«Game of Thrones» s04e01: En rød giftslange swinger innom King’s Landing og to Stark-sverd skifter eiere

Ah, endelig! I fjor oppsummerte vi hver eneste episode av hele sesong tre av «Game of Thrones» i nevrotisk detalj, og kommer selvfølgelig til å gjøre omtrent det samme med den fjerde.

På dette tidspunktet burde det være unødvendig å advare om pikante overraskelser, men for ordens skyld: Her kommer det spoilere. Leser du dette før du har sett sesongpremieren har du bare deg selv å skylde, kompis.

Til glede for nye lesere, her er en rask oppsummering av hva som har skjedd siden sist:

Det har gått nesten ti måneder siden vi sist besøkte Westeros, men der har det bare gått noen uker. Pussig hvordan det fungerer.

De sju kongedømmene lever i skyggen av det røde bryllupet, fjorårets store tv-øyeblikk. Det blir en forholdsvis rolig start, mens vi gjenforenes med gamle venner og fiender – og introduseres til noen folk vi ikke helt aner hvor vi har ennå.

Så la oss først sjekke inn hos…

HOUSE LANNISTER

Pater familias Tywin Lannister (Charles Dance) fordriver fritiden med å smi om «Ice»; det gamle familiesverdet til Ned Stark – og slenger den fine ulvesliren rett i peisen. En symbolsk handling som dessuten gir ham to helt nye sverd i ekte Valyrian-stål.

I tråd med episodens tittel: «Two Swords». Det ene er muligens en fremtidig bryllupsgave til den lille dritten Joffrey, mens det andre sverdet foræres til Tywins hjemvendte, enhendte sønn Jaime Lannister (Nikolaj Coster-Waldau).

Jaime ser ut til å ha fått en ny hårklipp siden sist, også. Den berømte Denis Leary-sveisen, en av de få tingene fyren ikke stjal fra Bill Hicks.

Men uansett. Jaime er ikke så keen på pappas tilbud om å flytte inn i Casterly Rock, siden han er mer hypp på å bli i King’s Landing som en del av drittkongens livgarde. Ikke så mye fordi han er dypt urolig over sikkerheten til sin sønn Joffrey (akkurat den familiehemmeligheten foretrekker absolutt alle å holde begravet), men mest fordi det gir ham muligheten til å bolle seg blå med søsteren Cersei.

Tywin er ikke overbevist om at man kan gjøre en fullgod jobb i kongens livgarde uten en velfungerende høyrehånd, men Jaime blåser seg litt opp: «As long as I’m better than everyone else I suppose it doesn’t matter». 

De har en diskusjon full av små hint til hva som kan skjer senere i serien, og Tywin innfinner seg resignert med at sønnens ambisjoner bare er å være en glorifisert bodygard for en psykopatisk drittkonge mens han ligger med sin egen søster. Han får i alle fall beholde sverdet, og det er jo hyggelig. «A one-handed man without a family needs all the help he can get».

Søsteren Cersei (Lena Headey) har ordnet en egen velkomstpresang til Jaime: en fin håndproteste i hundre prosent ekte gullforgylt stål. Reneste fødselsdagen.

Jaime virker ikke overbegeistret over den nye hånden sin, og bemerker at søsteren drikker mer enn hun pleide. No, shit. Mye har skjedd siden sist, og Cersei er enda mer rasende enn vanlig. Rasende over å måtte gifte bort sønnen sin, rasende over å måtte gi fra seg tittelen som regjerende dronning og ekstra rasende over å bli tvunget inn i et tvangsekteskap med «pute-biteren» Loras Tyrell.

Jeg mistenker at «pute-biter» er en eufemisme for menn som liker å gjøre det i baken med andre menn. Cersei vil ikke engang ha sex med sin egen bror! For en kald, bitter bitch. « You come back after all this time, with no apologies and one hand, and expect everything to be the same! You took too long».

Så ikke noe incest—kos i dag, da. Jaime får nøye seg med en gullforgylt håndjeger, mens han fantaserer om de gode gamle dagene da de gladelig dyttet småbarn ut av vinduer for å få mer tid til å leke doktor sammen.

Nå er Jaime tross alt et langt mer anstendig menneske, selv om Cersei forblir hans akilleshæl. Deres lillebror Tyrion Lannister (Peter Dinklage) venter på besøk ved bygrensen, der han tripper utålmodig sammen med sine våpendragere Bronn (Jerome Flynn) og Podrick (Daniel Portman).

