Dokumentaren om de norske pornomiljøvernerne i Fuck for Forest er nettopp vist under nylig avsluttede Rotterdam Film Festival, der den fikk en god mottakelse (sjekk for eksempel denne anmeldelsen i Screen International).

Filmen er regissert av Michał Marczak, har vunnet priser i hjemlandet Polen, og skal ut i flere land i Europa etter hvert – blant annet i England.

Nå viser det seg imidlertid at hovedpersonene selv er til dels misfornøyde med hvordan de framstilles i filmen.

– De tok seg kanskje litt for mye frihet til å manipulere hvordan historien utviklet seg, skriver Leona Johansson og Tommy Hol Ellingsen, som ble norgesberømte med sitt stunt under Quart-festivalen i 2004, i en e-post til Comoyo Filter.

Dokumentaren er en historie om Danny, en ung og idealistisk nordmann i Berlin, som søker etter likesinnede.

Han kommer etter hvert i kontakt med Leona Johansson og Tommy Hol Ellingsen i Fuck for Forest, og blir med i deres kamp for fri seksualitet og bevaring av regnskogen.

– Filmen viser mange situasjoner som er autentiske for prosjektet og livsstilen til de som er involvert, men har også til en viss grad tatt seg «kunstneriske» friheter til å vinkle historien slik filmskaperne ville at ting skulle se ut. Det er rart å se deler av filmen vinklet på en måte vi ikke føler oss hjemme i, skriver de to.

Dokumentaren tar en dramatisk vending når filmskaperne følger FFF-gjengen til en gruppe witotoindianere i Peru. Nordmennene vil forsøke å kjøpe et landstykke for 420 000 euro, som de vil gi tilbake til urfolket som har bodd på området i generasjoner. Dette for å unngå at jorda faller i hendene på multinasjonale selskaper.

Men hva som møter dem er ikke helt i tråd med nordmennenes forventninger. Tvert imot er urfolket veldig bevisst på både fordelene og ulempene ved vestlig livsstil. Ifølge forhåndsomtalen ender det hele med at Fuck for Forest-gjengen blir jaget bort, og gruppa går i oppløsning.

Det er særlig denne sekvensen som Johansson og Hol Ellingsen reagerer på. De mener det var filmskapernes idé å reise til Peru (og ikke til for eksempel Brasil, der FFF har pågående prosjekter), og at de stolte på at regissøren hadde gjort nødvendig research.

– Konklusjonen i filmen blir at «indianerne» (egentlig bøndene) kanskje ikke vil ha hjelp av dumme folk som Fuck for Forest. (…) Dokumentarteamet valgte å kun vise skuffelsen og brudd på kommunikasjon. Det som er synd er at det ikke vises at det også er stammefolk som ville dø for jungelen og sin naturorienterte kultur. Filmskaperne satte oss i kontakt med mennesker som var mer interessert i å klage enn å finne positive løsninger om å jobbe sammen. Vi mener dette er litt for simpelt og spekulativt og gir lite kredit til alle de som faktisk er i livsfare fordi de prøver å beskytte jungelen og livsstilen sin. Filmskaperne tror de vet mye, men har aldri arbeidet med miljøspørsmål. Vi har litt mer erfaring, og ville ikke ha satt oss selv i denne situasjonen uten filmskapernes oppfordring, skriver Fuck for Forest i e-posten.

Regissør Michał Marczak.

De to avviser at Fuck for Forest har gått i oppløsning og hevder gruppa er mer aktive enn noen gang. Samtidig stikker ikke misnøyen med filmen dypere enn at de fremdeles har kontakt med regissøren.

– Vi er glade om FFF vil nå flere mennesker og skape noen gode og morsomme diskusjoner. Vi er alltid klare for litt storm. Uten storm er det ingen natur, skriver de.

Rett før jul hadde «Fuck for Forest» for øvrig ikke fått noen norsk distributør, men i mars skal den ut i England via Dogwoof Global. I den forbindelse har designeren Sam Ashby laget følgende «Where is Waldo?»-inspirerte poster: