Hvis du liker «Game of Thrones»-spoilers er dette din lykkedag. For her vil du finne massevis av dem! Liker du ikke spoilers noe særlig bør du nok heller ta turen over til en annen nettside. Det finnes opptil flere å velge mellom, og her er en vi har plukket ut spesielt for deg.

Uansett på tide å recappe den nest-nest siste episoden av «Game of Thrones», der Cersei velger vold, broren Jaime velger fred, mens Arya Stark velger å ta seg en liten høneblund. Et gjennomgående tema denne gangen er å velge sin egen identitet, og hvordan alle foretrekker å se på seg selv som noble, anstendige mennesker. Men la oss ikke sløse bort mer tid… etter at vi har hørt Septa Unella skrike «Shame!» ti timer i strekk:

HOUSE STARK

På teaterscenen i Braavos fremfører Lady Crane (Essie Davis) nok en gang Cerseis blomstrende monolog over liket til kong Joffrey. Hun tok åpenbart imot rådet fra en pike som kalte seg Mercy, og har skrevet om replikkene sine – som nå ender med et rasende rop om hevn mot «Sansa the whore, and my brother the Imp!». Stormende jubel. Bak scenen oppdager Lady Crane en hardt såret Arya (Maisie Williams), som i det minste er i live. Noe som stikker hull på teoriene om at dette egentlig var Jaqen i forkledning.

Arya blir bandasjert av Lady Crane, som har erfaring når det gjelder hjemmesykepleie – fra sin tid som kjæreste til menn som sjanglet fulle hjem duftende av andre kvinners parfyme. «So we’d fight, and I’d put a hole in them. And then I’d feel terrible, so I’d patch them up. I got good at patching them up». For å understreke at Lady Crane er litt av en badass har hun dessuten hamlet opp med skuespilleren som prøvde å få henne drept. «Bianca? She’ll have a hard time finding work as an actress after what I did to her face».

Crane-ladyen er flink til å stikke hull i menn, kveste rivaler og til å pleie dype knivstikk i mageregionen, men er temmelig dritt til å lage mat. Hun er dessuten flink til å skremme vannet av småunger (ja, australske Essie Davis spilte hovedrollen i fjorårets beste skrekkfilm: «The Babadook». Lady Crane foreslår at Arya blir med teatertruppen videre til Pentos, for nå trenger de jo en ny skuespiller. Arya er usikker på om hun vil klare å huske alle replikkene, og er redd for skuespillernes sikkerhet. Så isteden planlegger hun å dra vestenfor Westeros, men først må hun bli bedre. Ladyen gir henne en dose Milk of the Poppy å sove på. Bottoms up, Arya. Vi får håpe at du ikke dør av interne blødninger i løpet av natten.

Et helt annet sted på kartet diskuterer fire kaklende Brotherhood Without Banners-karer kysseteknikk, som ender med en finger rett opp i rumpa. «Ah, it smells like pussy to me!», hevder en av karene, som trolig sliter litt med å bli fortrolig med sin seksuelle legning.

Han og den tyske landslagstreneren, ass.
Han og den tyske landslagstreneren, ass.

Før dette ender med tvangssex i stussen kommer Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann) strenende med en øks som om han er Michael fuckin’ Myers. Stakkaren som akkurat fikk en finger i anus mister hodet, en får øks en brystet, den tredje blir strupekuttet, mens den fjerde blir økset rett i ballene og deretter i hodet. The Hound is back! Han er på jakt etter karen som ledet angrepet på broder Rays pasifistiske hippieleir, en kjenning fra bøkene ved navn Lem Lemoncloak. Penisvitser ahoy.