I forbindelse med det kongelige bryllupet får King’s Landing fingjester fra hele Westeros, enten de vil eller ikke. Tyrion har fått den utakknemlige oppgaven med å ønske delegatene fra Dorne velkommen: House Dalt av Lemonwood, House Blackmont og House Manwoddy fra Kingsgrave.

De langveisfarende ser ut til å ha en sunn forakt for alt Lannister-familien representerer, og rir nesten over Tyrion mens han prøver å ønske dem hjertelig velkommen. Æresgjesten prins Dorin Martell har ikke engang tatt seg bryet med å møte opp, og har isteden sendt sin lillebror Oberyn Martell (Pedro Pascal). «The Red Viper of Dorn», som har tatt turen til nærmeste horehus sammen med sin store kjærlighet Ellaria Sand (Indira Varma).

De er skikkelig swingers, som swinger begge veier. Biseksuelle Ellaria er ikke særlig imponert over gledespikene til Lillefinger, men plukker til slutt ut en fleksibel rampejente. «The Red Viper» plukker ut en mannlig vert som sin favoritt, men før han får dratt ut sin røde bukseslange blir de distrahert av to slibrige horekunder som nynner «The Rains of Castemere».

Ikke Oberyns favorittsang.

Denne scenen forteller oss flere ting: for det første at Oberyn er en ildfull, hedonistisk livsnyter med kort lunte, som liker gutter og jenter og slett ikke Lannister-familien. For det andre at han er en livsfarlig motstander du neppe bør fornærme i fylla, og du bør definitivt ikke snakke nedsettende om dama hans.

Vi får også vite at folk i King’s Landing har et temmelig rasistisk forhold til folk fra Dorne, og rynker nedsettende på nesen over deres løsslupne seksualmoral. Noe som muligens forklarer hvorfor den ene horekunden våger å forveksle Ellaria Sand med en simpel gatepike: «Gods, look at this one! Why do you waste a woman like that on a Dornishman? Bring in a shaved goat and a bottle of olive oil!». Oh boy, dette kommer til å bli brutalt!

Innen Oberyn rekker å tørke blodet av dolken sin strener Tyrion inn døren, og under andre omstendigheter kunne de ha blitt gode kompiser. Begge har sans for horer, fest og hedonistisk fanteri.

Men familiekonfliktene er et skille i sanden – selv om Oberyn får umiddelbart sansen for Bronn, og hans sardoniske sans for humor:

Oberyn: «What are you, his hired killer?»
Bronn: «As I started, aye. But now I’m a knight».
Oberyn: «How did that come to pass?»
Bronn: «Killed the right people, I suppose».
Oberyn: «Ha ha ha ha ha! We’ll need a few more girls! Girls, right?»

Bronn nikker ivrig på hodet, Tyrion rister ivrig på sitt. Foretrekker han gutter, plutselig? Nei, han har jo en kone, nå — og har som alle nygifte blitt skikkelig gørrkjedelig. Så er det på tide med komplisert historielesjon om hvorfor «The Red Viper» hater Lannister-huset.

Oberyn har ikke vært i King’s Landing på mange år, og sist gang var i forbindelse med et helt annet bryllup — til søsteren Elia og prins Rhaegar Targaryen.

De hadde flere barn sammen, men idyllen endte da Rhaegar forlot henne for en annen kvinne. Trolig Lyanna Stark, noe som setter hele hennes historie i et nytt lys. I retning mot at Jon Snow muligens var hennes bastard, ikke broren Neds uekte sønn. Oh, såpeopera-intriger!

Dette ble uansett starten på en krig, som endte da Tywin Lannister slaktet ungene deres — og beordret Greg «The Mountain» Clegane til å voldta Elia, før han hakket henne i to med sverdet sitt. Så alt i alt vil jeg si at «The Red Viper» har grunn til å være litt ilter på Lannister-familien.

Han legger ikke skjult på sine intensjoner om hevn,  og forteller Tyrion: «Tell you father I am here, and tell him The Lannisters aren’t the only ones who pay their debts».

Jeg tror vi kommer til å like denne fyren!

HOUSE TARGARYEN

Så hopper vi over til Daenerys Targaryen (Emilia Clarke), som brisker seg ved sjøen et sted rundt Essos, med alfa-dragen Drogon på fanget. De to andre flakser fornøyde rundt over vannet mens de slåss om et sauekadaver. Jøjje ball, de har sannelig blitt digre siden sist! Mye mer aggressive, også.

