5. The Archies i «The Archie Show»

Archie var vel ikke spesielt kul hverken som tegneserie eller tv-serie. Som popstjerne hadde den tegnede rødtoppen imidlertid en hel del talent. The Archies, bandet han startet med sine high school-kompiser, slapp i 1969 singelen «Sugar Sugar», skrevet av Jeff Barry. Søtere pop må man lete lenge etter.

4. Hedwig and The Angry Inch i «Hedwig and The Angry Inch»

Etter å ha emigrert fra Øst-Tyskland til USA, gjennomgått en mislykket kjønnsoperasjon, blitt forlatt av sin mann og dumpet av kjæresten, er Hedwig bedrøvet. Sammen med fire koreanskamerikanske arméfruer starter hun bandet The Angry Inch (oppkalt etter den udugelige kulen som er igjen mellom beina hennes). Gruppen opptrer på deprimerende cafeer og på bunnen av sin misère synger den stakkars transen en ballade som gjør vannfast mascara til en absolutt nødvendighet.

3. Faith +1 i «South Park»

Aretha Franklin, Elvis Presley og Al Green har alle gjort vakker gospel. Men spørsmålet er om noen har tatt kjærligheten til Jesus så langt som Eric Cartman. Cartman starter det kristne rockebandet Faith +1 (med seg selv på piano og sang, vennene Butters og Token på trommer og bass) og bytter ut ordene «baby» og «darling» mot «Jesus» i vanlige poplåter. Resultatet blir erotisk ladde hyllester til Kristus som «Touch me Jesus» og «I Found Jesus (with someone else)».

 

2. Tyrone Green and His Reggae Band i «Saturday Night Live»

Den lokale krigsveteranforeningen har sitt årlige veldedighetsball, og underholdningen består som vanlig av stepdans og tradjazz. For å lokke et yngre publikum har man imidlertid også booket et reggaeband, men trioen faller ikke i smak hos alle. Selv om Tyrone Green and His Reggae Band ikke helt overgår The Wailers, er «Kill the White People» en udødelig klassiker.

1. Ellen Aim and The Attackers i «Streets of Fire»

Den bombastiske produsenten Jim Steinman har skrevet Bonnie Tylers «Total Eclipse of the Heart», Meat Loafs «Bat out of Hell», og flere andre av rockehistoriens mest pompøse hits. I 1983 bidro han med to låter til Walter Hills neonsprakende storbysaga «Streets of Fire» – og skapte samtidig uovertruffen cineastisk rockemagi. Diane Lane spiller divaen Ellen Aim som leder det femtitallsstylede bandet The Attackers. Hun gjør en blendende framføring – og synger så guddommelig – at Willem Defoes kjærighetskranke biker ikke kan gjøre annet enn å stjele henne.

 

…Og hvilke band burde aldri fått forlate øvingslokalet?

5. Wyld Stallyons i «Bill og Ted drar til helvete»

De kan spille luftgitar. Men når de får tak i ordentlige instrumenter framfører Bill og Ted den suppete Kiss-balladen «God Gave Rock’n’roll To You II».

4. Steel Dragon i «Rockstar»

Horribel miks av grunge og dustemetal. Ikke så rart at Judas Priest benekter at denne fan-blir-ny-sanger-i-sitt-favorittband-historien har noe som helst å gjøre med hvordan de selv vervet Ripper Owens fra et hyllestband.

3. Solid Gold i «Blood Tracks»

Easy Action var et stilskapende svensk sleaze metal-band. Men ikke engang deres trange lærbukser kunne hjelpe Mats Helge Olssons bunnløst fæle slasherfilm om kannibaler i Funäsdalen.

2. Barn i «G»

Den aspirerende rockestjernen Sebastian får sjansen til å bli medlem i det udødelige åttitallsbandet Reeperbahn, eller Nürnberg 47, som de heter her. Likevel velger han å spille med sine kompiser i gruppen Barn, en funkpoppende gjeng som suger nesten like hardt som Staffan Hildebrands film.

1. Wolfgang Von Colt i «Rock of Ages»

Etter å ha sett «Rock of Ages» vurderte gitaristen i Crucified Barbara å aldri høre på rock igjen. Det gjorde jeg også. Derfor våget jeg heller ikke å google fram noe klipp fra filmen.