HOUSE LANNISTER

Over i Meereen svirrer ryktene om drage-Danys gudommelige evner til å forhandle med Slavemesterne, i henhold til Tyrions (Peter Dinklage) PR-strategi. Kult å se at han er tilbake etter to episoders pustepause, sammen med Varys (Conleth Hill). Tyrion gjorde en upopulær pakt med slavemesterne, men nå er gatene fulle av liv og statister igjen. Varys er på vei bort fra Meereen, og skal begi seg ut på en hemmelighetsfull ekspedisjon: «If I don’t return you’ll know I was wrong». Han er angivelig på vei til Westeros for å finne skip og allierte, men Tyrion virker trist over å se sin kjønnsløse kompis reise bort. Hvem skal han utveksle syrlige vittigheter med nå? Forhåpentligvis dukker snart Theon Greyjoy opp, sånn at Tyrion kan få selskap av en annen han kan gjøre narr av for minus-penis. Varys vinker farvel til verdens mest berømte dverg, og jeg håper virkelig ikke at det er siste gangen de ser hverandre. Men måten scenen er filmet etterlater det vemodige inntrykket.

I King’s Landing sitter Cersei (Lena Headey) alene med et glass hvitvin, noe som aldri er et godt tegn. Den veike konge-sønnen hennes har sluppet inn en gjeng «Faith militants», under ledelse av Cerseis tidligere elsker/nåværende nevø Lancel (Eugene Simon). Høyspurven har innkalt Cersei til et kirkemøte, men hun er ikke særlig interessert i å bli utsatt for flere ydmykelser nå som hun endelig har klart å skubbe bort den verste bæsjelukten fra håret. Lancel understreker at dette ikke er en høflighetsvisitt, og at Høyspurven beordrer henne til å troppe opp i The Great Sept. Så enten kommer hun frivillig, eller med makt. Cersei sender inn Gregor «The Franken-Mountain» Clegane (Hafpor Julius Björnsson) for å sette en stopper for dette tøyset. Ti bevæpnede spurvesoldater står klare til å pågripe Cersei, og Lancel beordrer henne til å sende bort sin personlige livvakt «…or there will be violence».

Cersei velger vold. Hurra! En av Høyspurvens menn plasserer en øks rett i brystet på The Mountain, som ikke engang blunker. Deretter røsker han hodet av spurven, mens de resterende ni ser på i sjokk. Bonuspoeng for Lancels måpende «Oh shit!»-blikk.

lancel
Nåh, du mente alvor.

Dessverre angriper ikke The Mountain resten av spurvene, og det er neppe verdens beste ide å la dem leve etter å ha vist hvor overmenneskelig mektig The Mountain er. Til Cerseis forsvar er hun vin-brisen og tante rød-irritabel. Etter denne maktdemonstrasjonen sier hun farvel til dem med en iskald: «Please tell his high holyness he is always welcome to visit». Så får vi vente med å se hvordan High Sparrow velger å svare på den invitasjonen.

Brienne of Tarth (Gwendoline Christie) og Podrick (Daniel Portman) har ankommet Riverrun, så vi kan dermed gå ut ifra at det var henne Sansa kontaktet med ravntelegrafen i forrige episode, og ikke Lillefinger. Med mindre Sansa har helgardert seg og søkt hjelp av dem begge, da. Brienne har ankommet for å forhandle med sin tidligere BFF og hemmelige crush Jaime. De befinner seg nå på hver sin side i en konflikt som kan ende opp i en krig ingen av dem ønsker å utkjempe. Podrick ønskes velkommen av Bronn (Jerome Flynn), med et kameratslig strupetak. «Podrick fuckin’ Payne, thought you’d be dead by now!». Han peker mot teltet der Brienne og Jaime avholder møte: «You think they’re fuckin’?». Typisk Bronn. Barduse mannen. «Why not? I’d fuck her, wouldn’t you? Well, he’d fuck her, that’s for sure. And she’d fuck him, don’t you think? The way she looks at him. The way all women look at him is frankly irritating. I preferred working with the little brother on that account. Come on, you’re the one with the magic cock. You must have shown it to her by now!».

