Det skjer spektakulære, hjerteskjærende ting i ukens episode, men for forandringens skyld vil ikke denne recappen inneholde en eneste spoiler.
I alle fall ikke hvis du slutter å lese nå.
Men siden du også leser videre må vi nesten dra frem den obligatoriske spoiler-advarselen igjen. Pling. Spoilers ahoy, cowboy. Vi får dessuten en masse essensiell informasjon spredd rundt i denne episoden – sammen med en studie av kjønnsvorter.
Så la oss ikke skusle bort mer verdifull tid. I alle fall ikke etter at vi har sett åpningsanimasjonen gjenskapt i slimmugg:
HOUSE STARK
Sansa Stark (Sophie Turner) pusler med håndarbeid som et skikkelig kvinnfolk da hun får en beskjed merket med seglet til House Arryn, som sender henne i retning Mole’s Town.
Der venter Petyr «Littlefinger» Baelish (Aidan Gillen), som er kjempebegeistret over å se Sansa igjen. Ikke like begeistret over å se at Sansa har tatt med seg Brienne (Gwendoline Christie). Brienne har selv tatt med seg en foraktfull geip, som forteller at hun ikke er noen fan av denne slu taskenspilleren. Lillefinger hevder at han akkurat har hørt at Sansa har rømt fra tvangsekteskapet med Ramsay: «I feared the worst. You have no idea how happy I am to see you unharmed».
Sansa føler seg ikke særlig uskadd, men de verste skadene hennes er på innsiden. Lillefingers offisielle historie er at han har kommet for å «redde henne» sammen med ridderne fra The Vale. Right.
Sansa lurer på om Lillefinger visste hvem Ramsay Bolton egentlig var da han dumpet henne i The Dreadfort, og: «What do you think he did with me?». Hurra, gjettelek! Lillefinger virker ukomfortabel, i den grad noen følelser slipper ut gjennom det sleipe pokerfjeset hans.
Han liker ikke gjetteleker noe særlig, og må presses før han kommer opp med et svar på hva Ramsay muligens gjorde med Sansa. Spanderte iskrem og kilte henne litt? Eller banket henne helseløs, kanskje? «Yes, he enjoyed that. What else do you think he did?». Sansa er iskald på en måte vi ikke har sett før, med en indre styrke som bare kan komme etter å ha gått igjennom ufattelige lidelser.
Denne scenen kan også tolkes som en langfinger i fjeset på alle dem som hevdet at «Game of Thrones» forfekter et likegyldig forhold til voldtekt og kvinnemishandling. Lillefinger gjetter videre: «Did he cut you?». Skal vi se om «kutting» befinner seg på tavlen. Riktig svar! Ding. Ti poeng. Sansa mistenker at Lillefinger visste utmerket godt hva Ramsay kunne finne på, og utsatte henne for lidelsene med vidåpne øyne.
Dette går neppe sånn som Lillefinger hadde planlagt, noe som må være litt av et sjokk for en fyr som er vant til å være flere sjakktrekk foran alle andre. Lillefinger stotrer spakt at han ikke visste noe om Ramsays sanne natur: «I didn’t know. I made a mistake. A horrible mistake. I underestimated a stranger». Han undervurderte definitivt Sansa, som har et tonefall full av kuldegrader:
«The other things he did, ladies aren’t supposed to talk about those things, but I imagine brothel keepers talk about them all the time. I can still feel it. I don’t mean in my tender heart, it still pains me so I can still feel what he did in my body, standing here right now. You said you would protect me!».
Lillefinger sverger at han vil beskytte henne, men det er for sent. Sansa tror ham ikke, og trenger ham ikke. «You can’t protect me. You won’t even be able to protect yourself if I tell Brienne to cut you down. And why shouldn’t I?».
Lillefinger ber gladelig for sitt liv, og vil gjøre alt i sin makt for å bevise sin uskyld. Hva om Sansa vil at han skal dø, her og nå? «Then I’ll die». I dette øyeblikket er det slett ikke utenkelig at Sansa dreper Lillefinger. Hun har sannelig god grunn, og har styrken til å gjøre det. «You freed me from the monsters who murdered my family, and you gave me to other monsters who murdered my family. Go back to Moat Cailin, my brother and I will take back The North on our own. I never want to see you again!».
Lillefinger har et siste ess i ermet, naturligvis. «Your great uncle, Brynden, The Blackfish. He has gathered what remain of the Tully forces and retaken Riverrun. You might consider seeking him out. The day may come when you’ll need an army loyal to you». Sansa har allerede en hær, sin brors hær. Vel, halvbror, som Lillefinger påpeker før han slinger seg ut. En sleip kødd til den bitre slutten. Selv etter alt dette er det sannelig ikke lett å si hva Lillefingers agenda er, og hva sluttspillet hans egentlig er. Det er vanskelig å forestille seg at fyren var helt uforberedt på Sansas raseri.
Hvem vet, kanskje alt fortsatt er en del av planen hans?
The Girl Formerly Known as Arya Stark (Maisie Williams) har blitt ganske dreven når det gjelder fighting med stokk. Det er en fordel å ha øynene i behold, uansett hva Daredevil prøver å innbille oss. Hun er allikevel langt fra like dreven som The Waife (Faye Marsay), som hevder at piken ikke er rede – og bør pelle seg hjem før det er for sent. Breialt, men hun gruser piken som het Arya helt ubevæpnet, og veldig grundig.
«You’ll never be one of us, lady Stark». En mann med fjeset til Jaqen H’ghar (Tom Wlaschiha) er enig, men han burde i det minste være litt imponert over eks-Aryas evne til å takle juling. Han forteller at ingen av de første fjesløse menn hadde adelig blod eller privilegert bakgrunn, de var slaver i Valerias gruver. Og den aller første i rekken av Faceless Men? Han var «ingen», selvfølgelig.
«The Many-Faced God taught him how to shed his face, and how to give the gift. The Man taught others, in exchange for their service. Many served, many more gifts were given. Soon all the masters and overseers were gone, and The Faceless Men fled».
De stiftet den frie byen Braavos og bygget dette huset. Nå er jenta en av dem, hvis hun har lyst. Eks-Arya har fulgt med i timen: «A girl has no desires». En mann med fjeset til Jaqen gir en jente et oppdrag, mens en mann som skriver recaps begynner å bli drittlei av å titulere dem med substantiv i ubestemt form. Så fra nå av akter en mann som recapper å bruke navnene deres igjen, for å spare ham litt tid.
Offeret er en skuespiller som kaller seg Lady Stork, og Arya har fått en andre sjanse. «There will not be a third. One way or another, her face will be added to The Hall». Teaterscenen ser ut til å være befolket av den samme skuespiller-troppen som underholdt i kong Joffreys bryllup, så da er det jo passende at Arya skal drepe målet sitt med gift. Teateret viser den populære pantomimeforestillingen «The Bloody Hand», som summerer opp den første sesongen av «Game of Thrones» med gjøgleri og mye promp.
Selv Arya synes dette er festlig, men smilet stivner så fort hun får se stykkets portrett av pappa Ned Stark. En lallende idiotisk, opportunistisk klovn (spilt av komikeren Kevin Eldon) som er ute etter jerntronen. Alle syntes det er kjempemoro å se tøyse-Ned blir halshugget – mens barmhjertige kong Joffrey og hans rett igjennom gode mamma Cersei ønsker å skåne ham. Hele Aryas tragiske familiehistorie gjenfortalt som en burlesk komedie. Neppe tilfeldig at De fjesløse ga Arya dette oppdaget, under akkurat denne forestillingen. På tide å stadfeste om hun fortsatt er sin fars datter, eller en pike som har lagt fortiden bak seg.
Bak scenen er skuespilleren som portretterte Joffrey travelt opptatt med å studere penisen sin for kjønnsvorter. Æsj. Bianca (Eline Powell), som spilte Sansa, svinser rundt toppløs, mens kollegaen Izembaro (Richard E. Grant) kritiserer prestasjonen hennes. «There are no small parts. You rang very false!». Og der er det potensielle offeret Lady Stork (Essie Davis), som drikker rom sammen med en kortvokst kollega hun gjerne er «intim» med. Veldig frilynte folk, disse bohemiske skuespillerne.
