«Game of Thrones» S06E01: Back in (Castle) Black!

Ah, så er det studietid i de sju kongedømmene igjen. Hyggelig å være tilbake!

Her på Filter Film og TV har vi recappet denne serien i flere år, men i fjor nøyde vi oss med en latterlig lang sesonganmeldelse.

Sånn i ettertid føltes det allikevel litt stusselig å se disse episodene uten å fiksere på hver bidige detalj. Så vi freser i gang igjen med ukentlige recaps av sesong seks, med mindre undertegnede omkommer av et deadlinerelatert hjerteinfarkt et sted på veien frem til målstreken.

I så tilfelle vil jeg gjerne begraves i henhold til tradisjonene i Faith of the Seven. Fortrinnsvis ved å sendes ut i en brennende trebåt i Oslofjorden.

Folkens, det er på tide med første episode av klodens beste TV-serie. Tåre i øyenkroken, full rulle og spoilers ahoy!

Sesong seks blir uutforsket territorium for oss alle, siden serien nå har jogget forbi tungpustede George R.R. Martin – som ikke klarte å fullføre den sjette boken i serien, «The Winds of Winter» i tide til deadline. Han har vært travelt opptatt med å gjøre omtrent alt annet enn å skrive roman. Så for første gang stiller boklesere og serietittere på lik linje, uten mulighet til å få noen overraskelser spolert på forhånd. Vel, med mindre du leser dette før du har sett første episode, da. Så gjør helst ikke det.

HBO har vært såpass paranoide for lekkasjer at de for første gang siden serien startet i 2011 ikke har supplert anmeldere med tittekopier, og den eneste på kloden som får se serien på forskudd er president Obama. Så hvis hele sesongen plutselig ender opp på The Pirate Bay er det bare Obamas feil. Frem til det skjer står vi alle på lik linje her, mens vi usikkert famler i mørket etter svar som Arya på stylter.

Da vi sist forlot Westeros og omegn var hun tilsynelatende blind etter å ha tatt sin søte hevn på skittstøvelen Meryn Trant. Sansa stakk av fra den kjærlige, nye ektemannen Ramsay med god hjelp av sitt nye kjæledyr Reek – og hoppet ned i det vi håper var en stor brøytekant med nysnø. Brienne hugget ned kong Stannis Baratheon og The Sparrow stelte i stand en anti-pride-parade for Cersei. Drage-Dany endte opp i villmarken omgitt av en horde Dothraki-barbarer, mens Tyrion tok over dagsjobben hennes i Meereen.

Jaime tok med seg datteren Myrcella tilbake hjem fra Dorne, bare for å oppdage at hun var forgiftet – mens Jon Snow blødde i hjel utenfor Castle Black. Som vanlig tøffe tak i de sju kongedømmene. De fleste forventer at Jon Snow før eller senere blir gjenopplivet, siden det allerede er godt kjent at Kit Harington ble observert under innspillingen av sesong seks. Godt mulig, men vi skal heller ikke se helt bort ifra at Harington bare var på settet for å spille liket til Jon Snow. Han er oppført på rollelista i denne episoden, men det er sannelig ikke mye liv i fyren.

THE NIGHT’S WATCH

Denne episoden har tittelen «The Red Woman», og starter akkurat der den siste sesongfinalen sluttet. Kameraet sveiper sørgmodig ned over Castle Black og mot det blodige liket av Jon Snow, mens direulven Ghost uler fortvilet i bakgrunnen. Ingen tvil om at Jon er død som en sild. Ulingen vekker oppmerksomheten til molefonkne Davos Seaworth (Liam Cunningham), som er uten retning i livet nå som Stannis Baratheon er død. Han var kongens hånd uten fingre, og nå står han der arbeidsledig.

Davos er den første til å oppdage salige Jon Snow i snøen, over et hjemmelaget skilt med «Traitor» skrevet i rødt. Betryggende at noen tok seg tid til å snekre skilt på kort varsel, mens de åpenbart ikke gadd å dra med seg liket. Det hadde vært en bedre bruk av ressursene, etter min mening.

Davos bærer det stivfrosne kadaveret innendørs, sammen med Edd Tollett (Ben Crompton) og noen av Jons lojale Night’s Watch-kumpaner. Så banker det på døren. Bank bank. Der står den røde heksa Melisandre (Carise Van Houten), som muligens går gjennom en religiøs krise etter å ha oppdaget at spådommene hennes om kong Stannis var så totalt ute på viddene. Hun ser skikkelig trist ut, og all den heksete gløden har forsvunnet fra fjeset hennes. Og nå er attpåtil Jon Snow død. I saw him in the flames, fighting at Winterfell. Nok en spådom fra Lysguden som tilsynelatende ikke helt holdt vann. Davos er diplomatisk: I can’t speak for the flames, but he’s gone. Davos var tross alt til stede da heksa presset en røykdemon ut av sitt aller helligste, så han vet jo at hun er i besittelse av mektige, mørke lyskrefter. Kanskje Melisandre kan bruke heksekreftene sine til å gjenopplive Jon? Bare et forslag, liksom.

I mellomtiden har den svikefulle surpompen Alliser Throne (Owen Teale) innkalt til ekstraordinært styremøte i kantinen, der han annonserer at Jon Snow er død. Som en mann av ære påtar Throne seg umiddelbart ansvaret for å ha drept ham. La gå at Throne hadde litt hjelp fra sine offiserer, som heller ikke var særlig begeistret over at Jon slapp inn Wildling-horden gjennom porten. Night’s Watch-soldatene mumler veldig, og noen roper «mordere!» og «forrædere». Alliser har imidlertid forberedt forsvarstalen sin grundig: We’ve commited treason, all of us. Snow was my lord commander. I had no love for him, that was no secret. But I never once disobeyed an order… Jon Snow was going to destroy The Nights Watch. He let the Wildlings through our gates, as no Lord Commander has ever done before. He gave them the very land on which they reaved, and raped and murdered. Lord Commander Snow did what he thought was right, I have no doubt about that. And what he thought was right would have been the end of us. He thrust a terrible choice upon us, and we made it.

Så sånn er det med den saken. En sterk tale levert med oppriktig overbevisning, noe som ikke forhindrer at Alliser Throne er en mytterist som myrdet Jon Snow i kaldt blod, og endelig ser ut til å ha lykkes i å kuppe makten i Castle Black. Han har vunnet sitt eget «Game of Throne(s)», om du vil. Bak lås og slå i kammeret til Davos prøver direulven Ghost å dytte liv i liket av Jon med snuten, men gir opp. Edd Tollett akter ikke å gi opp like lett som resten av nattvokterne: I don’t care who sits at the high table. Jon was my friend, and those fuckers butchered him. Now we return the favor. We all die today. I say we do our best to take Throne with us when we go.

Davos vet at de hadde tapt kampen, og har en mye bedre ide. Hva med å ikke dø? De er neppe alene om å være på Jon Snows side, så hvorfor ikke tilkalle forsterkninger? Edd drar ut for å rekruttere (det vi går ut ifra) er den ville Wildling-flokken, mens Davos forbereder seg på det kommende basketaket. Vi får satse på at liket av Jon Snow ikke tiner helt opp på stuebordet før noen prøver å gjenopplive ham. På tide å få ut fingeren, Melisandre.

HOUSE BOLTON

Rampegutten Ramsay Bolton (Iwan Rheon) holder en følelsesladet elegi for sin avdøde sexpartner Myranda, som ble vippet fra Dreadfort-vollen av Theon, og falt til sin død. She was eleven the first time I saw her. The kennel master’s daughter, she smelled of dog. I wasn’t much older, but everybody was already afraid of me. You certainly were. Miranda wasn’t, though. What could I do to her that those hounds couldn’t? She was fearless, there was nothing she wouldn’t do.