Podrick ville ikke ha bollet Brienne og har ikke vist henne penisen, til tross for hans evner som sverdmester imponerte gatepikene så grundig at de ga ham tilbake pengene. Podrick setter heller ikke nevneverdig pris på at Bronn gir ham et godt ballegrep, men sånn er han liksom. Brienne har trent Podrick til kamp på en daglig basis, men han har ikke lært den typen dirty fighting Bronn har gjort til en spesialitet. Hjemmeleksen er en hard fik rett i fjeset. «Lesson number one: assume everyone want to hit you. Because they do, Pod. Everyone want to hit a fucking squire!».

Inni teltet er Jaime (Nikolaj Coster-Waldau) overrasket av å høre at Sansa Stark fortsatt ikke er død: «In my experience girls like her don’t live very long». Brienne mistenker at han ikke kjenner mange jenter som Sansa. Jaime er uansett oppriktig stolt over Brienne, og at hun mot alle odds klarte å oppfylle sin ed til salige Catelyn Stark. «Of course, my sister wants Sansa dead. The girl’s still a suspect in Joffrey’s murder, so there’s that… complication». Den seksuelle spenningen i teltet er til å ta og føle på.

Vel.
Alt er relativt.

Brienne har kommet for å hente Blackfish, og for Jaimes del kan hun bare ta ham. «Lady Sansa desires to take her ancestral seat back from The Boltons, and assume her rightful position as Lady of Winterfell». Passer litt dårlig, siden Jaime er her for å gjenerobre Winterfell fra de samme Tully-soldatene som Brienne akter å bruke i kampen mot House Bolton. «So you can see the conundrum».

House Frey ble tildelt Winterfell som belønning for å ha forrådet kong Robb Stark under Det røde bryllupet, og hvorvidt det er et legitimt krav er et spørsmål om perspektiv. Noen sier potato, andre stikker en gravid kvinne i magen et dusin ganger og syr et direulvhode på kadaveret til kongen. Jaime syntes uansett at politikk er gørrkjedelig, så kan de ikke bare være enige om å være uenige? Brienne har fortsatt troen på at Jaime vil gjøre det rette: «I know there is honor in you, I’ve seen it myself». Men han er først og fremst en Lannister, og kan ikke bedra sin egen familie – selv om kong Tommen akkurat har bedratt ham. Briennes forslag er at Jaime gjenerobrer Riverrun på en fredelig måte, og drar sin glade vei igjen uten å ha ofret et eneste liv. Hun skal prøve å overtale Blackfish til å overgi seg uten kamp, og deretter ta ham med videre i retning nord. Jaime er ikke fremmed for tanken, men tviler på at Brienne vil være i stand til å overtale Blackfish. «He’s even more stubborn than you are!».

Jaime er allikevel med på notene, siden dette var tross alt var det han selv prøvde å få avtalt med Blackfish. «All right, try to talk some sense into the old goat. He won’t listen, but his men might. Not everybody wants to die for someone else’s home». Jamie gir henne sitt ord på å holde sin del av avtalen, som den mannen av ære han innerst inne så gjerne vil være. Skal de pule nå? Nei. Brienne prøver å gi ham tilbake Oathkeeper-sverdet: «You gave it to me for a purpose. I have achieved that purpose». Jaime nekter imidlertid å ta det imot. «It’s yours. It will always be yours». Skulle Brienne mislykkes med å overtale Blackfish vil hun se seg nødt til å kjempe på side med House Stark, og mot Jaime. Og det ville jo være trist. Jaime: «Let’s hope it doesn’t come to that». Ja, la oss håpe det. For en velspilt scene!