Arya kan forgifte Lady Storks romflaske, og det burde jo være en smal sak. En mann vi fra nå av bare vil kalle Jaqen syntes ikke at en pike som vi for enkelhetens skyld bare vil kalle Arya igjen er rede for å bruke fjesene i hallen. Ja, det var en kronglete setning. Arya har sine tvil, og syntes offeret virker som et helt ok menneske. Men sånn er livet og døden, i følge Jaqen: «Does death only come for the wicked, and leave the decent behind?». Hvem som vil ha Lady Stork drept spiller null rolle, for prisen er betalt og sånn er det med den saken. Jaqen har selv sine tvil om Arya er rede for oppgaven.
En pike har fortsatt mye å lære, hvis hun fortsatt vil satse på en karriere i denne bransjen.
Broren Bran (Isaac Hempstead Wright) er på en av sine utallige Greensight-tripper sammen med Den treøyde ravnen (Max von Sydow). De har dratt langt tilbake i tid, der en gruppe skogsbarn under ledelse av Leaf (Kae Alexander) er i ferd med å ofre en mann ved et hellig Weirwood-tre. De stikker en Dragonglass-dolk rett inn i hjertet hans til øynene blir blå, og han gjenoppstår som The Night King!
Så her får vi vite noe skikkelig interessant: at det var skogsbarna som skapte White Walkers! «We were at war. We were being slaughtered. Our sacred trees cut down. We needed to defend ourselves». Forsvare seg mot hvem? «From you. From men». Den største trusselen mot menneskeheten i Westeros og omegn ble skapt på grunn av deres egen barbariske dårskap – og nå truer dette masseødeleggelsesvåpenet med å utslette alt liv! Essensiell informasjon, og før vi helt klarer å absorbere implikasjonene av alt dette hopper vi rett videre til noe helt annet.
HOUSE GREYJOY
Over i Jernøyene er det på tide å finne en verdig arvtager til salige Balon Greyjoys salttrone, noe som avgjøres med den tradisjonelle Kingsmoot-seremonien. Yara (Gemma Whelan) gjør sitt rettmessige krav på tronen, som den avdøde kongens datter. Theon (Alfie Allen) holder helt kjeft. Yara vil i så tilfelle bli den aller første dronningen på Jernøyene, men som hun understreker:
«There are many things we’ve never done. We have never made our mark upon the world. The great lords of Westeros pay us no mind, until our little raids buzz through their kingdoms long enough to become a nuisance. Then they swat us down, they conquer us, humiliate us, and go right back to forgetting we exist».
Yara pisker opp Ironborn-karene med sin tordentale, helt til en av dem avbryter henne bryskt. Ikke faen om en kvinne skal lede dem, så lenge Balons mannlige arving Theon har vendt tilbake. Han venter såpass lenge med å si noe at søsteren virker oppriktig urolig, men Theon er på Team Yara. «She is your rightful ruler. She is our queen», og den beste kandidaten i dette valget.
Imidlertid ikke den eneste kandidaten. Psykopaten som drepte Balon gjør også krav på tronen: onkel Euron Greyjoy (Pilou Asbæk). I dagslys ser han litt ut som Ewan McGregor, etter et hardt år på amfetamin.
«Heard you managed to fuck things right into the ground. Captured a castle you couldn’t keep. Got yourselves taken prisoner. Even heard you have no cock, which explains why you think a woman can be king». Karene ler godt av Theons mangel på kuk, selv om han teknisk sett fortsatt har den i en eske.
Yara er glad onkelen er der, sånn at hun vet hva hennes første handling som dronning vil være: å henrette mannen som drepte faren hennes. Mye mumling. Euron blunker ikke et sekund: «I did. I killed him». Slang broren rett over broen og angrer ikke et sekund. «He was leading us nowhere, and we’d still be heading there if it weren’t for me. No one loved him; no one wanted to follow him. He led us into two wars we couldn’t win. I apologize to you all for not killing him years ago!». Damn.
Theon påpeker at onkel er full av tomme ord, og ikke har vist seg i området på mange år – siden han var «gallivanting around the world, having a grand old time». Onkel drar frem «mangler penis»-kortet så fort nevøen hever stemmen: «Gallivanting? That the sort of things you start to say once your dick’s chopped off?». Ho ho ho, Theon mangler fortsatt pikk og pakk – men det forhindrer ikke at onkel Euron var borte, mens Yara var på plass i Pyke mens hun ledet The Ironborn i kamp. Hvis Yara blir valgt lover hun å bygge den største flåten The Iron Isles noensinne har sett, mens Euron påpeker at det er han som kommer til å bygge båtene.
De høres til forveksling ut som tarvelige politikere, som prøver å overgå hverandre med valgflesk – og et sted i USA sitter sikkert noen og analyserer dette som en metafor for Trump vs. Hillary. Så la oss ikke senke oss til det, dere.
Euron har uansett en plan: han har hørt om en mektig person over havet, som hater makteliten i Westeros like mye som dem. En person med en enorm hær, tre drager, to melkehvite pupper og ingen ektemann. En person som heter Dany, og sikkert vil sette enorm pris på å bli kurtisert av en sofistikert sjarmør som Euron Greyjoy. «I am going to build that fleet, and I’m going to «gallivant» right over and give it to Daenerys Targaryen – along with my big cock!». Au, nok en penis-burn mot stakkars Theon.
Euron skal altså forføre Dany med sin imponerende, potente, glinsende… båtflåte, og sammen skal de kuppe De sju kongedømmene. Yaras bekymrede ansiktsuttrykk indikerer at hun mistenker at det høres ut som en plan. Ironborn-velgerne jubler som om de var på et Trump-møte i Kentucky. Deretter druknes Euron i henhold til de tradisjonelle Drowned God-ritualene og gjenoppstår som arvtageren til salttronen – mens Yara og Theon tar bena på nakken og stikker av med mesteparten av kampflåten før onkel rekker å myrde dem begge. «Won’t be enough to save them» knurrer onkel, som umiddelbart starter konstruksjonen av tusen nye skip. Han virker såpass ustabil, psykotisk og sadistisk at han kunne ha blitt kompis med Ramsay Bolton.
HOUSE TARGARYEN
Og hva med onkels utkårede Daenerys (Emilia Clarke)? Hun er imponert over at Jorah Mormont (Iain Glen) nå har kommet for å redde livet hennes to ganger på rad, selv om hun bannlyste ham. Et brysomt dilemma: «So I can’t take you back, and I can’t send you away». Og hun kan ikke gi ham en kos uten å bli smittet av Greyscale, så det suger å være Jorah. Han vet ikke om det finnes noen kur, og ikke hvor lenge han har igjen. Dany feller en sørgmodig, liten tåre mens han tilstår: «Tyrion Lannister was right. I love you. I’ll always love you». Og så bryter han ut i sang.
Dany beordrer ham til å finne en Greyscale-kur, bli helet og deretter vende tilbake. «When I take the Seven Kingdoms I need you by my side». Så endelig får Jorah høre det han har drømt om, mer eller mindre. Bra for ham. Dany galopperer avgårde med sin barbarhorde, mens Jorah drar håpefullt i motsatt retning for å finne en dyktig aromaterapeut.
Tilbake i Meereen oppdager Varys (Conleth Hill) og Tyrion (Peter Dinklage) at deres fredsforhandlinger med slavemesterne har båret midlertidige frukter. De har i alle fall ikke vært utsatt for noen terrorangrep fra Sons of The Harpy, og bare to slavehandlere har blitt slaktet av lokalbefolkningen. Grey Worm (Jacob Anderson) understreker at de drapene ble utført samme dag som forhandlingen fant sted, og ikke er noe å stresse om. «It is safe to say that a fragile peace has taken hold».
En bra start, men Tyrion føler at det ikke er nok. Folket må høre at Dany sto bak denne suksessen, og som en god PR-strateg har han allerede valgt en talsmann. Eller talskvinne. En dame som kunne ha vært lillesøsteren til den røde heksa Melisandre. Kinvara (Ania Bukstein): «High Priestess of the Red Temple of Volantis, the Flame of Truth, the Light of Wisdom, the First Servant of the Lord of Light, The Queen of Pyromania». Men de kan bare kalle henne Kinny.
Hun er en stor fan av Dany, og føler at dragene hennes er en gave fra the Lord of Light – som vil «purify non-believers by the thousands. Burning their sins and flesh away». Tyrion kan styre seg litt for å grille hedninger, siden Dany tross alt har tilhengere av alle mulige livssyn. Kinvara mener at flammer må til hvis Dany og hennes talsmenn skal dyrkes og adlydes, mens Tyrion syntes at lydighet holder i massevis. Ingen grunn til å stresse med dyrkingen. Kinvara lover å sende ut sine mest veltalende prester for å spre det glade budskapet. Varys kan ikke dy seg, og påpeker at Stannis Baratheon også ble hauset opp som den store utvalgte av en av Lysherrens høyesteprestinner, og det gikk bare sånn passelig bra med ham. Ikke særlig bra i det hele tatt hvis man anser at en frelser fortrinnsvis bør ha et hode.
I likhet med Davos er Varys en ivrig ateist: «I suppose it is hard for a fanatic to admit a mistake. Isn’t that the whole point of being a fanatic? You’re always right. Everything is the lords will». Dette leder til en interessant teologisk diskusjon som gjør Tyrion ukomfortabel. Kinny er uansett ikke det spor fornærmet, hun føler at alle er den og der de er av en grunn: «Terrible things happen for a reason. Take what happened to you, Lord Varys, when you were a child. If not for your mutilation at the hand of a second–grade sorcerer, you wouldn’t be here. Helping the Lord’s chosen bring His light into the world. Knowledge has made you powerful, but there’s still so much you don’t know. Do you remember what you heard that night when the sorcerer tossed your parts in the fire? You heard a voice call out from the flames. Do you remember?».
Varys har tidligere fortalt sin side av dette (*host) opprivende barndomsminnet tilbake i sesong tre. Kinvara har tilsynelatende litt inside information. Enten det, eller så er hun bare en dreven bullshitter: «Should I tell you what the voice said? Should I tell you the name of the one who spoke?». Men det gjør hun ikke, og nøyer seg med å fortelle at Varys ikke har noe å frykte så lenge han er Danys sanne venn. Med tanke på det rystede utrykket i fjeset til Varys er han ikke særlig sikker på om det stemmer. Mye fokus på penistrauma her, føler jeg.
HOUSE STARK
Så er vi tilbake hos Bran, som ligger vondt ved treroten mens Hodor (Kristian Nair) og Den treøyde ravnen purker og sover. Kjedelig! Han tar seg en liten Greensight-tripp på egen hånd, noe som er en skikkelig drittidé. Bran ender opp ansikt til ansikt med The Night King og flere tusen Wights, som venter passivt i snøen som en forfryst zombiehær.
De kan ikke se ham, men det kan plutselig The Night King – som grabber tak i Bran før han våkner skrikende opp som et barn fra et mareritt. Ikke bra. Den treøyde ravnen vet allerede: «He touched you. He knows you’re here, he’ll come for you!». Skitt. Bran har et frossent håndmerke på underarmen. «His mark is on you. You must leave, all of you!». Nå er tiden inne for Bran å bli den Treøyde ravnen, selv om han absolutt ikke er rede ennå.
Tilbake i Castle Black har Jon Snow (Kit Harington) samlet sine nærmeste allierte, som sliter med å komme opp med en brukbar slagplan. De trenger flere menn. Davos Seaworth (Liam Cunningham) understreker at to av de tre mektigste husene i området allerede står på side med Lord Bolton: House Karstark og House Umber. Sistnevnte overleverte Rickon Stark til Ramsay, så Sansa føler at de kan henge – men Harald Karstark allierte seg med Bolton uten å ane at de hadde et annet alternativ. Han visste imidlertid at Robb Stark halshugget pappa Rickard, så de er neppe et alternativ.
Davos understreker at ingen reiste seg mot Roose Bolton etter at han svek Stark-familien under Det røde bryllupet. Selv ikke de modigste menn vil se sin familie flådd for en tapt sak. For å vinne et oppgjør med House Bolton er Jon Snow pent nødt til å rekruttere de mindre husene over på sin side. «We can start small and build». Høres ut som en plan.