Hun var også en sadistisk psykopat med sans for S/M, akkurat som Ramsay, så ikke rart at de likte å leke sammen. Han sverger en søt hevn mot dem som plukket denne vakre blomsten: Your pain will be paid for a thousand times over. Stakkars Theon allerede har betalt den gjelden mer enn tusen ganger, med veldig høy penis-rente. Etter denne rørende begravelsestalen foreslår Ramsay at de slenger ut liket av Miranda til hundene, som den sentimentale kosegutten han er. It’s good meat, feed it to the hounds.

Pappa Roose Bolton (Michael McElhatton) er stolt av sønnens innsats under basketaket med Stannis, men akter allikevel ikke å la Ramsay hvile på laurbærene. Dette slaget var bare en oppvarming til oppgjøret med Lannister-hæren, og de kommer til å være langt bedre utrustet enn Baratheons utslitte soldater. A reckoning will come; we’ll need The North to face it. The entire North. They won’t back us without Sansa Stark. We no longer have Sansa Stark. You played your games with her. You played your games with the heir to the iron islands, and now they’re both gone. Uten Sansa vil ikke Ramsay kunne produsere en arving, og uten en arving har han ingen nytteverdi. Så pappa er ikke så veldig fornøyd allikevel, og jakten på Sansa er i full gang.

HOUSE STARK

Sansa Stark (Sophie Turner) og Theon «Reek» Greyjoy (Alfie Allen) overlevde heldigvis hoppet fra Dreadfort-vollen uten så mye som en vrikket ankel, så flaks at fortet har høye brøytekanter. De er på vill flukt fra jaktlaget til Ramsay, i kaldt vintervær og tykt snøføre. Et fint tidspunkt for en forfriskende dukkert i elven, før de søker dekning under en trerot med litt øm kroppskontakt.

Theon vil så gjerne gjøre bot for alt de onde han begått, og prøver å lede jaktfølget på villspor mens Sansa sendes i retning nord og Castle Black. Jon’s Lord Commander of Castle Black, he’ll help you. Disse Stark-jentene har sannelig bedriten timing. Theon forteller Boltons menn at Sansa er etterlatt død i snøen, men absolutt ingen tror på ham. Minst av alle blodhundene, som snuser frem Sansa på noen sekunder. I can’t wait to see what part of Ramsay cuts off you this time.

Ta-da, Brienne of Tarth (Gwendoline Christie) og Podrick (Daniel Portman) to the rescue! Soldatene rekker knapt å klynke it’s a bloody woman! før hun sverder ihjel tropplederen. Brienne slås av hesten sin, og får et stygt spark rett i fleisen – men hun klarer å kutte strupen av to soldater. Podrick stikker ihjel den fjerde, mens Theon stikker et sverd i den siste. (Hva skjedde med den sjette soldaten? Stakk han av inn i skogen sammen med blodhundene?). Sansa sverger stotrende Brienne inn som hennes vokter og beskytter. La oss virkelig håpe at det ikke tar resten av sesongen før de kommer frem til Castle Black.

Og la oss samtidig håpe at de ikke blir spist opp av blodhunder på veien. Seriøst. Hvor ble det av dem, egentlig?

HOUSE LANNISTER

Jaime Lannister (Nikolaj Coster-Waldau) seiler sørgmodig tilbake inn i King’s Landing med dårlige nyheter og den døde incest-datteren Myrcella – som ble drept med et forgiftet kyss av Ellaria Sand. Cersei (Lena Headey) har kommet seg litt etter den røffe walk of shame-paraden, og rocker en kledelig Titten Tei-sveis. Vi kan se det lille hjertet hun har igjen briste over synet av den døde datteren. She was good. From her first breath, she was so sweet. I don’t know where she came from. She was nothing like me. No meanness, no jealousy, just good. I thought if I could make something so pure, maybe I’m not a monster.

Cersei har levd hele livet i skyggen av heksa hun møtte som barn, som lovte at hun ville få tre barn som alle ville dø. Et øyeblikk vi så i et sjeldent flashback tilbake i starten av sesong fem. Så datterens død var skjebnebestemt. Jaime har et annet syn på saken. Føkk alt og alle som ikke er dem. De skal ta tilbake alt de har tapt, og alt som kan tas. Med tanke på de økonomiske nedgangstidene i King’s Landing er det trolig en drittide å gå til krig med Dorne, men Cersei har også et par høner å plukke med The Sparrows – så jeg regner med at de fortsatt står først på dagsordenen hennes.