Brynden «Blackfish» Tully (Clive Russell) nekter selvfølgelig plent å overgi seg. Den gamle stabukken kjenner ikke Sansa, kjenner ikke Brienne og gidder ikke å høre på henne. Brienne understreker at Jaime Lannister ikke er hennes venn, men han er en mann som holder sitt ord: «Ser Jaime kept his word to your niece Catelyn Stark. He sent me to find Sansa, to help her as Katelyn wanted. He gave me this sword to protect her. That is what I have done, and I will continue to do until the day I die!». Selv Blackfish holder munn når Brienne snakker med den strenge stemmen. Men han har ikke nok soldater til å ta Winterfell, og ikke akter fortsatt å forlate Riverrun. Så Sansa vil snart motta et ravn-telegram fra Brienne med ordene «I failed».

I mellomtiden dukker Cersei uanmeldt opp i tronerommet sammen med The Mountain og Qyburn (Anton Lesser), der kong Tommen (Dean-Charles Chapman) skal komme med en viktig meddelelse. Kevan Lannister (Ian Gelder) nekter henne adgang ved sin sønn kongens side, for Cerseis plass er nå i galleriet sammen med de andre kvinnene i hoffet. Urovekkende.

Degradert til bakgrunnen i bildekomposisjonen.
Degradert til bakgrunnen i bildekomposisjonen.

Nyfrelste kong Tommen har bestemt at rettssaken mot Ser Loras og Cersei vil bli avholdt på «The First Day of The Festival of The Mother». Publikum hvisker, tisker og kaster engstelige blikk i retning Cersei. Etter mye bønn og åndelig refleksjon har kongen også bestemt seg for å forby «Trial by Combat»-tradisjonene i De sju kongedømmene. Høyspurven har altså fått med seg at The Mountain er så godt som uovervinnelig, så sånn i ettertid var det nok en tabbe å la ham røske hodet av spurvesoldaten. Nå er Cersei nødt til å stå tiltalt foran en gruppe religiøse fanatikere som sikkert akter å gjøre et eksempel av henne. Hvis Cersei har en plan B er det trolig en god ide å benytte den nå. Qyburn hvisker noe om ryktene hans småfugler på bakkeplanet har undersøkt. Det er mer enn bare rykter. «More. Much more». Interessant.

Tyrion døyver savnet av sin gamle venn Varys med mye vin, og gjør sitt beste for å presse Grey Worm (Jacob Anderson) og Missandei (Nathalie Emmanuel) til å være hans samtalepartnere. Han gjør også sitt beste for å presse dem til å drikke. Tyrion er glad for at fredsforhandlingene hans fungerte, så nå skal det skjenkes. Reglene som tilsier at Unsullied-soldater ikke får lov til å drikke var jo diktert av slavemesterne deres, så skål. «Anyone not drinking is disrespecting our queen!». Tyrion drømmer om en dag å ha sin egen vingård, som produserer hans eget vinmerke «The Imp’s Delight». Mens du leser dette sitter sikkert hundrevis av hjemmebryggere foran PC-en og trykker ut hjemmelagde vin-etiketter med fjeset til Tyrion. Eller eventuelt lager T-skjorter.

For å sprite opp stemming prøver Tyrion å fortelle vits: «Three Lords walk into a tavern, a Stark, a Martell, and a Lannister. They order ale, but when the barkeep brings them over each of them finds a fly in his cup. The Lannister, outraged, shoves the cup aside and demands another. The Martell plucks the fly out and swallows it whole. The Stark reaches into his cup, pulls out the fly and shouts: spit it out, you wee shit! Spit it out!». Vitsen får reaksjonen den fortjener: forvirret, flau stillhet. Grey Worm skjønner ikke bæret av hele konseptet med «humor», men Missandei ser ut til å ha blitt litt vinbrisen etter bare noen slurker. Hun prøver seg på en egen vits: «Two translators are on a sinking ship. The first says: Do you know how to swim? The second says: No, but I can shout for help in nineteen languages!». Eh, ha ha? Missandei synes vin er kjempegøy, og etter et glass til ville hun sikkert ha danset på bordet. Good times, helt til klokkene klinger og en enorm båtflåte ankommer havnen. Slavemesterne har vendt tilbake for å hente sin «eiendom», nå som de vet at Dany ikke er der til å stoppe dem med dragene sine. Shit. Bra jobba, Tyrion.