Såpass truende at Dragon freser Dani rett opp i fjeset under kampen om sauekadaveret, og gjør henne litt skjelven. Jorah Mormont (Iain Glen) tusler bort og påpeker at drager ikke lar seg temme, selv ikke av deres egen mor.

Hvis Dany var en smule mindre selvopptatt, stolt og narsissistisk ville hun allerede ha fersket at hun ikke egentlig er «The Mother of Dragon». Bare en naken, ildfast platinablondine som var til stede da disse mektige skapningene ble født. Noe sier meg at hun kommer til å føkke opp sin sjanse til å vinne tronespillet.

Men veien dit er lang. Veldig, veldig, veldig lang. Så fryktelig lang.

Drage-Dany ser ikke ut til å ha forflyttet seg mange meterne siden sist, og hennes horde av kastrerte Unsullied—soldater står klare til marsj i solsteken – mens de har fantomsvette på de fraværende testiklene sine.

Her er de pent nødt til å stå en stund til, siden Danys yndlings—rabagast Daario Naharis og Grey Worm har stukket av for å konkurrere om hvem som skal få æren av å ri ved siden av henne på veien til Meereen. Siden de har våget å la dragedronningen vente får begge æren av å ri bakerst og… hellige Kristus på hoppestokk, hva har skjedd med Daario?!

Han har skiftet form, som en fjesløs mann fra Bravos.

Tidligere så han ut som en blanding av Fabio, Jason Mewes og en forsoffen Chippendale-danser, men nå minner han mer om en argentinsk bokholder.

Ja, Daario spilles av en helt annen skuespiller i denne sesongen. Som om det ikke er nok å holde rede på i «Game of Thrones» fra før av, liksom. Ed Skrein har forlatt serien, og overlater rollen til hollandske Michiel Huisman — som ikke har noen fysiske likhetstrekk med hverken forgjengeren eller bokens Daario.

Så hasta la pasta til Ed. Dario Light mangler karisma og er langt fra like slesk, men har til gjengjeld et velfrisert skjegg og ekspertise innen botanikk. Så hipp som happ, og lettere forvirrende.

Dany ser uansett ikke ut til å merke noen forskjell, og blir snart distrahert av alle de korsfestede barna som hjelpsomt er hengt opp for å peke ut veien til Meereen. Essos sadistiske motsvarighet til GPS.

TENT WILDLING

Wildling-ene har jo ikke hus, de lever ute i gudenes frie natur. For anledningen har de uflidde kommunistene slått seg ned i en kløft, mens de planlegger sitt neste angrep på makta. Antallet deres ser ut til å variere fra episode til episode, men la oss ikke fokusere på detaljer.

For der er rødtoppen Ygritte (Rose Leslie), som spikker piler for harde livet. Muligens for å fylle opp lageret etter dem hun plantet rett i ryggen på Jon Snow. Sånn er kjærligheten. I det ene øyeblikket har man munnkos i grotter, i det neste skyter man piler rett i ryggen på hverandre.

Og der er vår mann Tormund Giantsbane (Kristofer Hivju), som mistenker at hun lot Snow overleve. «I’ve seen you slip a shaft through a rabbit’s eye at two hundred yards. If that boy’s still walking, it’s cause you let him go». Og det gjorde hun jo.

Wildlingene får besøk av en gjeng Thenns; ville barbarer som spiser menneskekjøtt og ser ut som orker — under ledelse av Styr (Yuri Kolokolnik), «The Lord of Thenn». Urovekkende.

Jon Snow har kommet seg kjapt på bena etter pilskadene, og slikker sårene sine hos vokterne på muren, som kunne tenke seg å kappe av ham hodet. Jon har jo tross alt brutt sitt kyskhetsløfte, og bokstavelig talt gått til sengs med fienden. Brukt munnen på henne, og greier. Fysj.

Den game vismannen Maester Aemon (Peter Vaughan) tar det allikevel ikke så tungt: «If we beheaded every ranger who laid with a girl, The Wall would be manned by headless men». Og det ville jo bare ha vært teit.

Jon har blitt en mann siden sist, så han skjærer igjennom alt bråket – og advarer vokterne om at rundt hundre tusen wildlinger er på vei mot muren. Det er jo røft regnet rundt 99.970 flere enn vi har sett hittil.

HOUSE TYRELL

Bryllupet mellom Margaery Tyrell (Natalie Dormer) og drittkongen Joffrey er bare to uker unna, og bestemoren Olenna (Diana Rigg) er i full gang med forberedelsene. Hun er ikke fornøyd med gullkjedene som er presentert, men Margaery er morsom: «Perhaps I should just let Joffrey choose it for me? End up with a string of dead sparrow-heads around my neck!».