Cersei kom seg i det minste forholdsvis helskinnet fra klørne til de religiøse fanatikerne i The Sparrows, mens svigerdatteren Margaery Tyrell (Nathalie Dormer) er fortsatt innelåst i skjøgecellen for sine synder. Hun blir underholdt med høytlesning fra den gode boken, av spurvenes motsvarighet til en katolsk nonne. Alle spørsmålene Margaery har blir besvart med et surt «Confess!». Hvordan har broren Loras det? «Confess!». Hva er kvadratroten av 144? «Confess!». Hva var navnet på Alfred Hitchcock-filmen med Montgomery Clift? «I Confess!».

Margaery prøver å dra dronning-kortet, men får muggen beskjed om at sinners dont make demands, they make confessions! Jøjje, disse spurvene får den spanske inkvisisjonen til å virke tilbakelent. The High Sparrow (Jonathan Pryce) prøver å gi Margaery en pep-talk, men gir henne ingen nyheter om Loras.

HOUSE MARTELL

Over vannet i Dorne får prins Doran Martell (Alexander Siddig) nyheten om at prinsesse Myrcella er myrdet, og sandslangen Tyene (Rosabell Laurenti Sellers) slår umiddelbart til. Dorans vaktkaptein Areo Hotah blir myrdet rett i ryggen, og Ellaria Sand (Indira Varma) stikker en dolk rett i hjertet på prinsen. Statskupp!

Mens Doran bør ihjel foran sine likegyldige vakter gir hun prinsen noen sannhetsord: Elia Martell raped and murdered, and you did nothing. Oberyn Martell butchered, and you did nothing! You’re not a dornishman, you’re not their prince! Mens Doran sakte dør sverger Ellaria på at ingen svake menn skal få herske i Dorne igjen. De to resterende sandslangene Obara (Keisha Castle-Hughes) og Nym (Jessica Henwick) har på en eller annen måte klar å teleportere seg til Prins Trystanes (Toby Sebastian) båt utenfor King’s Landing – og dreper ham med skitne triks. Nym er litt furten over at søsteren stikker et spyd rett i bakhodet på lilleprinsen før hun rekker å piske ham i hjel. You’re a greedy bitch, you know that?! Og med det er hele Martell-huset kondemnert.

HOUSE TARGARYEN

Tyrion Lannister (Peter Dinklage) kjeder seg litt i sin nye jobb som drage-Danys stedfortreder i Meereen, men har en fin kjemi med Varys (Conleth Hill). De vandrer rundt i gatene forkledd som helt vanlige handelsmenn, men Varys tror ikke at de lurer noen – siden Tyrion fortsatt beveger seg som en formuen mann. You walk as though the paving stones were your personal property. I used to steal from people like you when I was a boy. Tyrion svarer med en kvikk: It’s a good thing you’re not a boy anymore… because you have no cock. Hva han nå egentlig mener med det. Tyrion snakker heller ikke valyrian særlig bra, og klarer på veien å innbille en fattig tigger at han har lyst til å spise babyen hennes. Humor.

Dragedronningens popularitet har dalt betraktelig etter angrepene fra overklasseterroristene i Sons of the Harpy, og sist de så henne flakset Dany sin vei på en flygende drage. Frykten hersker i Meereen, og gatene er folketomme. Varys prøver å lure ut hvem som leder de mystiske Harpy-sønnene: My little birds have already taken wing. Soon they’ll return singing songs of men in gold masks.

Folk løper plutselig panisk rundt i gatene med armene veivende over hodet, og de oppdager raskt hvorfor. Sons of The Harpy har brent ned hele båtflåten til Dany, mens havnen er i fyr og flammer. Noe som er ganske imponerende, med tanke på at båtene tross alt befinner seg i vannet. Kan uansett bli litt vanskelig å seile mot Westeros nå, og alle Unsullied-soldatene får neppe plass på ryggen til Drogon.

