Det statlige filmfondet tilgodeses med 505,3 millioner kronerstatsbudsjettet for 2018. Fondet er i år på 494,6 millioner, og øker ikke mer enn budsjettet ellers.

Dermed vil mengden film, tv-drama, dokumentarer og spill som lages i Norge med statlig støtte ligge omtrent på samme nivå som i år. Det mener bransjen er for dårlig, ikke minst siden det var en reell nedgang i filmfondet i fjor. Og siden tv, film og spill er blant kulturnæringene som har størst innslag av privat finansiering ved siden av den offentlige.

– Tre voksende bransjer med sterk øking i privat penger skal kjempe om de samme midlene. Statsbudsjettet bremser veksten til dem som har gjennomført den endringen kulturministeren ønsker seg: Større grad av private penger, sier leder Torbjørn Urfjell, leder i Virke Produsentforeningen, til Filter Film og TV.

Han mener dette i praksis vil bety færre kommersielle, norske filmer som «Bølgen», «Kongens nei» og «Askeladden».

«Mer framtidsrettet»

Kulturminister Linda Helleland (H) skriver i en epost til Filter Film og TV at departementet har «fokus ut over nivået på den offentlige filmstøtte».

«Vi jobber aktivt med hvordan et medfinansieringsansvar kan gjennomføres. Vi har blant annet bestilt en utredning om pengestrømmene i verdikjedene», skriver hun.

Helleland viser til at sammen utgjør forskjellige filmformål over 800 millioner kroner. Da er blant annet driftsutgifter, regionale filmformål og utgifter til internasjonale film- og medieavtaler regnet med. 

«Dette er ledd i vår nye filmpolitikk som vi la fram i 2015. Den viktigste satsingen framover er å bidra til en bærekraftig filmbransje. NFI har fått større fullmakter, inkludert ansvaret for fordeling av fondsmidlene på ulike ordninger på filmfeltet. Tilskuddsordningene er gjort mer framtidsrettet, samtidig som det er lagt opp til et enklere og mer fleksibelt regelverk», skriver kulturministeren.

Ikke penger til storfilmfond

På et totalt forslaget til kulturbudsjett på vel 13,9 milliarder kroner, 300 millioner kroner mer enn saldert budsjett for 2017, er det heller ikke satt av penger til et nytt, nordisk storfilmfond, som Helleland tidligere har flagget at hun ønsker seg.

«Dette er et forslag vi ser positivt på, og som det vil være aktuelt å se nærmere på som en del av en større filmpolitisk diskusjon i møtet i Nordisk ministerråd i november», skriver hun.

Også insentivordningen blir liggende omtrent på nivå med fjoråret. 57 millioner skal neste år brukes på utenlandske filmproduksjoner som ønsker å gjøre opptak i Norge.

Ifølge Helleland viser en evaluering av produksjonene som fikk tilskudd under ordningen i 2016 hadde et forbruk på 198 millioner kroner i Norge, sysselsatte 142 årsverk, og la igjen 33 mill. kroner i skatteinntekter.

Klart mest av dette står storproduksjonen «Snømannen» for. Den har som kjent norgespremiere denne helga, og har blitt slaktet av de fleste kritikerne – både i Norge og utlandet.

På spørsmål om Helleland frykter at kritikerslakten går ut over besøket på filmen, og dermed reduserer PR-effekten av bilder fra Oslo, Tinnsjøen, Bergen og Atlanterhavsveien, og om kritikerslakten legger en demper på lysten til å støtte nye, internasjonale produksjoner i Norge, svarer hun at «poenget med ordningen er positive ringvirkninger for norsk filmbransje og lokalt næringsliv» og «god Norges-reklame er en bieffekt av filminsentivordningen».