Tilbake i Riverrun beklager Jamie at fangen Edmure Tully (Tobias Menzies) har blitt så bryskt behandlet, og lover at han skal få mat og nye klær. Alt hans onkel Brynden kan håpe på er en ærefull død, men Edmure har jo en liten sønn å tenke på. Jaime gir ham et litt kleint kompliment: «You’re a potent man!». Edmure har aldri møtt sønnen, siden han har vært travelt opptatt i fangehullet til Lord Walder Frey. Jaime kan tilby Edmure og familien gratis bolig i Casterly Rock, men blir avbrutt av Edmure, som ikke lar seg lure av hyggelig småprat, tilbud om bolig til langt under markedspris og potenssmiger: «Do you imagine yourself a decent person, is that it? After you’ve massacred my family, kept me in a cell for years, stolen our lands?».

Jaime tar av seg silkehanskene, men beholder gull-høyrehånden på: «I’ll remind you that our houses are at war. I’m sorry if this conflict has inconvenienced you, but rebelling against the crown does have consequences». Sier mannen som selv drepte en konge. Edmure bærer på mye nag: «You understand. On some level, you understand that you are an evil man». Edmure må innrømme at Jaime er en kjekkas med imponerende gullrustning, men lurer på hvordan han klarer å leve med seg selv. Et spørsmål som pirker på en sår nerve hos Jaime: «All of us have to believe that we are decent, don’t we?». Så hvordan klarer Jaime å fortsatt tro at han er anstendig, etter alt det uanstendige han har gjort?

Jaime forteller om den gangen har var fanget av Edmures søster Catelyn: «She hit me on the head with a rock, if I remember correctly. Catelyn Stark hated me, just like you hate me. I didn’t hate her. I admired her, far more than her husband or her son». Edmure vil ikke høre denne historien, men har ikke så mye valg. Kjærligheten Catelyn hadde til sine barn minnet ham om søsteren Cersei: «They’d do anything to protect their babies. Start a war, burn cities to ash, free their worst enemies. The things we do for love…» De samme ordene Jaime sa da han dyttet lille Bran ut av vinduet. «I love Cersei. You can laugh at that, if you want. You can sneer, doesn’t matter. She needs me. And to get back to her I have to take Riverrun. I’ll send for your baby boy, and I’ll launch him into Riverrun with a catapult. Because you don’t matter to me, Lord Edmure. Your son doesn’t matter to me. The people in the castle don’t matter to me. Only Cersei. And if I have to slaughter every Tully who ever lived to get back to her, that’s what I’ll do». Damn. Edmure skjønner at han mener alvor, også.

Det neste vi ser er Edmure Tully som spaserer mot Riverrun-vindelporten. Blackfish nekter å slippe ham inn, men soldatene er fortsatt lojale mot Lord Edmure. Blackfish er tross alt ikke herren i dette slottet, og det vil være en krontabbe å gå til angrep på sine egne soldater. Så Blackfish gir seg motvillig. Edmure slippes inn. Deretter beordrer han soldatene til å legge ned sine våpen, åpne portene, slippe inn Lannister-soldatene og pågripe Blackfish. Brynden får en sjanse til å flykte sammen med Brienne og Podrick, men er alt for stolt til å stikke med halen mellom bena igjen – sånn som han gjorde under Det røde bryllupet. Så han blir i Riverrun: «I haven’t had a proper sword fight in years. I expect I’ll make a dammed fool of myself».

Jaime får senere beskjed om at Blackfish ofret livet sitt i basketaket med Lannister-soldatene, men litt skuffende at vi ikke får se hans siste kamp. Jaime holder uansett sitt ord, og lar Tully-soldatene spasere slukøret ut av Riverrun helt uskadet. Beleiringen er over, og ingen andre enn Blackfish måtte bøte med livet. Jaime vinker melankolsk farvel til Brienne, som padler videre i robåten sin. Vel, Podrick padler, Brienne bare sitter på. Dette betyr uansett at Jaime kan dra hjem til søsteren sin, men det gjenstår å se om han rekker tilbake til King’s Landing før rettsaken mot Cersei starter. Kommer litt an på hvilken dag «The First Day of The Festival of The Mother» faller på i år. La meg sjekke kalenderen min, og komme tilbake til deg.

HOUSE TARGARYEN

Meereen er under angrep fra slavemesternes skip, og de kaster ildkuler som allerede har overtent store deler av byen. Så jeg antar at dette betyr at fredsforhandlingene har gått rett i do.

Ser ikke spesielt fredelig ut.
Ser ikke spesielt fredelig ut.

Vi får håpe de ikke brenner opp alle slavene sine. Gray Worm er ikke interessert i å høre på mer tåkeprat fra Tyrion, som forårsaket alt dette med sin naive tro på diplomati. Nå er endelig Grey Worm på hjemmebane: og hans ordre er at soldatene beskytter pyramiden og venter på at fienden kommer til dem. Synd for lokalbefolkningen, som er i ferd med å brenne opp – men sånn er livet. I samme sekund kommer dragedronningen Daenerys (Emilia Clarke) – som Drogon har sluppet ned rett på balkongen. Hun virker ikke særlig happy over hva Tyrion har stelt i stand mens hun var borte. Ikke bare har han drukket opp hele barskapet hennes, men hele byen står jo i flammer. Siste gangen han får lov til å være hjemme alene.

HOUSE CLEGANE

The Hound klarer å spore opp resten av Brotherhood of Banners-soldatene, men de har allerede rep plassert rundt halsen – og er i ferd med å bli henrettet av Beric Dondarrion (Richard Dormer) og Thoros of Myr (Paul Kaye). Disse karene har vi ikke sett på en stund, og sist gang de så The Hound hakket han skulderen av Beric. Thoros virker allikevel litt glad for å se ham igjen: «Clegane, the fuck you doin’ here?». Vel, han jaktet egentlig på mennene de er i ferd med å henge, og føler seg litt snytt. Karene er allerede dømt for å ha slaktet landsbyen til broder Ray, så de handlet i det minste ikke på ordre fra broderskapet.

The Hound forklarer at disse slampene drepte en venn av ham, noe Thoros har vanskelig for å tro. «You have friends…?». The Hound: «Not anymore». Beric ser dette som en intern personalsak, siden disse karene har besudlet Broderskapets gode navn og rykte.

The Hound dreper gjerne ham, også. «Killed you once before, didn’t I? Happy to do it again». En av broderskapets soldater (muligens Anguy the Archer) er dum nok til å spenne buen i The Hounds retning: «Drop that arrow, you bloody girl. Tougher girls than you have tried to kill me». De inngår en kompromiss: The Hound får lov til å drepe to av de tre mennene selv – så lenge han ikke økser dem, men henger dem i galgen som planlagt. Han får ikke engang lov til å kutte hendene av dem, noe som er dypt skuffende og ødelegger hele moroa. Men ok, da. Bedre enn ikke noe. «There was a time I would have killed all seven of you, just to gut these three». Thoros flirer: «You’re getting old, Clegane». Bikkja sparker bort trestubben under bena på en av mennene, som knekker nakken umiddelbart. «He’s not». Deretter sparker han bort trestubben under Lem Lemoncloak (spilt av islandske Jóhannes Haukur Jóhannesson), som bruker betydelig lengre tid på å dø. Mens Lem spreller tar The Hound støvlene hans, og Beric henretter den tredje. På tide med en matbit, nå.

Thoros og Beric har åpenbart respekt for The Hound, og foreslår at han joiner dem. Han er ikke særlig interessert: «I tried joining, didn’t work out for me». Siden sist har Thoros fått en ny «man bun»; akkurat som Jon hadde etter at han ble vekket til live. En religiøs greie, eller har «Game of Thrones» bare fått en ny frisør siden sist? Thoros hevder at de er en del av noe større, men The Hound har hørt dette før: «All sort of horrible shit in this world gets done for something larger that ourselves». Han tar seg en tissepause rett i sjøen, og påminner karene om at da de så hverandre sist ville de henrette ham.

De ga oss dette bildet, i tilfelle lyden ikke var nok.
De ga oss dette bildet, i tilfelle lyden ikke var nok.

Broderskapet kunne trenge en mann som ham på laget sitt, nå som de snart må kjempe mot hordene av White Walkers.

«You were born a fighter, You walked away from a fight, how did that go? Good and bad, young and old. The things we’re fighting will destroy them all alike. You can still help a lot more than you’ve harmed, Clegane. It’s not too late for you». Det er fortsatt en del av The Hound som vil gjøre bot for alt det gale han har gjort i løpet av livet, og i likhet med Jaime vil han fortsatt se på seg selv som et anstendig menneske. Så det virker sannsynlig at han slår seg sammen med The Brotherhood. Er jo ikke som om han har så mange alternativer akkurat nå. Og de byr tross alt på gratis mat.

HOUSE STARK

Arya snorker fortsatt, og Lady Crane er i ferd med å gi henne mer natta-medisin da hun blir myrdet av en fjesløs mann. Synd. Hadde vært litt forutsigbart om Arya joinet teatertruppen, og til slutt endte opp på en scene i Westeros – men allikevel synd at mor-datter kjemien mellom Lady Crane og Arya ikke får sjansen til å utvikle seg videre. Og der er The Waife (Faye Marsay), som nå er tilbake for å fullføre jobben. Arya hopper rett ut av nærmeste vindu, noe som er temmelig imponerende for en jente med magen full av stikksår og hodet fullt av Poppy-melk. La gå at vi ikke vet hvor lenge hun har sovet. Under flukten ender Arya opp i en badstue full av det jeg går ut i fra er finske turister.

Hiisi vieköön!
Hiisi vieköön!

Hun ser ut til å ha kommet seg i sikkerhet da The Waife popper frem igjen. Jeg begynner nesten å mistenke at hun er en T-1000-modell. Arya tar et brutalt fall nedover verdens lengste trapp, som er nødt til å røske opp sårskadene hennes igjen. For å ikke snakke om gi henne noen skikkelig vonde skrubbsår. Sløseri med helt brukbare appelsiner, også.

The Waife kommer etter henne som en jævla Terminator, men Arya klarer å krype inn i skjulestedet hun forberedte for et par episoder siden. Hun slukker det eneste lyset i rommet, og gjør seg klar for Daredevil-kamp. Klipp til det fjesløse hovedkvarteret House of Black and White, der Jaqen H’ghar (Tom Wlaschiha) følger blodsporene frem til The Waifes flådde fjes på maskeveggen. Imponerende at en hardt skadet Arya endelig klarte å overvinne henne. Dessuten imponerende at Arya har lært seg å flå fjes med en upresist redskap som nåla, så hun har åpenbart plukket opp noen triks som ikke var en del av den offisielle læreplanen.

Jaqen nekter ikke for at han sendte The Waife for å drepe Arya: «But here you are, and there she is». Og der står de. Jaqen er stolt: «finally a girl is no one». Men en jente er fortsatt Arya Stark fra Winterfell, og hun skal reise hjem. Jaqen akter ikke å stoppe henne, men der stopper episoden – så jeg regner med at vi får se hvordan Dany hamler opp med slavemesterne i neste episode, sammen med det etterlengtede basketaket mellom Team Stark og Team Bolton. Neste episode har i alle fall tittelen «Battle of the Bastards», og er den niende i sesongen – noe som erfaringsmessig betyr episke saker med sukker på. Vi snakkes igjen da.


STERKESTE ØYEBLIKK: Morsomt å se The Hound tilbake i badass-modus, men ukens sterkeste øyeblikk var faktisk den flyktige gjenforeningen mellom Jaime og Brienne. La gå at dette øyeblikket sikkert vil lede til en uanstendig mengde grisete fan-fiction.

BESTE REPLIKK: Cerseis «I choose violence» er en kommende klassiker.

Vi har også stor sans for denne samtalen:
Mann som akkurat har fått en øks rett opp i skrittet: «Fuck you!!».
The Hound: «Those are your last words; «Fuck you»? Come on, you can do better».
Mann som akkurat har fått en øks rett opp i skrittet: (lang tenkepause) «… cunts!».
The Hound: «You’re shit at dying, you know that?». (gir ham en øks i skolten).

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Nix Hivju denne uken.

FERSKE FOLK: Beric Dondarrion og Thoros of Myr er tilbake fra sesong tre.

R.I.P: Lady Crane, Brynden «Blackfish» Tully og The Waife. Pluss sju Brotherhood Without Banners-rekrutter, inklusive Lem Lemoncloak – samt og en navnløs Sparrow.

MISSING IN ACTION: Jon, Sansa, Davos, Den røde heksa, kjempen Wun Wun, Tormund Giantsbane og gjengen forbereder seg for en episode viet til krigen mot Ramsay Bolton. High Sparrow, Margaery og Septa Unella gleder seg veldig til rettsaken mot Cersei – og ikke noe særlig til rettsaken mot Loras. Theon Greyjoy seiler i retning Meereen mens søsteren prøver å få ham til å lukte på fingrene hennes. De burde ankomme omtrent tidsnok til å se Drogon teppebombe skipene til slavemesterne, like før onkel Euron tropper opp med båtflåten sin.

Ser Jorah Mormont kan krysse av Pyrisept-salve, skokrem, Oil of Ulay og urin fra den stadig lengre listen over ting som ikke kurerer Greyscale. Sam gjenskaper Star Wars Kid-videoen med familiesverdet sitt, mens Gilly har gjemt seg i et bøttekott med sønnen. Meera og Bran har oppdaget hvorfor onkel Benjen kalles Coldhands, og sover nå på skift. Lillefinger venter i kulissene med Arryn-soldater, og sjekker utålmodig mobilen for tekstmeldinger fra Sansa – mens Grand Maester Pycelle leker seg med sound board. Er det forresten ikke på tide at Viserion og Rhaegal vender tilbake til sin dragemamma?

SEX: Bare en masse griseprat fra Bronn. The Hound viser også frem kuken, for dem som måte ha ventet utålmodig på det.

GØRR: Arya får gjennomgå, Franken-Mountain river av hodet på en spurv, The Hound økser i hjel fire (muligens helt uskyldige) Brotherhood Without Banners-medlemmer.

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

Gjensynet med Brotherhood Without Banners-gjenger ser ut til å punktere alle teoriene om at denne sesongen ville introdusere Lady Stoneheart.

Visjonene den Treøyde ravnen lastet opp i skolten til Bran indikerer at Cerseis Plan B involverer den gale kongens gamle lager med Wildfire. Så det var trolig de ryktene Qyburn undersøkte med hjelp av sine såkalte småfugler. Noe som i så tilfelle antyder at denne sesongen vil få en eksplosiv finale.

Brotherhood Without Banners-rekrutten som fikk en finger opp i baken og deretter ble halshugget av The Hound spilles av Steve Love, som gjorde seg kjent med treffsikre «Game of Thrones»-imitasjoner på YouTube.

Ukens «Inside the Episode»:

KARAKTER: 8 av 10 spurver skutt med kanon.