vakker barnekor-tolkning av temalåta (med noen strofer som indikerer hva som skjer neste år).
En perfekt måte å avslutte hele sesongen på:
KARAKTER: 9 av 10 piler i hjertet, på do.