I mellomtiden rir Ser Jorah Mormont (Iain Glen) og Daario Naharis (Michiel Huisman) rundt for å finne Dany, mens Jorah sprer vond lukt og Greyscale-pest hvor enn han går. Heldigvis sprer sykdommen seg veldig sakte, så Jorah har trolig noen år på seg før han blir helt forvandlet til en statue. Plenty av tid til å bli bryskt avvist av Dany mange ganger. Han innrømmer at det er litt frustrerende å være dyttet inn i vennesonen, men Daario kan sympatisere med hans romantiske sinnelag.

Jorah har også forbausende bra dybdesyn til å være en mann på godt over femti. Han klarer å finne ringen Dany etterlot seg før hun ble bortført av Dothraki-horden – og det er ikke sannelig verst på et landområde som er på størrelse med Hedmark fylke.

Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) befinner seg et stykke unna, fanget av en nomadehorde på flere tusen dothrakis som vander gjennom slettene. To krigere funderer på om Danys blonde hår skyldes at hun har sett et spøkelse, eller vært for mye ute i solen – og hvorvidt gardinene matcher teppet, så å si. You think she’s got white pussy hair too? You ever been with a girl with white pussy hair? Only when I was fucking your grandma. Ah, de ubehøvlede barbarene, og den røffe språkbruken deres.

Den ene krigeren mistenker at Dany er idiot, men she doesn’t have to be smart to get fucked in the ass. Tipper de vil bli litt lange i maska når de oppdager at Dany skjønner alt de sier, og har en ildsprutende drage til rådighet. Hvor har Drogon gjort av seg, forresten? Han kunne sannelig vært nyttig akkurat nå.

Uansett litt av en bøling, og akkurat den hæren Dany kunne ha trengt til å invadere King’s Landing. Hun føres til deres leder Khal Moro (Joseph Naufahu). Han gir inntrykk av å være mye moro (beklager), og er ikke så ulik hennes avdøde ekstype Khal Drogo. Konene hans foreslår at Dany er en heks, og bør halshugges – noe Khal Moro tar som et tegn på at de føler seg truet av hennes skjønnhet. Alt dette fører til en temmelig artig diskusjon om hva som er det beste i livet.

Barbarene er alle enige om at det å se en vakker kvinne naken for første gang er en av de fem beste tingene i livet, et sted mellom å erobre en by og ta hele befolkningen som slaver, drepe en annen Khal, temme en villhest og å kose seg med en god bok i badekaret etter en lang arbeidsdag.

Alle er litt forbauset over at Dany snakker språket deres flytende og har en veldig kronglete tittel. Som de bare ler hånlig av, mens Khal Moro gjør det klart at han kommer til å ha mye moro med henne i teltet senere. Konene hans mener fortsatt at det er mest hensiktsmessig å hugge av henne hodet. Dany får litt respekt så fort hun forteller at hun er enken til Khal Drogo, og heldigvis for henne er det strengt forbudt å ligge med en annen Khals enke.

Den dårlige nyheten er at de akter å dumpe henne i Dosh khaleen-tempelet i Vaes Dothrak (prøv å si det fort fem ganger etter hverandre), der Dany forventes å leve resten av livet sammen med enkene etter de andre avdøde Khal-ene. Sist gang Dany var der ble hun tvunget til å spise et rått hestehjerte, så hun kan styre seg litt over tanken. Høres ikke særlig moro ut.

Og der er vår favoritt Arya Stark (Maisie Williams), som blind tigger på gata i Braavos. Hun har endelig lykkes med å bli «ingen», men dette er bare en del av den beinharde treningen til de fjesløse. Snart dukker The Waife (Faye Marsay) opp, for å gi henne en rask Daredevil-opplæring med stokk. Stakkars Arya trenger mer øvelse før hun blir en ny Matt Murdock, og får utdelt mye juling mens hun veiver hjelpeløst rundt i blinde. På tide å lære seg litt ekkolokalisering. Treningen fortsetter i morgen, samme tid på samme sted. Husk plaster.