Sansa nevner i forbifarten at onkel Blackfish dessuten har gjenerobret Riverrun. Nyheter for Jon, som lurer på hvordan Sansa vet dette. Interessant nok velger hun å lyve. Fremfor å fortelle at hun fikk informasjonen fra Lillefinger, påstår Sansa at Ramsay fikk bud om dette før hun flyktet. Med House Tully og noen ekstra hus har de en fightende sjanse til å vinne denne fighten. Sansa sender Brienne til onkel Blackfish, men hun liker ikke å etterlate Sansa sammen med Den upålitelige røde heksa, Davos og den kåte wildlingen som konstant prøver seg på henne.
Sansa hevder at hun stoler totalt på Jon, noe Brienne stusser litt på – siden Sansa løy til halvbroren for noen minutter siden. Sansa har allikevel tatt seg tid til å lage en ny drakt både til seg selv og Jon, mens Tormund (Kristofer Hivju) fortsatt prøver å sjarmere Brienne med wildling-flørting.
Jon tar farvel med Edd Tollett (Ben Crompton) og rir ut for å rekruttere folk sammen med Sansa, Davos og Melisandre.
Tilbake i Den treøyde ravnens hule gleder Meera Reed (Ellie Kendrick) seg til å spise noe annet enn mose, gjerne egg eller blodpølse – og Hodor syntes det høres ut som en skikkelig hodor ide. Utenfor venter imidlertid The Night King sammen med tusenvis av Wights-zombier. Fuck! Meera prøver å vekke Bran, som er ute på Greensightseeing i fordums Winterfell.
The Night King marsjerer målbevisst mot hulen, og Hodor syntes at dette er såpass hodor at han melder seg helt ut. Skogsbarna klarer å drepe en håndfull Wights med hjemmelagde håndgranater, men det er alt for mange av dem. Levende døde kommer kravlende fra alle kanter, og Meera klarer fortsatt ikke å vekke Bran. Men oppe i alt dette kaoset klarer hun å invadere flashback-trippen hans, og overtaler Bran til å warge rett inn i skolten til Hodor. Det fungerer!
Mens skogsbarna blir slaktet av Wights klarer Meera dessuten å spidde ihjel en White Walker. Hodor drar med seg Brans bevisstløse kropp, og stikker av sammen med Meera. I mellomtiden slakter en flokk Wights den stakkars direulven Summer, som ofrer livet for å redde Bran. Dette har vært en trist sesong for direulver, får en si. The Night King dreper Den treøyde ravnen, som blir forvandlet til aske i Brans visjoner. Milde Kristus, her skjer det mye på en gang! Wight-horden haler innpå dem, og minner stadig mer om zombie-svermene i «World War Z». Leaf sprenger seg selv i lufta sammen med mange av dem, og gir dermed Bran & co en sjanse til å overleve.
Fortsatt bare en liten sjanse, men de kommer seg helskinnet ut av hulen. Inne i Brans Greenseer-tripp kollapser Wylis, juniorutgaven av Hodor – som skriker «hold the door», akkurat som Meera gjør ute i virkeligheten. Hodor gjør det han blir fortalt, og blokkerer døren til ravnens hule sånn at Meera rekker å flykte ut i snøen med sleden til Bran. Fortid og nåtid treffer hverandre. Tilbake i Winterfell spasmer Wylis på bakken, mens han skriker «hold the door!». I nåtid blokkerer Hodor døren, mens han sakte blir revet i filler av Wights. Nei! Han redder livet til Bran, og mister samtidig evnen til å snakke langt tilbake i fortiden. Skrikene av «hold the door», blir til «hold door», «ho door» og videre til «Hodor». Wow.
Så var det slutt! Hodors språkproblemer skyltes åpenbart ikke at han ble sparket i hodet av en hest i barndommen, uansett hva vi måtte ha hørt før. Det gjenstår å se om tidsparadokser vil spille en enda større rolle i seriens sluttspill, og hvorvidt Hodor vil gjenoppstå som en Wight. Men nå vet vi i det minste hvordan Hodor ble som han var, og nå er han ikke mer. Hvil i fred, Hodor, min venn.
Så hva lærte vi ellers denne uken? En hel del. Vi fant ut at to av Westeros’ mest iskalde og beregnende menn, Lillefinger og Varys, kan dyttes ut av likevekt av sterke kvinner. Vi fant ut av Sansa ikke går av veien for å lyve til sin egen halvbror, noe som antyder at hun fortsatt lar seg manipulere av Lillefinger. Vi fant dessuten ut at White Walkers er et masseødeleggelsesvåpen skapt av skogsbarna for å forsvare seg mot menneskenes barbariske dårskap. Vi lærte attpå til at HBO ikke har noen problemer med å vise nærbilder av halvstiv penis med vorte. Vi snakkes neste uke, samme sted, samme tid, samme greia.
STERKESTE ØYEBLIKK: Utvilsomt de siste ti minuttenes Wight-massakre, som er noe av det mest intense og eksplosive vi har sett i serien på lenge.
BESTE REPLIKK: Sansa gir Lillefinger noen alvorsord om sin tid hos Ramsay Bolton: «If you didn’t know you’re an idiot, if you did know you’re my enemy. Would you like to hear about our wedding night? He never hurt my face. He needed my face, the face of Ned Stark’s daughter. But the rest of me… He did what he liked with the rest of me, as long as I could still give him an heir».
KRISTOFER HIVJU-WATCH: Bare et raskt glimt av Hivju denne uken, som fortsatt prøver å sjarmere Brienne i et øyeblikk som burde bli en GIF-klassiker.
FERSKE FOLK: Heksa Kinvara. Pluss Skuespillerne Izembaro, Bianca, Lady Stork og deres frilynte kollegaer i teater-troppen i Braavos.
R.I.P: Den treøyde ravnen, direulven Summer og mesteparten av skogsbarna, inklusive Leaf. Samt en White Walker og trolig noen hundre Wights, men siden de allerede er døde regner vi ikke med dem. Vi vinker også farvel til seriens mest uskyldige og godhjertede person. Hodor:
MISSING IN ACTION: Jaime, kosesøsteren Cersei, onkel Kevan og Lady Olenna gjør seg klar til å skyte spurv med kanon. The Mountain leser godnatteventyret «Go the Fuck to Sleep» for kong Tommen, mens dronning Margaery har oppdaget at det harde steingulvet i cellen har kurert ryggproblemene hennes. The High Sparrow gjør grisete, katolske ting med Septa Unella mens Loras gråtende holder seg for ørene, og Ramsay gjør sikkert noe lumpent mot stakkars Rickon. Sam og Gilly er fortsatt på reisefot og opp til knærne i magesyre. Robin Arryn kaster ekorn ut Måneporten, og ingen vet hvor Danys drager har gjort av seg. Bronn er deprimert over at han ikke får være med denne sesongen, og ingen bryr seg lengre et døyt om hvor sandslangene og Nymeria Sand er.
SEX: En ung teaterskuespiller eksponerte puppene på scenen, og deretter bak scenen. En annen skuespiller stikker penis og pung rett i kameraet mens han ser etter vorter – noe som trolig er en ny grense brutt for HBO og «Game of Thrones». Gratulerer?
GØRR: Piken tidligere kalt Arya får grundig juling, og noen harde knyttneveslag rett i fleisen. En masse Wights blir sprengt og slaktet. Flere skogsbarn blir myrdet, og stakkars Hodor rives i filler mens hjertene våre knuses.
FORHOLDSVIS FUN FACTS:
George R.R. Martin har bekreftet at han kom opp med forhistorien til Hodor, som trolig vil dukke opp i neste bok.
Episodens klimaks ble filmet på Island.
Hodor (alias Kristian Nairn) kan nå gå tilbake til sin kveldsjobb som DJ:
Ukens «Inside the Episode»:
En gjennomgang av sluttscenen:
Og her spiller Conan O’Brien «Overwatch» mot House Lannister:
KARAKTER: 8 av 10 eksploderende Wights med stygge kjønnsvorter. Æsj.