Selv Olenna er urolig over sånn tullprat. Westeros svar på Justin Bieber kan jo få nok et trassig raserianfall hvis han overhører den typen majestetsfornærmelse. Joffrey (Jack Gleeson) forventer ingen problemer under bryllupet, for alle elsker jo kongen sin. «They know I saved the city, they know I won the war».

Hans livvakt Jaime påpeker at krigen ikke er vunnet ennå. Blikket i øynene til Jaime indikerer at han ikke helt klarer å tro at den nusselige incestbabyen hans har vokst opp til å bli en sånn snørrhoven, ufyselig liten slamp.

HOUSE STARK

Etter massakren i The Twins er House Stark redusert til en liten hytte uten tak, men den oppvoksende slekten er i full vigør. Vel, i alle fall en slags vigør. Den nye bruden Sansa Stark (Sophie Turner) gløder av bryllupslykke. Nei, jeg tøyser bare.

Hun ser ut som hun har blitt voldtatt av julenissen mens påskeharen og Jesus klappet og så på.

Hun nekter å spise, og ikke bare fordi maten blir servert av ektemannens veldig svartsyke elskerinne Shae (Sibel Kekilli). Tyrion prøver å trøste, men Sansa bare depper — dypt traumatisert etter å ha fått nyheten om at store deler av familien hennes ble slaktet under det røde bryllupet. Stakkars jente.

Mens Sansa sturer i tempelet, prøver Shae å trøste Tyrion med vaginaen sin, men han dytter henne bare bort.

Tyrion virker mer molefonken enn vanlig, men det er muligens mest fordi han har sluttet å drikke.

Litt senere blir Sansa oppsøkt av Ser Dontos Hollard (Tony Way), som hun reddet livet til under Joffreys navnedagsfeiring tilbake i sesong to. Det tok sin tid før han tok seg tid til å takke henne, men til Dontos forsvar er han en alkoholisert hoffnarr. Han gir Sansa er halssmykke, det eneste gjenværende klenodium fra House Hollard.

Okei. Det var sikkert hyggelig, og Sansa blir glad. Men hva alt dette egentlig betyr tipper jeg vi får svaret på i en fremtidig episode. Vår favoritt Arya Stark (Maisie Williams) sitter fortsatt foran på hesten til Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann) som en furten buktalerdukke.

En betydelig større buktalerdukke, som har rundt vokst en halvmeter siden sist. Bare naturlig at hun vil ha sin egen hest nå. The Hound planlegger å selge henne til grandtanten Lisa i «The Veil», men på veien oppdager de fem Lannister-soldater foran et vertshus. En av dem er tilfeldigvis Polliver (Andy Kellegher), psykopaten som i sesong to slaktet stakkars Lommy, og deretter dro Arya med til Harrenhal. Enda verre: han rappet den elskede nåla. Sverdet hennes.

Den fryktløse jentungen strener rett inn i vertshuset, der skurkene er i ferd med å voldta vertens skrikende datter. Polliver er begeistret over å se The Hound, siden har tilbragt mye tid sammen med hans onde storebror «The Mountain». Polliver begynner å bli sliten av alt det harde arbeidet:«Torture, torture, torture, torture! You spend enough time putting the hand to people, and you start to feel like a carpenter making chairs. Drains the fun right out of it! And what’s life without a little fun?».

Han er den typen kødd som hadde jobbet med direktesalg hvis han var født i vår tid. Polliver inviterer The Hound til å bli med dem. Plyndre og kose seg litt. Som Lannister-klanens fotsoldater kan de jo gjøre alt de har lyst til uten represalier. Men selv en kjøter har en æreskodeks, og det som skjer etterpå er helt gloriøst. The Hound angriper hele gjengen; selvfølgelig. Han sliter litt med å beholde overtaket mot så mange menn, men får hjelp av Arya — som dreper tre sårede menn selv.

I det øyeblikket Polliver gjenkjenner Arya stikker hun nåla rett inn i halsen på fyren, og ser tilfreds på at han blir kvalt i sitt eget blod. Kaldt.

Hvem er det forresten som observerer alt sammen fra loftetasjen? Jeg håper virkelig at det er Jaqen H’gar!

Uansett en bra dag: The Hound får spise seg mett på stekt kylling, mens Arya får igjen sverdet sitt — og sin egen hest. De er et bra team, og The Hound markerer seg stadig sterkere som en anti-helt vi har skikkelig sansen for. The end for denne gang.

En lovende introduksjon på en spennende sesong, selv om moroa for alvor starter i neste episode. Vi ses da! I mellomtiden: hør fra deg i kommentarfeltet, kompis! Kom gjerne med tips, kritikk eller konspirasjonsteorier.

Den første som har en løsning på gåten: «How many Dornishmen does it take to fuck a goat?» får et signert bilde av Filter-redaktør Joakim i bar overkropp.

STERKESTE ØYEBLIKK:  Introduksjonen av «The Red Viper» er en høydare, men det mest tilfredsstillende øyeblikket var utvilsomt da Arya fikk tilbake nåla si!

BESTE REPLIKKER: The Hound: «I understand that if one more words come pouring out your cunt mouth, I’m gonna have to eat every fuckin’ chicken in this room!»

Denne replikkvekslingen er også temmelig artig:
Tyrion: «We must find prince Oberyn before he kills somebody. Or several somebodys».
Bronn: «How do you expect to find a single Dornnishman in a city this big?»
Tyrion: «You’re famous for fucking half of Westeros, and you?ve just arrived at the capital after a few weeks of bad road. Where would you go?»
Bronn: «I’d probably go to sleep, but I’m getting old». Bada—bom!

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Hivju er på plass, og engelsken hans høres mye stødigere ut denne gangen. Ser ut til at han kommer til å spille en enda større rolle fremover, og det er jo veldig kult.

FERSKE FOLK: Oberyn «The Red Viper» Martell, Ellaria Sand og representantene for husene i Dorn. Styr, «The Lord of Thenn». Michiel Huisman har tatt over rollen som Daario Naharis, og fyllenarren Dontos Hollard er tilbake for første gang siden sesong to.

R.I.P.: Ed Skrein forlater serien etter å ha spilt Daario, men forhåpentligvis med livet i behold. Polliver blir drept av Arya, sammen med et halvt dusin drittsekker. 

MISSING IN ACTION: Flere enn det er plass til å ramse opp! Walder Frey og de gjenværende i The Twins tørker fortsatt opp blod, mens Brynden «Blackfish» Tully gjemmer seg på do. Vi vet ikke hva som skjer i House Baratheon, men kan mistenke at heksa Melisandre leker med fyrstikker mens onde skapninger sklir ut av hennes aller helligste. Mance «The Pants» Rayder er trolig på campingtur i retning Muren, mens han rir på skuldrene på en kjempe og veiver begeistret med armene over hodet. Wheee! I House Bolton smir sadisten Ramsay Snow en bitteliten penisprotese av gullforgylt stål, som han tvinger Theon Greyjoy til å ha på nesen.

SEX: To kliss nakne gledespiker viser pupper og dusk. Shae sutter på fingeren til Tyrion, og stikker den inn i smykkeskrinet, men uten nærgående detaljer.

GØRR: En rosa, liten Lannister—mann får håndleddet spiddet til et bord, så blodet spruter. Et korsfestet barn. Arya og the Hound slakter et vertshus fullt av kong Joffreys menn. En får en dolk stukket flere ganger i øynene, en annen får sverd stykket rett i ballene, Polliver blir stukket rett i halsen.

FORHOLDSVIS FUN FACTS: Ifølge et ferskt intervju i Vanity Fair er president Obama en stor fan av «Game of Thrones», som får screeners av episodene lenge før de vises på TV. Så det er utrolig hvor mye han og jeg har til felles, egentlig.

Mens Drage-Dany går rundt med den ene puppen konstant ute i bøkene, foretrekker Emilia Clarke en blå Hennes & Mauritz-kjole over steinvaskede Wrangler-jeans. Noe sier meg at det har vært en opphetet diskusjon mellom produsentene og Emilia før opptakene av denne sesongen. Så ikke hold pusten mens du venter på flere nakenscener fra henne.

Tittelsekvensen er bearbeidet siden sist, og inkluderer nå The Dreadfort samt slavebyen Meereen. Selv om ingen av stedene dukker opp i denne episoden, pussig nok.

Hey-hey, sjekk ut denne fine Joffrey-statuen i Auckland, New Zealand, som skal rives med hjelpav Twitter.

Har du forresten lyst til å lese et utdrag fra neste «Game of Thrones»-bok? Bare hyggelig.

KARAKTER: 8 av 10 penisproteser i gullforgylt stål.