Så er vi tilbake i Castle Black, der Alliser Throne har økt sikkerheten betraktelig mens han prøver å overtale Davos om å slippe våpnene og utlevere liket av Jon Snow. I bytte lover han full amnesti, en hest, mat og Den røde heksa som en ekstra bonus. Hvis Davos slår til med det samme skal han få denne praktiske oppvaskkosten uten ekstra kostnad. Davos takker høflig for tilbudet, og lover at de han tenke nøye igjennom saken. Sikkert i håp om at de ville wildlingene ankommer før Throne mister tålmodigheten, sparker inn døra og slakter dem alle.

Davos mistenker at Melisandre kan være en ressurs, men hun er fortsatt fraværende. Travelt opptatt med å stirre på de velformede puppene sine foran et heller dårlig speil i det beskjedne gjesterommet sitt. Heksa ser sliten og trist ut, men kroppen er fortsatt spretten nok.

I alle fall helt til hun forvandles til badekardamen fra rom 237 og blir rundt tre hundre og sytti år eldre på noen sekunder. Jøjje!

Og så var det slutt! Ikke den mest hendelsesrike «GoT»-episoden vi har sett, men hjulene er i bevegelse. Ingen store avsløringer, svar eller overraskelser her, rent bortsett fra Melisandres forvandling. Vi får håpe at hun ikke har lagt seg ned for å dø, og bare er midt oppe i en midlertidig troskrise. Melisandre har åpenbart vært i hekse-gamet veldig lenge, og har sikkert opplevd mye rart – så det er påfallende at hun først mistet troen og livsgnisten nå. Hun er tross alt Jon Snows eneste håp til å bli gjenopplivet, men mindre Thoros of Myr plutselig tropper opp i Castle Black.

STERKESTE ØYEBLIKK: Trolig øyeblikket der Melisandre viser sitt sanne ansikt, og kropp.

BESTE REPLIKK: Jaime trøster søsteren sin: Fuck prophecy, fuck fate, fuck everyone who isn’t us! We’re the only ones who matter. The only ones in this world. Everything they’ve taken from us we’re going to take back, and more. We’re going to take everything there is.

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Ikke så mye som litt Hivju denne gangen.

FERSKE FOLK: Moroklumpen Khal Moro (Joseph Naufahu), og hans morsomme Dothraki-horde. Ja, jeg kommer til å more meg med navnet hans frem til den bitre slutten.

R.I.P: Prins Doran Martell, sønnen Trystane og vaktkaptein Areo Hotah. Samt et assortert utvalg av Bolton-soldater vi ikke bryr oss et døyt om.

MISSING IN ACTION: Loras Tyrell sitter fortsatt innelåst et sted hos de homofobiske spurvene. Samwell befinner seg forhåpentligvis et sted i Oldtown og studerer gamle skrifter, mens Gilly blar i en bildebok hun holder opp-ned. Petyr «Littlefinger» Baelish vokser skjegget og pønsker på muffens. Bronn har sikkert kommet seg trygt i land, og venter på besøk av Tyene Sand. Etter å ha vært fraværende den siste sesongen får vi gå ut ifra at Bran Stark snart dukker opp igjen en halvmeter høyere, sammen med Hodor og Den treøyde ravnen. Tormund Giantsbane er forhåpentligvis på vei tilbake til Castle Black sammen med wildingene – mens Grey Worm leker doktorleken med en lettere skuffet Missandei.

SEX: Melisandre viser frem sukkertoppene sine og baken foran speilet, før hun vasker av seg den magiske sminken og viser alderen.

GØRR: Et par Bolton-soldater blir strupekuttet, Prins Doran blør sakte i hjel, mens Trystane Martell får et spyd stukket gjennom bakhodet og rett ut gjennom nesen.

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

Her er en gjennomgang av Melisandres aldringsprosess, og en forklaring på hvordan hun holder seg ung.

Blodet som former seg rundt liket av Jon Snow ser litt som en drage, noe som muligens er et tegn på at han var en del av Targaryen-slektstreet. Hmm.

En gjennomgang av spesialeffektene i sesongen: